Hopp til innhold

Forskningsfunn

Ulikheter i dødelighet flater ut for menn

Publisert Oppdatert

Resultatene i en studie fra Folkehelseinstituttet viser at ulikheter i totaldødelighet mellom utdanningsgrupper, for første gang siden 1960-tallet, har begynt å flate ut for menn under 75 år. For kvinner i samme aldersgruppe øker denne ulikheten fortsatt.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Resultatene i en studie fra Folkehelseinstituttet viser at ulikheter i totaldødelighet mellom utdanningsgrupper, for første gang siden 1960-tallet, har begynt å flate ut for menn under 75 år. For kvinner i samme aldersgruppe øker denne ulikheten fortsatt.


Studien inkluderer alle i Norge i perioden 1961–2010 i alderen 45–74 år, og inkluderer mer enn 700 000 dødsfall. Dette er en av de største studiene i sitt slag.

Røyking - en viktig faktor til forskjeller

Årsaken til at ulikhetene har begynt å flate ut for menn er en betydelig nedgang i ulikheter i dødelighet av hjerte- og karsykdommer etter årtusenskiftet. For lungekreft og kols er det imidlertid fortsatt en bekymringsfull økning i forskjellene mellom menn på bunn og topp i utdanningshierarkiet.

Den positive utviklingen i minkende forskjeller i hjerte- og kardødeligheten ser vi også hos kvinner, men her er økningen i forskjellene i lungekreft- og kolsdødeligheten enda mer uttrykt, noe som fører til fortsatt økning i totale dødelighetsforskjeller hos kvinner også etter årtusenskiftet.

Forskerne har ikke undersøkt livsstil og helseatferd, men de ser indirekte at det er røyking som står bak mange av forskjellene de siste tiårene, fordi lungekreft og kols er tett knyttet til røyking.
– Det ser ut til at røyking er en spesielt viktig faktor for de til dels store dødelighetsforskjellene vi har i Norge, sier Bjørn Heine Strand, seniorforsker på Folkehelseinstituttet.

Ønsker å redusere helseforskjellene

– Det er viktig å følge med på helseforskjellene i samfunnet fordi det er et uttrykt ønske i Norge om å redusere disse unødvendige og urettferdige forskjellene, sier Strand.

Ved å undersøke helseforskjeller brutt ned på dødsårsaker, er det mulig å få innsikt i hvilke faktorer som kan tenkes å ligge bak se synlige mønstrene.

Ulikhetene flater ut etter millennium

Forskerne har gjort denne studien ved å koble tall fra Dødsårsaksregisteret i perioden 1961–2010 med Nasjonal utdanningsbase. De har sett på forskjeller i dødelighet mellom utdanningsgrupper, og benyttet metoder som tar høyde for at flere og flere tar høyere utdanning over perioden de har undersøkt.

Forskerne gjorde en lignende studie i 2010, men da med tall fram til år 2000. I denne studien har forskerne tatt med enda et tiår, og på disse ti årene har utviklingstrenden endret seg (se figur 1).

Studien er i samsvar med nyere internasjonal forskning på ulikheter i Europa, som peker på at røyking er spesielt viktig for dødelighetsforskjellene mellom utdanningsgrupper i Norge.

dødelighetsforskjeller.jpg

 Figur 1: Ulikheter i totaldødelighet mellom utdanningsgrupper, menn og kvinner, i alderen 45–74 år, i Norge, over fem tiår (1961–2010). Copyright figur: BMC Public Health

Figurforklaring på norsk
Den totale høyden på grafene representerer absolutt ulikhet i totaldødelighet per 100 000 personer per år. Dette utgjør summen av ulikhetene for de forskjellige årsakene; f.eks. i perioden 2000–2010 for menn er summen for forskjellene 264+20+61+119+357+71+145=1037 døde per 100 000 personer per år. Dette kan tolkes som at dersom man følger 100 000 personer med lav utdanning og 100 000 med høy utdanning i ett år vil det dø 1037 flere i gruppen med lav utdanning enn blant gruppen med høy utdanning. Videre vil hjerte- og kar-relatert dødelighet stå for 357 av disse 1037 dødsfallene – altså står hjerte- og kardødelighet for 34 prosent av forskjellene i totaldødelighet blant menn på 2000-tallet.

Forklaring til dødsårsaker, nummerert fra 1–7 i figuren

1. Lungekreft
2. Kols
3. Hjerte- og karsykdom
4. Andre krefttyper
5. Ulykker
6. Selvmord
7. Andre årsaker