Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Nyhet

Store fylkesvise forskjeller i ADHD-diagnose

En ny rapport fra Folkehelseinstituttet viser at andelen barn og voksne med ADHD er nesten tre ganger høyere i de fylkene som topper statistikken, sammenlignet med fylkene som ligger lavest.

Barn ved pult
Foto: Folkehelseinstituttet/ADHD-studien

– Dette skyldes nok ikke reelle forskjeller i forekomst mellom fylkene, men at henvisningspraksis og grunnlaget for å stille diagnoser varierer i spesialisthelsetjenesten, sier avdelingsdirektør Heidi Aase ved Folkehelseinstituttet.

Sammen med forskningskolleger ved Folkehelseinstituttet har Aase utarbeidet en statusrapport om ADHD i Norge.

– Målet vårt har vært å gi en oversikt over hvor mange som har ADHD i Norge i dag, hvor mange som har tilleggsdiagnoser og hvor mange som får medikamentell behandling, sier Aase.

Forekomst

I løpet av seksårsperioden 2008-2013 var 4,3 prosent av guttene og 1,7 prosent av jentene i alderen 6 til 17 år registrert med en ADHD-diagnose i Norsk pasientregister minst én gang. Tilsvarende hadde 3 prosent av mennene og 2,2 prosent av kvinnene i alderen 18 til 27 år en ADHD-diagnose.

Forskerne har benyttet data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen for å se på stabilitet av symptomer fra førskolealder til tidlig skolealder.

– Symptomer på ADHD i førskolealder endrer seg mye fram til skolealder. Dette gjør det vanskelig å forutsi om små barn med symptomer på ADHD senere vil utvikle ADHD, sier Aase.

Resultatene viste at treåringer med høye skårer for ADHD-symptomer har økt sannsynlighet for å ha høye skårer også når de er åtte år gamle.

– Det er likevel stor variasjon, og det er derfor vanskelig å si noe om utviklingen hos et enkelt barn, påpeker Aase.

Ut fra disse tallene ser det ut som forekomsten av ADHD i Norge i gjennomsnitt ligger lavere enn forekomsten i for eksempel USA.

– Dette kan skyldes at Norge faktisk har færre tilfeller av ADHD, med det kan også bero på at det europeiske systemet setter strengere grenser for diagnosen enn det amerikanske. Det er også slik at ikke alle barn med ADHD fanges opp av spesialisthelsetjenesten, sier Aase.

I alle aldersgrupper var det betydelige fylkesvise forskjeller i hvor stor andel av befolkningen som var registrert med en ADHD-diagnose i Norsk pasientregister.

– Dette kan tyde på at fagmiljøene i spesialisthelsetjenesten rundt om i landet har ulik praksis når det gjelder utredning og diagnostisering, sier Aase.

Hun viser til at Helsedirektoratet har utarbeidet faglig retningslinje for diagnostisering og behandling av ADHD.

– Vi vet ikke om man i noen fylker stiller for mange diagnoser, eller om man i andre fylker ikke fanger opp alle som skulle hatt diagnosen. Felles praksis på dette området vil gi et mer enhetlig tilbud for denne pasientgruppen uavhengig av hvor du bor i landet, og også bedre tall på forekomst, påpeker Aase.

Tilleggsdiagnoser

Cirka ett av tre barn og unge (6-17 år) med ADHD var også registrert med andre psykiatriske diagnoser i Norsk pasientregister. Språkforstyrrelser og andre utviklingsforstyrrelser var registrert hos cirka 25 prosent i denne gruppen.

Blant unge voksne (18-27 år) var de fleste psykiske lidelser, inkludert alle typer ruslidelser, vanligere enn blant unge voksne i befolkningen for øvrig.

– Tallene må tolkes med en viss varsomhet. Det er ikke alltid tilleggsdiagnoser fanges opp i spesialisthelsesystemet. Vi mener likevel at vi med høy grad av sikkerhet kan si at psykiatriske tilleggsdiagnoser er vanligere både hos voksne og barn med ADHD enn ellers i befolkningen. Dette har også vært vist i mange internasjonale undersøkelser, sier Aase.

Medikamentell behandling

Den vanligste behandlingen for ADHD er medisinering med sentralstimulerende legemidler.

Reseptregisteret gir god oversikt over hvor mange som får utlevert sentralstimulerende legemidler fra apotek, som for eksempel Ritalin og Concerta.

– Vi vet selvsagt ikke hvor mange som tar medisinene, men andre studier viser at samsvaret mellom utlevering og faktisk bruk av legemidler mot kroniske sykdommer er god, påpeker Aase.

I 2014 fikk 3 prosent av guttene og 1,2 prosent av jentene i aldersgruppen 6 til 17 år utlevert et sentralstimulerende legemiddel minst en gang i løpet av året. Tilsvarende var 0,9 prosent for menn og 0,9 prosent for kvinner i aldersgruppen 18 til 44 år.

–Medikamentell behandling av ADHD har vært mye omdiskutert både i media og blant fagfolk de siste årene. Vi håper denne rapporten kan bidra til bedre oversikt over forekomst og medikamentell behandling, samtidig som vi ikke har sett på langtidseffekter av bruken av sentralstimulerende legemidler, sier Aase.

Datakilder

Analysene i rapporten er basert på tre datakilder: Norsk pasientregister (NPR), Reseptregisteret og Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa).

NPR er et landsdekkende register for alle diagnoser gitt i spesialisthelsetjenesten, og inneholder data fra 2008 og framover.

Reseptregisteret er et landsdekkende helseregister og inneholder informasjon om alle reseptbelagte legemidler som er utlevert ved norske apotek. Registeret har data fra 2004.

MoBa er en av verdens største helseundersøkelser og drives av Folkehelseinstituttet. MoBa inneholder helsedata fra over 114 000 barn og unge, 95 000 mødre og 75 000 fedre. Familiene følges opp med blant annet spørsmål som skal fange opp symptomer på ADHD i førskolealder.

Relaterte saker