Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Utbredelse av sigarettrøyking i Norge

Publisert


Kort om utviklingstrekk for sigarettrøyking, både daglig og av og til, over de siste fire tiårene i Norge. Artikkelen beskriver også røyking i ulike aldersgrupper, fødselskohorter og geografiske regioner.


Hovedpunkter

  • Dagligrøyking blant menn har vist en jevn nedgang over de siste fire tiårene. Blant kvinner var andelen dagligrøykere stabil fram til slutten av 1990-tallet før den begynte å synke.
  • Dagligrøyking har vært mindre utbredt blant kvinner i hele perioden, med unntak av det siste tiåret da andelen dagligrøykere har vært lik for menn og kvinner.
  • Andelen som røyker av og til har vært stabil, rundt 10 %, fra midten av 1970-tallet til i dag og lik for kvinner og menn

Endring i røykevaner blant menn og kvinner over tid og mellom fødselskohorter

Sigarettenes popularitet endret seg dramatisk i løpet av det 20. århundre. Som følge av nye tekniske nyvinninger mot slutten av det 19. århundre, som automatisert produksjon og nye prosesser for å behandle tobakksbladene på, ble sigaretter billigere og lettere å røyke (Brandt 2007). Dette, sammen med aggressiv markedsføring, førte til at sigarettenes popularitet økte kraftig og i tiårene som fulgte fortrengte de i stadig større grad andre måter å innta tobakk på, slik som pipe- og sigarrøyking og nesesnus.

I Norge steg populariteten blant menn raskt og i perioden 1930 til 1960 røykte over 60 % daglig. Da populariteten begynte å falle blant menn tok kvinnene over, om i noe mindre grad. Fra slutten av 1960-tallet og helt til årtusenskiftet røykte mellom 30 og 40 % av kvinnene daglig (Lund, Lund og Bryhni 2009). Dette medførte at sigarettkonsumet per innbygger toppet seg så sent som i 1998. Da konsumerte hver nordmann i gjennomsnitt 780 gram tobakk, til sammen 2700 tonn. I tillegg til en markant faseforskyvning mellom menn og kvinner, har også sosial status vært av stor betydning for utbredelsen av røyking. Betydningen av ulike markører for sosial status for røyking undersøkes nærmere i artikkelen om røyking og sosial ulikhet.

Statistisk sentralbyrå, i samarbeid med Helsedirektoratet, tidligere Statens institutt for rusmiddelforskning og nå Folkehelseinstituttet, har overvåket nordmenns røykevaner årlig siden 1973. I korte trekk kan endringen fra 1973 til i dag beskrives som en stabil nedgang i røyking. I 1973 røykte i overkant av 40 % av den voksne befolkningen daglig. I dag er andelen 10 %. Disse tallene kamuflerer imidlertid store forskjeller mellom menn og kvinner. I tillegg, gitt de negative konnotasjonene røyking har fått over de siste tiårene, er det sannsynlig at den reelle andelen som røyker i befolkningen er noe høyere enn det vi finner i surveydataene.

Fram mot årtusenskiftet var det flere menn enn kvinner som rapporterte at de røkte daglig. Mot vår tid konvergerer røykeandelene og i 2017 var det små eller ingen kjønnsforskjeller i dagligrøyking. Samtidig har utbredelsen av personer som oppgir å røyke av og til vært noenlunde den samme for begge kjønn i hele perioden etter 1973 (figur 1).

Utbredelse_av_royking_fig1_TiN.png

Figur 1: Andelen menn og kvinner i alderen 16-74 som oppgir å røyke daglig eller av og til, i prosent, 1973-2017, treårig glidende gjennomsnitt. Vedleggstabell B1. Kilde: SIRUS, Statistisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet

Med unntak av hjerte- og karsykdommer vil mange alvorlige røykerelaterte sykdomstilstander først inntre etter lang tids røyking. Dette gjelder eksempelvis lungekreft, som har en ‘inkubasjonstid’ på ca 30 år, og KOLS. Andre former for kreft utvikles generelt også etter flere års røyking, og til tross for hjerte-/karsykdommenes mer akutte natur, forekommer de oftere blant middelaldrende og eldre røykere som også kan ha andre diagnoser som bidrar til å øke risikoen, for eksempel høyt blodtrykk (Doll et al. 1994).

Det lange tidsperspektivet når det gjelder utvikling av disse sykdommene, og forskjellene i risikonivå i ulike aldersgrupper, gjør det interessant å studere alderssammensetningen av røykebefolkningen mer detaljert. Selv om andelen røykere i befolkningen som helhet gir en god pekepinn på utviklingen av røykeepidemien, kan gjennomsnittstallet tilsløre viktige aspekter. Dette gjelder eksempelvis utviklingen i utbredelsen av røyking på ulike alderstrinn. Ved hjelp av unike historiske sett med røykedata lar det seg gjøre å studere røyking i generasjoner født helt tilbake fra 1890 og fram til i dag (Lund and Lund 2014; Rønneberg, Lund and Hafstad 1994).

En grafisk framstilling (figur 2) viser at forekomsten av sigarettrøyking var høyest for menn født i perioden 1920-1930 da disse var unge voksne rett etter andre verdenskrig. For etterfølgende generasjoner inntraff toppunktet for røyking på et lavere nivå, og nedgangen fra toppnivået startet tidligere i deres livsløp.

 

Utbredelse av røyking figur 2

Figur 2: Andelen dagligrøykere blant menn fra utvalgte 5-årige fødselskohorter, etter år. Kilde: SIRUS, Statistisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet.

For kvinner startet økningen i andelen som røykte langt senere enn hos menn – både i historisk og biografisk forstand (figur 3). De eldste kvinnegenerasjonene hadde aldri mer enn 10 % røykere, mens utbredelsen av røyking blant kvinner født i perioden 1940-45 ble langt høyere. Andelen kvinner som røykte daglig var omtrent like høy som andelen blant menn for de tre kohortene født på 1960, 70 og 80-tallet. Nedgangen i røyking blant kvinner har først og fremst funnet sted i løpet av de siste 20 år, dvs. etter 1985.

Utbredelse av røyking figur 3

Figur 3: Andelen dagligrøykere blant kvinner fra utvalgte 5-årige fødselskohorter, etter år. Kilde: SIRUS, Statistisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet 

Endringer mellom generasjonene i debutalder for røyking, sluttetidspunkt i livsløpet og varighet av røykekarriere er faktorer som vil påvirke sammensetningen av røykepopulasjonen, uten at dette trenger å gi seg utslag i endring i den totale andel av befolkningen som røyker.

Aldersforskjeller i røyking over de siste tiårene

I årene etter 1973 har andelen røykere blitt redusert i alle aldersgrupper, med en tendens mot raskere nedgang etter årtusenskiftet (figur 4). Høyest forekomst av røyking finner vi blant unge voksne og de middelaldrende (25 til 64 år), mens det er færre som røyker både i den yngste og den eldste aldersgruppen. Samtidig er nedgangen i røyking over de siste ti årene større blant unge sammenliknet med eldre aldersgrupper. I de siste årene er derfor røyking mer utbredt blant personer i aldersgruppen 65-74 enn personer som er 49 år eller yngre.

Utbredelse av røyking figur 4

Figur 4: Andel dagligrøykere av begge kjønn i ulike aldersgrupper, i prosent, 1973-2017, treårig glidende gjennomsnitt. Vedleggstabell B4. Kilde: SIRUS, Statistisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet

Debutalder for røyking

Gjennomsnittlig debutalder for røyking (blant daglig-, av og til- og tidligere dagligrøykere) har vært temmelig konstant over tid. Blant kvinner falt gjennomsnittsalderen marginalt fra 20 år i 1980 til ca. 18 år i 2017 (figur 5). Blant menn har debutalderen vært rundt 18 år i hele perioden.

Utbredelse av røyking figur 5

Figur 5: Gjennomsnittlig alder ved røykestart for kvinner og menn etter undersøkelsesår, 1980-2017. Vedleggstabell B5, treårig glidende gjennomsnitt. Kilde: SIRUS, Statistisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet

Fra figur 5 vil det være nærliggende å tro at kvinner begynner tidligere i livet enn før. Mer sannsynlig er det at kvinner som ble spurt om sine røykevaner på begynnelsen av 1970-tallet vokste opp i en tid da kvinners sosiale og økonomiske muligheter til å røyke var innskrenket og at debutalderen i disse fødselskohortene derfor var mye høyere enn i dag. Dette vises tydelig om vi plotter gjennomsnittlig debutalder etter fødselskohort (figur 6).

Utbredelse av røyking figur 6

Figur 6: Gjennomsnittlig alder ved røykestart for kvinner og menn, etter fødselskohort 1980-2017. Vedleggstabell B6, treårig glidende gjennomsnitt. Kilde: SIRUS, Statistisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet

Røyking blant ungdom

Siden årtusenskiftet har andelen 15-16 åringer som har eksperimentert med sigaretter, det vil si røykt noen gang, blitt mer enn halvert, fra 70 til 29 %. Tilsvarende reduksjon har også blitt observert i andelen som oppgir å ha røykt sigaretter i løpet av siste måned (figur 7). Sammenlignet med andre europeiske land er forekomsten av sigarettrøyking blant unge i Norge meget lav (figur 8).

Utbredelse av røyking figur 7

Figur 7: Andel 15-16-åringer som har røykt sigaretter henholdsvis noen gang og i løpet av de siste 30 dagene på ulike tidspunkt, 1995,1999,2003,2007,2011 og 2015. Kilde: European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs (ESPAD)

Utbredelse av røyking figur 8

Figur 8: Andel 15-16 år gamle jenter og gutter i ulike land som har røykt sigaretter siste 30 dager, 2015. Kilde: European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs (ESPAD)

Det særlig lave nivået av røyking blant ungdom i Norge skyldes flere forhold. Norge har i mange år vært raske til å implementere tiltak som sannsynligvis gjør det mindre attraktivt å røyke, som f.eks. begrensninger på hvor man kan røyke, bilder og beskjeder på tobakkspakkene som advarer mot røyking, forbud mot tipakninger, hyppige prisøkninger m.m. I tillegg, samtidig som det er blitt vanskeligere å røyke har røyking som sosialt fenomen blitt stadig mer negativt ladet. Der røyking før kunne fremstå som sofistikert, elegant, tøft, maskulin/feminint og som et symbol på frihet og opprør, assosieres røyking i dag med sykdom, avhengighet, utenforskap og lav sosioøkonomisk posisjon. Det er også nærliggende å tro at økningen i bruk av snus kan ha bidratt til å redusere andelen av røykere ytterligere. Som vist i figurene 9 og 10 var det en sterk invers korrelasjon mellom økningen i snusbruk og nedgangen i røyking i aldersgruppe 16-24 år i årene 1985 til 2017.

Utbredelse av røyking figur 9

Figur 9: Daglig bruk av sigaretter og snus blant menn i aldersgruppen 16-24 år i perioden 1985-2017 (treårig glidende gjennomsnitt). Kilde: Statistisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet

Utbredelse av røyking figur 10

Figur 10: Daglig bruk av sigaretter og snus blant kvinner i aldersgruppen 16-24 år i perioden 1985-2017 (treårig glidende gjennomsnitt). Kilde: Statistisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet

Utbredelse av røyking etter geografi

Geografisk sett har det i hele perioden vært større andeler røykere i Nord-Norge enn i resten av landet (figur 9). Inntil midten av 1980-tallet lå også Oslo høyt oppe, men deretter har andelen røykere i Oslo-regionen falt, slik at regionen i årene etter 1995 har hatt lavere andel røykere enn andre landsdeler. Motsatt tendens karakteriserer utviklingen på Sør/Vestlandet/Trøndelag. Etter å ha hatt relativt lav røykeandel fram til midten av 1990-tallet, har røykeandelen i regionen senere ligget omtrent midt i spekteret. Felles for alle landsdeler er imidlertid at røykeandelene går ned, og forskjellene mellom landsdeler er også blitt gradvis mindre.

Utbredelse_av_royking_fig11_TiN.png

Figur 11: Andel dagligrøykere blant menn og kvinner i ulike landsdeler 1973-2017, treårig glidende gjennomsnitt. Vedleggstabell B9. Kilde: SIRUS, Statistisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet

En oversikt over andelen som røyker etter fylke i perioden 2013-17 viser at Finnmark, Telemark og Østfold hadde den høyeste andelen daglig og av og til-røykere med henholdsvis 27, 25 og 24 % (figur 10). Andre fylker der andelen var over 20 % var Hedmark, Buskerud, Aust-Agder, Rogaland og Troms.

Fylket med de laveste andelene røykere var Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Akershus. Oslo hadde en lav andel dagligrøykere (ni prosent), men en forholdsvis høy andel som røykte av og til (11 %). Østfold og Finnmark hadde de høyeste andelene av dagligrøykere, 16 % (ikke vist i figuren). Røyking har falt relativt kraftig over de tre periodene 2003-07, 2008-12 og 2013-17 i alle fylker. Særlig stort var fallet i Finnmark fra 2008-12 til 2013-17. I vedleggstabell B12 finnes en oversikt over andelen som røyker daglig og av og til blant menn og kvinner for hvert fylke.

Utbredelse av røyking figur 12

Figur 12: Andel som røyker daglig eller av og til i de ulike fylkene i periodene 2003-2007, 2008-2012 og 2013-2017. Kilde: SIRUS, Statistisk sentralbyrå, Folkehelseinstituttet

Referanser

Brandt, Allan M. 2007. The cigarette century: the rise, fall, and deadly persistence of the product that defined America. New York: Basic Books.

Doll, R, R Peto, K Wheatley, R Gray, and I Sutherland. 1994. "Mortality in relation to smoking: 40 years' observations on male British doctors." BMJ 309:901 - 11.

Lund, Ingeborg, and Karl Erik Lund. 2014. "Lifetime smoking habits among Norwegian men and women born between 1890 and 1994: a cohort analysis using cross-sectional data." BMJ Open 4(10).

Lund, KE., M. Lund, and A. Bryhni. 2009. "Fordeling av det totale tobakkskonsumet på kvinner og menn i perioden 1927-2007." Tidsskr Nor Lægeforen 18(129):1871-4.

Rønneberg, Alf, Karl Erik Lund, and Anne Hafstad. 1994. "Lifetime Smoking Habits among Norwegian Men and Women Born between 1890 and 1974." International Journal of Epidemiology 23(2):267-76.