Hopp til innhold

Risikooppfatninger om tobakk- og nikotinprodukter

Publisert


Artikkelen viser hvordan den alminnelige befolkningen og røykerne vurderer helserisiko ved bruk av ulike nikotinprodukter.


Befolkningens oppfatninger om tobakks- og nikotinproduktenes skadeevne har vært kartlagt i mange undersøkelser, over lang tid og med bruk av ulike måleinstrumenter. Ulike studier har vist at risikooppfatninger har sammenheng med eksperimentering, bruksvarighet, bruksintensitet og bruksopphør og bytte av nikotinprodukter[1].

Denne artikkelen viser hvordan den alminnelige befolkningen og røykerne vurderer helserisiko ved bruk av ulike nikotinprodukter.  I artikkelen "Feiloppfatninger om risiko ved tobakksbruk" drøftes deres forestillinger om risiko i lys av de risikonivåene som ulike autoritative medisinske institusjoner og ekspertgrupper mener eksisterer for disse produktene.

Hovedpunkter

  • Befolkningen og røykerne mener helserisiko ved forbrenningsprodukter (tobakk røykt i sigaretter, pipe, sigarer) er forbundet med høyere helserisiko enn forbrenningsfrie tobakks- og nikotinprodukter (nikotinlegemidler, e-sigaretter og snus)
  • Befolkningen og røykerne mener risikoforskjellen mellom sigaretter og snus er liten, mens risikoforskjellen mellom sigaretter og e-sigaretter er noe større
  • Befolkningens og røykernes oppfatninger om helserisiko ved bruk av tobakks- og nikotinprodukter har vært stabile over tid
  • Forbrenningsfrie nikotinprodukter brukes oftere i røykesluttforsøk av røykere som tror risikoforskjellen mellom slike produkt og sigaretter er stor enn av røykere som tror risikoforskjellen er liten

Risikooppfatninger i befolkningen

Tidsrekken av landsrepresentative undersøkelser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har i perioder inkludert spørsmål om risikooppfatning om mange typer tobakks- og nikotinprodukter. Spørsmålsformuleringen og svaralternativene har vært uendret over tid og vært identiske for alle produkter. Dette har gjort det mulig å sammenligne risikooppfatninger etter produkttype, samt registrere periodiske endringer[2]. Den likelydende ordlyden i spørsmålene har vært: «Vi skal nå nevne en rekke nikotinprodukter og ber deg angi hvor helseskadelig du tror daglig bruk av disse er. Bruk en skala fra 1 til 7, der 1 er lite skadelig og 7 er svært skadelig».[3]

Tabell 1 viser gjennomsnittskåre for hvert produkt der vi har slått sammen resultater for periodene 2003-2007 og 2008-2011 og 2017. I siste kolonne angis skadegraden hvert produkt antas å ha i forhold til sigaretter, regnet i prosent. For denne beregningen har vi brukt gjennomsnittsskårer fra kolonnen ‘alle år’ i tabell 1. Beregningsmetoden kalles indirekte vurdering av skadegrad. Motsatsen er direkte vurdering av skadegrad, der respondentene i ett og samme spørsmål blir bedt om å vurdere risiko ved ulike nikotinprodukter i forhold til et oppgitt sammenligningsgrunnlag – oftest sigarettrøyking (se avsnittet om direkte og indirekte vurdering av skadegrad).

Endring over tid

Det generelle bildet fra tabell 1 er at oppfatningene om helserisiko har vært stabile over tid. For tobakkssigaretter, snus og nikotinlegemidler er det en liten tendens til at helserisikoen oppfattes som noe høyere ved siste måletidspunkt (2017) enn ved det første (2003-07).

Antatt skadeforskjell mellom nikotinprodukter

Fordi risikooppfatningene er svært stabile over tid, har vi for enkelthets skyld brukt kolonnen for ‘alle år’ i tabell 1 når vi har sett på antatte forskjeller i risiko mellom de ulike nikotinproduktene. Tabell 1 viser at forbrenningsproduktene oppfattes som farligere enn snus, e-sigaretter og nikotinholdige legemidler. Blant røykeproduktene er det antatt større helserisiko ved bruk av rulletobakk og ordinære fabrikkframstilte sigaretter enn ved pipe og sigarer. Også sigaretter med nedsatt tjære og nikotininnhold oppfattes som noe mindre farlige enn ordinære sigaretter. 

Befolkningen oppgir en skadegrad på snus som tilsvarer 79,4 % av skadegraden til det å røyke tobakkssigaretter. Skadegraden ved bruk av e-sigaretter (58,7 %) og nikotinholdige legemidler (52,9 %) anslås å være vesentlig lavere[4].

Tabell 1. Oppfatninger i den alminnelige befolkningen om helserisiko ved daglig bruk av ulike tobakks- og nikotinprodukter (for passiv røyking: daglig eksponering). Gjennomsnittskåre på en skala fra 1 (lite skadelig) til 7 (svært skadelig) etter produkt og over tid. Indirekte rangering av skadegrad. Kilde: SSB/FHI

 

 

2003-7

 

2008-11

 

2017

 

Alle år

Samlet antall svar

 

Gjennomsnittsskårer i ‘alle år’ i prosent av gjennomsnitt-skåren for sigaretter

Sigaretter

6,38

6,39

6,55

6,41

12662

100 %

Sigaretter med lavere tjære og nikotininnhold

5,93

5,91

5,90

5,92**

12662

92.3 %

Rulletobakk

6,42

6,44

-

6,43

10925

100,3 %

Piperøyking

5,86

5,92

-

5,88**

10924

91,7 %

Sigarer & sigarillos

5,79

5,85

-

5,81**

10925

90,6 %

Snus

5,04

5,13

5,15

5,09**

12665

79,4 %

E-sigaretter

-

-

3,76

3,76**

1734

58,7 %

Nikotinlegemidler

3,38

3,34

3,53

3,39**

12659

52,9 %

** Signifikant differanse på 5%-nivå til gjennomsnittskåre for sigaretter målt ved paret t-test

Risikooppfatning hos røykere

Svarene fra dagligrøykerne i undersøkelsene fra SSB avviker ikke vesentlig fra svarene i den alminnelige befolkningen. I forhold til sigaretter anslår dagligrøykerne at skadegraden er 79,8 % (N=2549) for snus, 61,9 % for e-sigaretter (N=189, basert på tall kun fra 2017) og 52,3 % for nikotinlegemidlene (N=2548) (ikke vist i tabellen).

Risikooppfatninger hos røykere som søker hjelp

Samme mønster gjenfinnes i en populasjon av røykere som aktivt har søkt hjelp for røykeslutt. Røykere som ringte til Røyketelefonen eller tok kontakt med nettstedet slutta.no i perioden november 2013 til september 2016, ble bedt om å tilkjennegi sine oppfatninger om helserisiko knyttet til daglig bruk av ulike nikotinprodukter, samt til nikotinfrie e-sigaretter og til to typer nikotinfrie legemidler som foreskrives på resept til bruk i røykslutt. Ordlyden i spørsmålet var: «På en skala fra 1 (ikke skadelig) til 5 (svært skadelig), hvor helseskadelig tror du daglig bruk av disse produktene er?)[5].

Tabell 2. Dagligrøykeres oppfatninger om helserisiko ved daglig bruk av ulike nikotinprodukter og produkter for røykeslutt. Personer som har ringt Røyketelefonen eller kontaktet slutta.no i perioden november 2013 til september 2016. Gjennomsnittskårer på en skala fra 1 (lite skadelig) til 5 (svært skadelig) etter produkt. Kilde: FHI/Helsedirektoratet

 

Gjennomsnitt-

skåre

 

Antall svar

Gjennomsnittsskårer i prosent

av skåren for sigaretter

Sigaretter

4,85

698

100

Rulletobakk

4,89

698

100,8

Piperøyking

4,75**

679

98,0

Snus

4,29**

663

88,5

E-sigaretter med nikotin

3,09**

613

63,7

E-sigaretter uten nikotin

2,30**

609

47,4

Nikotintyggegummi

2,68**

620

55,3

Nikotinplaster

2,64**

612

54,4

Nikotintabletter

2,71**

606

55,9

Nikotininhalator

2,85**

600

58,8

Zyban

3,07**

415

63,3

Champix

3,05**

439

62,3

** Signifikant differanse på 5 %-nivå til gjennomsnittskåre for sigaretter målt ved parret t-test

Som i SSB-undersøkelsen var det forbrenningsproduktene som oppfattes som klart mest skadelige. Også snus forbindes med stor helserisiko og det antatte skadepotensialet utgjør ifølge denne hjelpesøkende gruppen røykere hele 88.5% av skadegraden til sigarettene (tabell 2).

Lavest skadegrad anslås for nikotinfrie e-sigaretter. Risikoforskjellen som antas å eksistere mellom nikotinfrie (47,4 %) og nikotinholdige e-sigaretter (63,7 %) viser at nikotin i seg selv oppfattes som skadelig. Dette kommer til uttrykk også i vurderingene av reseptbelagte legemidler. Røykerne anslår at Zyban (63,3 %) og Champix (62,3 %) har noenlunde samme skadegrad som nikotinholdige e-sigaretter. Skadegraden fra nikotinlegemidlene antas å være noe over halvparten av skadegraden fra tobakkssigarettene (intervallet 55,4 % - 58,8 %).

Direkte og indirekte vurdering av skadegrad

Det kan innvendes at produktenes skadegrad i forhold til sigaretter, slik den angis i siste kolonne i tabell 1 og 2, blir et noe summarisk og upresist mål i den forstand at respondentene verken blir direkte instruert til å foreta sin vurdering opp mot et sammenligningsgrunnlag (sigaretter) eller blir instruert til å foreta sine vurderinger av risiko for spesifikke tobakksrelaterte sykdommer.

I en undersøkelse som Norstat gjennomførte på oppdrag fra FHI i november/desember 2017, ble imidlertid røykerne bedt om å angi skadegrad for ulike nikotinprodukter når disse eksplisitt skulle sammenligne med sigarettrøyking. I tillegg til at røykerne ble spurt om risiko for hvert produkt isolert «Hvor stor fare tror du det er for helseskader på grunn av kontakt med tobakk/nikotin på følgende måter?», fikk de også spørsmålet «Sammenlignet med daglig sigarettrøyking, hvor alvorlig mener du helseeffekten er ved daglig bruk av snus og e-sigaretter?».

Den indirekte vurderingen av skadegrad (tabell 3) viser mye av det samme mønsteret som i tabell 1 og 2. Det laveste alternativet – ‘ikke skadelig’ – kan imidlertid virke som et ankerpunkt som skyver svar oppover i forhold til kalibreringen av svar i SSB-undersøkelsene (tabell 1) - der laveste alternativ var ‘lite skadelig’.

Tabell 4 viser resultatene av det direkte spørsmålet om relativ risiko. Bare 18 % av røykerne mente bruk av snus medførte mye mindre skade enn røyking. Tallet økte til 21,3 % dersom andelen som svarte ‘vet ikke/usikker’ ble ekskludert fra analysen. Den store majoriteten av røykere mente dermed at det var liten eller ingen forskjell i skadegrad mellom snus og sigaretter. E-sigaretter ble i større grad enn snus forbundet med stor reduksjon i helsefare hos røykerne. Likevel mente flertallet av røykerne at e-sigaretter kun var noe mindre skadelig eller omtrent like skadelig som å røyke. Et lite mindretall av røykerne trodde at e-sigaretter var mer skadelig enn sigaretter.  

