Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Datakilder for Tobakk i Norge

Publisert


Oversikt over datakilder som er brukt i utarbeiding av Tobakk i Norge.


Det statistiske materialet som inngår i nettpublikasjonene Tobakk i Norge er offentlige data innhentet fra kilder som Statistisk sentralbyrå, Toll- og avgiftsdirektoratet, Skatteetaten, og Folkehelseinstituttet.

Det inngår imidlertid også data som er innhentet og bearbeidet av det tidligere Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), og som videreføres etter innlemmelsen i Folkehelseinstituttet. Dette gjelder eksempelvis data fra befolkningsundersøkelser om bruk av rusmidler og tobakk og informasjon om tax-free salg av alkohol og tobakk på norske flyplasser.

Befolkningsundersøkelser om bruk av tobakk

Spørreskjemaundersøkelser i befolkningen har tradisjonelt vært en viktig datakilde for informasjon om hvordan bruk av tobakk fordeler seg i ulike befolkningsgrupper, f. eks. blant kvinner og menn, eller i ulike aldersgrupper. Det vil alltid være metodiske feilkilder knyttet til slike spørreskjemaundersøkelser. For det første vil ikke alle personer som trekkes ut til å delta i undersøkelsen, besvare spørreskjemaet. Dette kan være et problem hvis frafallet ikke er tilfeldig. Likeledes vil frafallet føre til at antall personer som inngår i undersøkelsen, blir mindre enn planlagt. En annen feilkilde er at noen gir feilaktige opplysninger, bevisst eller ubevisst. I noen tilfeller kan det skyldes at det spørres om hendelser som ligger tilbake i tid og dermed er vanskelig å huske. Dette er feilkilder som vil kunne gjøre seg gjeldende når vi trekker slutninger om befolkningen på bakgrunn av utvalget.

Den viktigste tverrsnittsundersøkelsen av røyking og bruk av snus er SSBs tobakksbruksundersøkelse (15 år+) som SIRUS/nå FHI overtok ansvaret for i 2015. Undersøkelsen har blitt gjennomført årlig siden 1973, først som tillegg til arbeidskraftundersøkelsen (1973 til 1991), deretter som del av SSBs Reise- og ferieundersøkelsen (fra 1992 til dags dato). Spørsmål om bruk av snus ble inkludert i 1985. Til og med 1993 ble undersøkelsen gjennomført i 4. kvartal. Fra og med 1994 ble undersøkelsen utvidet til alle kvartal, med noen få unntak (K1 & K3 1994, K3 1998, K2 2000), men i disse kvartalene ble det kun stilt et begrenset antall spørsmål om røyking og bruk av snus. I den perioden undersøkelsen var del av arbeidskraftundersøkelsen var bruttoutvalget mellom 2500 og 3000. Utvalgsstørrelsen (hvor mange som man ønsket å intervjue) og den eksakte størrelsen på bruttoutvalget (hvor mange som var mulig å intervjue, det vil si, som ikke hadde utvandret eller var døde) er ukjent for noen av disse årene. Fra og med 1992 trakk SSB et landsrepresentativt utvalg på 2000 i hvert kvartal, noe som resulterte i et bruttoutvalg på rundt 1980 personer. I noen få kvartaler var bruttoutvalget større på grunn av at man inkluderte et tilleggsutvalg på 500 personer (blant annet K4 fra 1992 til 1994). Fra og med 2015 økte størrelsen på utvalget med 1000 respondenter. Fra og med 2015 ble andre kvartal av røykevaneundersøkelsen inkludert i SIRUS’ relativt nyetablerte undersøkelse av rusmiddelbruk, inkludert røyking, som ble gjennomført første gang i 2012. Denne tok over for SIFAs/ SIRUS’ undersøkelser av rusmiddelbruk (med hovedvekt på alkohol) som ble gjennomført med noen års mellomrom fra 1962 til 2004 (SIRUS rapport nr 5/2015).

Uregistrert bruk av tobakk

Informasjon om det uregistrerte tobakksforbruket er beregnet på grunnlag av informasjon fra tobakksindustrien, fra utsalgssteder for avgiftsfri tobakk og fra grensehandelsundersøkelser, samt fra surveyundersøkelser der røykere og snusbrukere har rapportert sine forsyningskilder. I perioden 1997-2014 ble selvrapportert forsyningskilder for sigaretter hentet fra Tobakksbruksundersøkelsen som er beskrevet ovenfor, for snus fra 2004-2014. Fra 2015 ble opplysninger om forsyningskilder tatt inn i en egen undersøkelse etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Denne undersøkelsen heter Forsyningsundersøkelsen, og data samles inn av Ipsos. De bruker sin etablerte e-postdatabase og i tillegg trekkes et tilfeldig utvalg fra befolkningsregister levert av Bisnode. Innsamling av data foregår via datamaskin, smarttelefon eller nettbrett.

Holdninger til tobakkspreventive tiltak

Data om oppslutning om tobakkspreventive tiltak er samlet inn via IPSOS/Synnovate, Epinion og Norstat, i undersøkelser hvor landsrepresentative utvalg rekrutteres fra etablerte webpanel. Datainnsamlinger ble foretatt i 2010, 2014/15, 2016 og 2017, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. I tillegg til spørsmål om egen tobakksatferd og risikooppfatninger av ulike nikotinprodukter, blir respondentene bedt om å ta stilling til både etablerte og mulige nye tobakkspreventive tiltak. Data samles inn via internett på plattformer som datamaskin, smarttelefon og nettbrett.

Evaluering av Røyketelefonen og Slutta.no

I 2013 ønsket Helsedirektoratet å evaluerer tjenestene Røyketelefonen og Slutta.no. Evalueringen skulle ta for seg både opplevelsen innringerne hadde med selve tjenesten til Røyketelefonen, betydningen av utfallet av røyke- og slutteforsøk sammenlignet med betydningen av å bruke nettsiden www.slutta.no, samt hvilke hjelpemidler som ble brukt ved røyke- og snussluttforsøk, og risikooppfatninger ved bruk av ulike nikotinprodukter. Undersøkelsen består av en baseline undersøkelse, og oppfølging etter 6 og 12 måneder.