Hopp til innhold

Forskningsfunn

Ekstrem svangerskapskvalme og barnets helse

Publisert Oppdatert

Barn født av kvinner med ekstrem svangerskapskvalme hadde ikke økt risiko for lav fødselsvekt og heller ikke økt risiko for tidlig fødsel. Det viser resultater i to store studier fra Folkehelseinstituttet.

Syk gravid kvinne
Foto: Colourbox.com

Barn født av kvinner med ekstrem svangerskapskvalme hadde ikke økt risiko for lav fødselsvekt og heller ikke økt risiko for tidlig fødsel. Det viser resultater i to store studier fra Folkehelseinstituttet.


Resultater fra studien basert på data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) viste at barn av mødre med ekstrem svangerskapskvalme (hyperemesis gravidarum) i gjennomsnitt ble født en dag tidligere enn barn av mødre uten hyperemesis. Der var ingen forskjell i fødselsvekt. Studien med utgangspunkt i Medisinsk fødselsregister (MFR) viste tilsvarende funn. I tillegg viste MFR-studien at barn av mødre med hyperemesis hadde en 20 prosent reduksjon av risikoen for tidlig fødsel før 34. svangerskapsuke og en fem prosent reduksjon i risikoen for å føde et «stort barn for alderen».

Omfattende registerstudier

Studien til Vikanes og hennes forskergruppe er basert på MoBa, som inkluderer cirka 100 000 svangerskap i perioden 1998 til 2008. Fra et utvalg av 71 468 kvinner hadde 814 (1,1 %) kvinner hyperemesis, hvor alle hadde alvorlige symptomer og av den grunn ble innlagt på sykehus. MoBa inneholder mye tilleggsinformasjon som er nyttig å bruke i analyser for å finne mulige sammenhenger. I MoBa var det ingen mødre med hyperemesis som hadde barn som døde perinatalt, det vil si dødsfall like før, under eller like etter fødselen.

Studien til Vandraas og hennes forskergruppe er basert på MFR med data fra 1967 til 2009 og inkluderer mer enn 2,2 millioner svangerskap, hvorav 20 004 hyperemesis-tilfeller. Dette er den største studien som noensinne er gjort på konsekvensene av hyperemesis. Her fant forskerne en økt risiko på nesten 30 prosent for perinatal død, men ikke i tilleggsanalyser for årene 1999-2009. Forskerne kunne ikke finne ikke årsaker til dette. I Norge er risiko for perinatal død uansett årsak svært lav.

Forskerne Åse Vikanes og Kathrine Flørenes Vandraas på Folkehelseinstituttet håper at disse studiene kan stimulere til videre forskning på området - spesielt knyttet til risiko for perinatal død. Det er per i dag svært få studier som viser sammenheng mellom hyperemesis og perinatal død.

Alvorlig og belastende tilstand

Hyperemesis er den vanligste innleggelsesårsaken blant gravide i første halvdel av svangerskapet. Gravide som rammes kan bli svært syke, og belastningen er stor både for mor og resten av familien. Siste dødsfall grunnet hyperemesis i Norge var så sent som i 2004. Det er fremdeles et åpenbart behov for mer kunnskap knyttet både til årsaksforståelse og behandling av hyperemesis.

Begrenset og sprikende kunnskap

Kunnskapen om konsekvensene av hyperemesis er begrenset, og forskningsresultatene som tidligere er presentert har vært sprikende. En systematisk gjennomgang av 24 studier på konsekvenser av hyperemesis ble publisert i 2012. Den konkluderte med 40 prosent økt risiko for lav fødselsvekt og -størrelse og 30 prosent økt risiko for tidlig fødsel hos barn født av kvinner med hyperemesis. Dette finner forskerne altså ikke i disse to studiene fra Folkehelseinstituttet.

Mange forskere mener det er vanskelig å sammenligne tidligere studier fordi det er stor forskjell i definisjonen av hyperemesis som blir brukt (mange forskere studerer vanlig svangerskapskvalme som om denne var ekstrem eller alvorlig), samt ulik tilgang på data som kan reflektere mulige feilkilder. I tillegg er de fleste tidligere studier små.

Metode

De to studiene fra Folkehelseinstituttet har samme funn, med unntak av funnet knyttet til perinatal dødelighet i studien basert på MFR-data. Forskjeller mellom de to studiene er ikke bare størrelsen på datasettene og til dels tidspunkter for datainnsamlingen, men også måten dataene er innhentet på. I MFR er det registrert informasjon om både mors helse, hennes graviditet, fødsel og barnets umiddelbare helse via obligatoriske meldeskjema i forbindelse med fødsel. Registreringen blir utført av jordmødre og leger. MoBa er en nasjonal befolkningsstudie som baserer seg på frivillighet og egenrapportering på to ulike tidspunkter under graviditeten og flere tidspunkter etter fødselen, og inneholder i motsetning til MFR svært mye tilleggsdata. Det er metodologiske utfordringer ved begge registrene. Uansett, like funn når det gjelder fødselsvekt og tidspunkt for fødselen i de to studiene, understøtter at forskningsresultatene er robuste.

Referanser
Vikanes AV, Støer NC, Magnus P, Grjibovski AM. Hyperemesis gravidarum and pregnancy outcomes in the Norwegian Mother and Child Cohort – a cohort study. BMC Pregnancy and Childbirth 2013, 13:169; DOI: 101186/1471-2393-13-169.

Vandraas FV, Vikanes AV, Vangen S, Magnus P, Støer NC, Grjibovski AM. Hyperemesis gravidarum and birth outcomes – a population based cohort study of 2.2 million births in the Norwegian Medical Birth Registry. BJOG 2013; DOI: 101111/1471-0528.12429.