Hopp til innhold

Forskningsfunn

Vil blokkere heroinrus med immunterapi

Publisert Oppdatert

vaksine heroin.jpg

Bruk av immunterapi kan få en plass i framtidig behandling av rusmiddelavhengige. En ny eksperimentell studie fra Folkehelseinstituttet viser at tilførsel av et spesifikt antistoff kan redusere effektene av heroin.


Forskere ved Folkehelseinstituttet har undersøkt om et monoklonalt antistoff kan blokkere heroins ruseffekter. Det er kjent at heroin har liten ruseffekt, men når heroin brytes ned i kroppen dannes flere omdannelsesprodukter, og det er disse som gir rus.

- Å designe en vaksine mot heroin har blitt ansett som spesielt utfordrende siden heroin omdannes svært raskt til flere rusgivende stoffer, sier forsker Inger Lise Bogen ved Avdeling for rusmiddelforskning og metodeutvikling.

Tidligere studier utført i forskningsgruppen har antydet at omdannelsesproduktet 6-MAM (6-monoacetylmorfin) forårsaker den raske og intense heroinrusen. Videre fant forskerne at omdannelsen fra heroin til 6-MAM hovedsakelig skjer i blodbanen, før stoffet entrer hjernen. Med dette som bakgrunn ønsket forskerne å undersøke om en antistoff-binding av 6-MAM kunne forhindre heroins ruseffekter.

Immunterapi mot rusmidler

Blokkering av heroineffekter ved hjelp av immunterapi ble undersøkt allerede på 1970-tallet, men ble lagt til side da metadon og buprenorfin kom på markedet. De siste årene har interessen for rusmiddelvaksiner økt, blant annet som følge av økende bekymring for mulige uheldige effekter av dagens substitusjonsbehandling. Til nå har det blitt gjort forsøk på å lage rusmiddelvaksiner mot heroin, morfin, kokain, metamfetamin, nikotin og oksykodon – av disse har vaksiner mot kokain og nikotin blitt utprøvd på mennesker.

Rusmiddelvaksiner deles inn i passive vaksiner (tilførsel av laboratorieprodusert antistoff) og aktive vaksiner (setter i gang kroppens eget immunforsvar til å produsere antistoff). Antistoffene sirkulerer i blodet og binder seg til det aktuelle rusmiddel etter inntak. Når rusmidlet er bundet til antistoff vil det på grunn av antistoffets størrelse ikke kunne passere blod-hjerne-barrieren, og slik forhindres rusmidlet å nå hjernen og utøve sin effekt. Med tilstrekkelig mengde antistoff i blodet kan man altså «nøytralisere» effektene av et inntatt rusmiddel. Det er også vist at antistoff gitt etter inntak av et rusmiddel kan redusere fare for overdosedødsfall.

Resultater

I studier med forsøksdyr lyktes forskerne å bekrefte en tydelig sammenheng mellom mengde tilført 6-MAM-antistoff, hemmet overgang av 6-MAM til hjernen og redusert heroinrus.

- Vår studie viser at et antistoff mot 6-MAM effektivt blokkerer akutt heroinrus, og at passiv immunisering mot rusmidler er mulig, sier forsker Jannike Mørch Andersen.
Andersen hevder studien bekrefter at det er 6-MAM som er ansvarlig for heroins akutte ruseffekter, og at framtidige vaksiner mot heroin må rettes mot 6-MAM.

Framtidens behandlingsmetode?

Bruk av immunterapi kan få en plass i framtidig behandling av rusmiddelavhengige. Dette vil være spesielt aktuelt som tilleggsbehandling hos spesielle pasientgrupper, som for eksempel gravide rusmisbrukere og i sårbare perioder etter avrusning, hvor faren for tilbakefall er stor.

- Rusmiddelvaksiner vil ikke være en enkel løsning for å behandle rusmisbruk, men kan bli et nyttig supplement til allerede eksisterende behandling, sier Bogen.

Resultater fra eksperimentelle studier i forsøksdyr er lovende, men omfattende forskning og utvikling er nødvendig før man kan vurdere effekten av slike rusmiddelvaksiner hos mennesker.

Referanse:

Inger Lise Bogen, Fernando Boix, Elisabeth Nerem, Jørg Mørland og Jannike Mørch Andersen. Journal of Pharmacology and Experimental Therapeutics 2014 Jun;349(3):568-576.