Hopp til innhold

Forskningsfunn

Stor geografisk variasjon i forekomst av autisme og ADHD

Publisert Oppdatert

Forekomsten av autismespekterforstyrrelser og ADHD varierer betydelig mellom fylkene i Norge, viser en studie fra Folkehelseinstituttet. Variasjonene skyldes sannsynligvis ulik diagnostisk praksis, mener forskerne bak studien.

leker
Colourbox.com

Forekomsten av autismespekterforstyrrelser og ADHD varierer betydelig mellom fylkene i Norge, viser en studie fra Folkehelseinstituttet. Variasjonene skyldes sannsynligvis ulik diagnostisk praksis, mener forskerne bak studien.


Studien presenterer en oversikt over forekomst av autismespekterforstyrrelser, AD/HD, epilepsi og cerebral parese hos barn i Norge og en sammenligning av forekomsten på tvers av fylker og institusjoner. Slike oversikter har ikke vært publisert tidligere i Norge.

 Forekomsten varierer betydelig mellom fylkene:

  • Fra 0,3 prosent til 1,5 prosent for autismespekterforstyrrelser.
  • Fra 1,1 prosent til 3,5 prosent for AD/HD.
  • For epilepsi og cerebral parese er det liten variasjon mellom fylkene.

- Det er av stor interesse for fagfeltet å få mer kunnskap om hva de regionale forskjellene skyldes. Slik tallene nå fremstår, kan det settes spørsmålstegn ved om disse barna får et enhetlig og likeverdig helsetilbud, sier Pål Surén, doktorgradsstipendiat ved Folkehelseinstituttet.

For mange behandlingsinstitusjoner

For epilepsi og cerebral parese er de geografiske forskjellene i forekomst relativt små. Sannsynligvis skyldes dette først og fremst at det er mindre rom for skjønn i diagnostikken, men Surén og hans medforfattere vil likevel ikke utelukke den potensielle betydningen av at det diagnostiske ansvaret er samlet på betydelig færre institusjoner enn diagnostikken av autismespekterforstyrrelser og AD/HD.

Diagnostikk og behandling av de fire tilstandene er spredt på 29 somatiske sykehus og 102 barne- og ungdomspsykiatriske enheter. Mange av enhetene behandler et lavt antall pasienter med de ulike tilstandene hvert år.

Skarpt skille mellom medisin og psykiatri

Forskerne bak studien stiller spørsmål om det er hensiktsmessig å spre behandlingstilbudet for autismespekterforstyrrelser og AD/HD på et så høyt antall institusjoner. Videre spør de om det er gunstig at barnemedisinen og barne- og ungdomspsykiatrien i så stor grad er geografisk og fysisk adskilt i Norge. Det er omfattende overlapp mellom somatiske og psykiatriske tilstander hos barn, og de fleste psykiatriske lidelser har nevrobiologisk basis.

- Det skarpe skillet mellom barnemedisin og barne- og ungdomspsykiatri på disse behandlingsområdene virker både kunstig og utdatert, mener Pål Surén. 

Resultater fra studien viser følgende forekomst for aldersgruppen 6-12 år på landsbasis:

  • 0,6 prosent for autismespekterforstyrrelser
  • 2,0 prosent for AD/HD
  • 0,9 prosent for epilepsi
  • 0,3 prosent for cerebral parese
  • Totalt er 5,0 prosent av alle tolvåringer i Norge er registrert med én eller flere av disse diagnosene.

Datamaterialet i studien kommer fra Norsk pasientregister (NPR), og inkluderer barn i alderen 0-12 år med disse fire diagnosene.

Studien presenteres i en artikkel og lederartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening: