Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Røykeslutt

Publisert


Andelen i befolkningen som aldri har røykt i 2017 har oversteget andelen nåværende og tidligere røykere. De fleste røykere slutter på egen hånd, mens en av fire av dem som slutter oppgir at de brukte snus ved det siste vellykkede forsøket på å slutte.


Hovedpunkter

  • Andelen som aldri har røykt er større enn de som røyker eller har røykt tidligere.
  • Omtrent halvparten av dagligrøykerne ønsker å slutte å røyke
  • En av fire dagligrøykere har forsøkt å slutte i løpet av de siste 12 månedene
  • Snus som metode for røykeslutt er vanligere enn å bruke nikotinerstatningsprodukter
  • Salget av nikotinerstatningsprodukter er økende

Denne artikkelen viser at andelen i befolkningen som aldri har røykt i 2017 har oversteget andelen nåværende og tidligere røykere. De fleste røykere slutter på egen hånd, mens en av fire av dem som slutter oppgir at de brukte snus ved det siste vellykkede forsøket på å slutte. Hvor mange av røykerne som ønsker å slutte kommer an på måten man spør på. Det er 49 % av dagligrøykerne som sier de vurderer å slutte å røyke i løpet av de neste 6 månedene. Spør en om hvor interessert røykere er i å slutte på en skala fra 1 til 5, svarer 54 % at de er svært interessert eller interessert (verdiene 4 og 5). En annen indikator for å belyse interesse for røykeslutt er å se på andelen røykere som har forsøkt å slutte det siste året. Denne andelen er imidlertid betydelig lavere enn andelen som sier de er interessert i å slutte.  Røykeslutt er vanskelig, og mange (ca. 90 %) av dem som forsøker å slutte mislykkes. Blant røykere med mislykkede forsøk på å slutte falt de fleste tilbake til røyking i løpet av de fire første ukene.  

Hvor mange slutter å røyke?

Det er vanskelig å beregne hvor mange som slutter å røyke. I en rapport ble fire ulike beregningsmåter benyttet for å estimere hvor mange som begynner og hvor mange som slutter å røyke. Avhengig av beregningsmåte, ble det anslått at i perioden 2005-2014 sluttet mellom 19 000 og 38 000 voksne i alderen 25-74 år å røyke daglig i gjennomsnitt per år (Vedøy, 2015). Du kan lese mer om de ulike beregningsmåtene og usikkerheten knyttet til slike beregninger i Folkehelseinstituttets rapport Hvor mange begynner og hvor mange slutter med tobakk hvert år?

I figuren nedenfor vises andelen som røyker nå, andelen som har sluttet å røyke og andelen som aldri har røykt. Andelen aldri-røykere er større enn røykere og tidligere røykere til sammen. Det er også flere tidligere røykere enn det er nåværende røykere. Andelen tidligere dagligrøykere er på 20 %, mens andelen tidligere av-og-til-røykere er på 10 %.  

Røykeslutt figur 1

Figur 1. Andelen røykere, tidligere røykere og aldri-røykere 16-74 år. 2015-2017.

Metoder ved røykeslutt

De fleste som slutter å røyke rapporterer at de verken gjør bruk av nikotinlegemidler, snus, e-sigaretter, konsulterer helsepersonell eller ringer Røyketelefonen (nedlagt i 2017). Utfallet for røykere som gjør bruk av slike uassisterte forsøk er like bra og ofte bedre enn for røykere som anvender spesielle metoder. Forskjellen kan ha sammenheng med at assistanse til røykeslutt oftere benyttes av røykere som i større grad har behov for støtte til røykeslutt. I eksperimentelle undersøkelser, der gruppene som sammenlignes er likeverdige, er som regel resultatene noe bedre i eksperimentgruppen som bruker nikotinlegemidler enn i kontrollgruppen (Stead et al 2014). Effekten av nikotinlegemidler er imidlertid større i en klinisk sammenheng sammenlignet med utenfor. Sannsynligheten for å lykkes med et sluttforsøk «i det virkelige livet» er like stor for dem som bruker nikotinerstatning uten terapeutisk støtte, og for dem som ikke bruker noen hjelpemidler (Kotz et al 2014).

I våre undersøkelser spør vi tidligere røykere om hvilke metoder de benyttet ved det vellykkede sluttforsøket. Snus blir nevnt av omtrent en fjerdedel av de spurte, og er dermed det hyppigst nevnte hjelpemidlet ved vellykket slutting. Deretter kommer nikotinerstatningspreparater, for eksempel nikotintyggegummi eller nikotinplaster. Hjelp fra helsetjenesten, bruk av e-sigaretter eller fordampere, og røykesluttpreparater på resept blir nevnt av om lag 10-12 %. Ulike røykesluttplattformer på nett og mobil som f.eks. Helsedirektoratets slutta.no blir nevnt av 7 prosent, mens bare én prosent oppgir Røyketelefonen. Sistnevnte ble vedtatt nedlagt i 2017, til fordel for nett og app-løsninger på mobil.

Snus og røykeslutt

Menn rapporterer i større grad enn kvinner snus som sluttemetode. De fleste menn som bruker eller har brukt snus er røykere eller tidligere røykere. Blant menn som både brukte snus og sigaretter i perioden 2003-2015, hadde 70 % begynt sitt tobakkskonsum med sigaretter. I tillegg, blant menn som kombinerte sigaretter med snus, var det ukentlige sigarettkonsumet 40 % lavere enn blant de som utelukkende røykte (Lund et al., 2016).

Planer om en røykfri framtid forekom oftere blant dobbeltbrukere enn blant dem som kun røykte (Lund & McNeill, 2013). Snusbrukerne i røykevaneundersøkelsen ble i perioden 2005-2011 spurt om å vurdere hvor godt tre utsagn om snus passet dem. På utsagnet «Jeg bruker snus for å erstatte nikotininntaket på steder det ikke er lov å røyke» svarte 54 % at dette passet helt, mens 29 % svarte at det ikke passet i det hele tatt. På de tilsvarende utsagnene: «Jeg bruker snus for å redusere forbruket av sigaretter» og «Jeg bruker snus for å slutte helt å røyke», svarte henholdsvis 55 og 44 % at det passet helt og 26 og 35 % svarte at det ikke passet i det hele tatt. Vi ser også at blant dem som har sluttet å røyke, rapporterer en økende andel at de brukte snus i forbindelse med siste slutteforsøk (figur 2).

Både observasjonelle (Lund et al., 2010; Ramstrom & Foulds, 2006; Ramström et al., 2016; Scheffels et al., 2012) og etter hvert noen eksperimentelle studier indikerer at snus har bedre effekt i røykeslutt enn nikotinlegemidlene (Caldwell et al., 2010; Lunell & Curvall, 2011). En studie fant derimot ingen forskjell mellom bruk av snus og nikotinerstatning på røykeabstinens (Kotlyar et al., 2011). At snus brukes i større grad enn andre metoder ved røykeslutt kan ha sammenheng med at snus som regel har potensial til å avgi mer nikotin til blodbanen, samt at snusbruk gir en sensorisk opplevelse og en symbolsk funksjon som legemidlene mangler.

Røykeslutt figur 2

Figur 2: Produkt brukt ved siste røykesluttsforsøk blant forhenværende røykere (sluttet i løpet av de siste 10 årene), prosentandel brukt, 2012-2016

Legemidler ved røykeslutt

I Norge har vi tre typer legemidler godkjent for røykeavvenning; nikotinerstatning (NEP), vareniklin (Champix) og bupropion (Zyban). Nikotin har vært tilgjengelig i mer enn 25 år som legemiddel i terapi mot sigarettavhengighet, nikotininhalator og –tabletter benyttes i mindre grad. Toleranse og helseeffekt er godt undersøkt, og viser at medisinsk nikotin i verste fall kun gir milde og forbigående plager. Potensiell avhengighet, fare for misbruk, og skade på småbarn som svelger nikotinlegemidler brukes heller ikke lengre som motargumenter. Nikotinerstatning selges reseptfritt fra apotek, og ble tilgjengelig i dagligvarehandelen fra januar 2003.  Figur 3 viser at det har vært en økning i salg av nikotinerstatningsprodukter. En stadig større andel av det totale salget av nikotinerstatningsprodukter selges nå i dagligvarehandelen.

Røykeslutt figur 3

Figur 3. Salg av legemidler til bruk ved nikotinavhengighet angitt i definerte døgndoser (DDD) per 1000 innbyggere, 1990-2016. Kilde: Legemiddelstatistikk, FHI. TD=transdermalt (nikotinplaster)

Til tross for at nikotinerstatning har vært på markedet i lang tid, har vært gjenstand for stor markedsføring fra Legemiddelindustrien, at tilgjengelighet er bedret, og at det anbefales fra helsemyndighetene, er det kun 14 % av de vellykkede røykeslutterne som har brukt disse. Den lave bruksfrekvensen i kombinasjon med svært moderat effekt indikerer at legemidler til bruk i røykavvenning i begrenset grad har bidratt til reduksjonen i tobakksforbruket.

Vareniklin (på markedet i 2007) og bupropion (på markedet i 2000) er reseptbelagte medikamenter som blokkerer eller erstatter nikotinens nevropsykologiske virkninger i hjernen. Bupropion er klassifisert som antidepressiva, mens vareniklin er klassifisert med midler som virker på nervesystemet. I en engelsk populasjonsstudie fant man bedre kortvarig effekt av vareniklin sammenlignet med nikotinerstatning gitt av helsepersonell, mens forskjellen i effekt på lang sikt var mer usikre (Kotz et al., 2014).

Sluttforsøk og slutteintensjoner blant røykere

Blant røykerne, både daglig og av-og-til-røykerne, oppgir 65 % at de har forsøkt å slutte en eller annen gang i løpet av livet. Blant dagligrøykerne opplyser 26 % at de har forsøkt å slutte siste året (data for årene 2015-2017). Andelen dagligrøykere som har gjort et sluttforsøk siste året er høyere i de yngste aldersgruppene, se figur 4.

Røykeslutt figur 4

Figur 4: Andel dagligrøykere med sluttforsøk siste året i ulike aldersgrupper. Data for årene 2013-2017. Kilde: FHI/SSB.

Gjennomsnittlig antall sluttforsøk blant av-og-til- røykere er 4,6 (N=635, observasjoner fra og med 2003), mens dagligrøykere har et snitt på 3,9 sluttforsøk (N=2608, observasjoner fra og med 2003). Tabellen nedenfor viser andelen dagligrøykere som sier de er interessert i å slutte å røyke, hverken/eller, eller ikke interessert (omkoding av spørsmålet «Hvor interessert er du i å slutte å røyke», en fem-punkts skala hvor 1= ikke interessert i det hele tatt, 5=svært interessert).

Tabell 1. Andelen dagligrøykere som sier de er interessert eller ikke i å slutte å røyke for periodene 2008-2010 og 2015-2017. 16-74 år.

 

2008-2010

2015-2017

Ikke interessert i å slutte

21,3

25,8

Hverken eller

26,7

20,0

Interessert i å slutte

52,0

54,2

De fleste som forsøker å slutte å røyke «sprekker» etter forholdsvis kort tid. Figur 5 illustrerer hvor vanskelig det er å slutte å røyke. Her ser en antall uker røykere som har prøvd å slutte, har klart å være røykfrie før de har falt tilbake til røyking igjen. Før en uke har gått har ni prosent begynt å røyke, etter en måned har 60 prosent begynt å røyke igjen.

Røykeslutt figur 5

Figur 5. Antall uker med røykestopp før tilbakefall til dagligrøyking. 16-74 år. 2013-2017. N=153.

Referanser

Caldwell, B., Burgess, C., & Crane, J. (2010). Randomized crossover trial of the acceptability of snus, nicotine gum, and Zonnic therapy for smoking reduction in heavy smokers. Nicotine & tobacco research : official journal of the Society for Research on Nicotine and Tobacco, 12(2), 179. doi:10.1093/ntr/ntp189

Kotlyar, M., Hertsgaard, L. A., Lindgren, B. R., Jensen, J. A., Carmella, S. G., Stepanov, I., . . . Hatsukami, D. K. (2011). Effect of oral snus and medicinal nicotine in smokers on toxicant exposure and withdrawal symptoms: a feasibility study. Cancer epidemiology, biomarkers & prevention : a publication of the American Association for Cancer Research, cosponsored by the American Society of Preventive Oncology, 20(1), 91. doi:10.1158/1055-9965.EPI-10-0349

Kotz, D., Brown, J., & West, R. (2014). Effectiveness of varenicline versus nicotine replacement therapy for smoking cessation with minimal professional support: evidence from an English population study. Psychopharmacology, 231(1), 37-42. doi:10.1007/s00213-013-3202-x

Lund, K. E., & McNeill, A. (2013). Patterns of Dual Use of Snus and Cigarettes in a Mature Snus Market. Nicotine & Tobacco Research, 15(3), 678-684. doi:10.1093/ntr/nts185

Lund, K. E., McNeill, A., & Scheffels, J. (2010). The use of snus for quitting smoking compared with medicinal products. Nicotine & Tobacco Research, 12(8), 817-822. doi:10.1093/ntr/ntq105

Lund, K. E., Vedøy, T. F., & Bauld, L. (2016). Do never smokers make up an increasing share of snus users as cigarette smoking declines? Changes in smoking status among male snus users in Norway 2003-2015. Addiction. doi:10.1111/add.13638

Lunell, E., & Curvall, M. (2011). Nicotine delivery and subjective effects of Swedish portion snus compared with 4 mg nicotine polacrilex chewing gum. Nicotine & tobacco research : official journal of the Society for Research on Nicotine and Tobacco, 13(7), 573. doi:10.1093/ntr/ntr044

Ramstrom, L., & Foulds, J. (2006). Role of snus in initiation and cessation of tobacco smoking in Sweden. Tob Control, 15, 210 - 214.

Ramström, L., Borland, R., & Wikmans, T. (2016). Patterns of Smoking and Snus Use in Sweden: Implications for Public Health. International Journal of Environmental Research and Public Health, 13(11). doi:10.3390/ijerph13111110

Scheffels, J., Lund, K. E., & McNeill, A. (2012). Contrasting snus and NRT as methods to quit smoking. An observational study. Harm Reduction Journal, 9(10). doi:10.1186/1477-7517-9-10

Vedøy, T. F. (2015). Hvor mange begynner og hvor mange slutter med tobakk hvert år? [Annually onset and cessation of tobacco use.]. Retrieved from Oslo, Norway: https://www.fhi.no/publ/2015/hvor-mange-begynner-og-hvor-mange-slutter-med-tobakk-hvert-ar/