Tabell 3. Røykeres oppfatninger om helserisiko ved kontakt med nikotin på ulike måter. Svar fra daglig-røykere november 2017. Gjennomsnittskåre på en skala fra 1 (ingen fare) til 4 (meget stor fare) etter produkt. Indirekte rangering av skadegrad. Kilde: Norstat/FHI.[6]

 

Skåre

N

Gjennomsnittsskårer i prosent av skåren for sigaretter

Daglig røyking

3,17

392

100

Sporadisk røyking

2,42**

392

76,3

Daglig snusbruk

2,71**

362

85,5

Sporadisk snusbruk

2,19**

361

69,1

Daglig bruk av e-sigaretter

2,40**

332

75,7

Sporadisk bruk av e-sigaretter

2,12**

338

66,9

** Signifikant differanse på 5 %-nivå til gjennomsnittskåre for sigaretter målt ved parret t-test

Resultatene fra den indirekte (tabell 3) og den direkte (tabell 4) metoden for vurdering av produktenes relative helserisiko gir ulik informasjon. Det er likevel lite som tyder på de to måtene å kartlegge skadegrad på ender opp med svært forskjellig helhetsbilde.  

Tabell 4. «Sammenlignet med daglig sigarettrøyking, hvor alvorlig mener du helseeffekten er ved daglig bruk av snus og e-sigaretter?». Svarfordeling fra daglig-røykere, med og uten* ‘vet ikke’. November 2017. Kilde: Norstat/FHI

 

Snus

E-sigaretter

Snus*

E-sigaretter*

Mye mindre skadelig

18,0

34,8

21,3

48,4

Noe mindre skadelig

26,1

23,8

31,0

33,1

Omtrent like skadelig

34,2

8,5

40,6

11,8

Usikker/vet ikke

15,8

28,2

-

-

Noe mer skadelig

5,9

2,0

4,1

2,8

Mye mer skadelig

2,5

2,8

2,9

3,8

Sum

N

100

406

100

406

100

342

100

287

* andel som svarte ‘vet ikke/usikker’ er ekskludert

Røykernes oppfatninger om risiko for spesifikke sykdommer

Når respondenten angir en faregrad ved et nikotinprodukt uten å spesifisere hvilke sykdommer som inngår i beslutningsgrunnlaget, bedømmes risiko ‘globalt’. Mer presis informasjon hentes ut dersom man knytter spørsmål om faregrad opp mot bestemte tobakksrelaterte lidelser og samtidig ber respondenten direkte vurdere faregrad ved et produkt opp mot et annet for hver av disse sykdommene. I de årlige undersøkelsene fra SSB for perioden 2008-2011 stilte man slike spørsmål. «Sammenligne helserisikoen for en gruppe dagligrøykere med en gruppe daglig brukere av snus. Røykerne og snusbrukerne er jevnaldrende og har brukt tobakk i like lang tid. Hvilken gruppe tror du har størst risiko for å utvikle…… (sykdom)? I følge tabell 5 vurderte røykerne at snus medfører høyere risiko enn sigaretter for kreft i munnhule og mage, mens det var motsatt for lungekreft, hjerte-karsykdom og avhengighet.

Tabell 5. Røykeres oppfatninger om risikoforskjell mellom snusbruk og røyking for fire spesifikke tobakksrelaterte sykdommer. Svar (%) fra dagligrøykere i perioden 2008-2011*. Kilde: SSB/FHI

 

Kreft i munnhule

Kreft i lunge

Kreft i mage

Hjerte/kar-sykdom

Avhengighet

Snusbrukere har mye større risiko

33,8

0,1

16,9

0,2

5,1

Snusbrukere har noe større risiko

30,0

0,4

24,5

1,0

5,7

Omtrent samme risiko ved snusbruk som ved røyking/vet ikke

20,8

5,5

32,0

25,9

51,0

Røykere har noe større risiko

9,9

19,7

12,8

28,8

18,4

Røykere har mye større risiko

5,6

74,3

13,9

44,1

19,8

Sum

100

100

100

100

100

N

828

834

792

816

827

* Andel som svarte ‘vet ikke’ var under 5 % for alle sykdommer og disse svarene ble kodet til midtkategorien i skalaen. 

Risikooppfatninger og røykesluttmetode

I en undersøkelse fra 2012 blant 1155 forhenværende og 1213 nåværende røykere ble det vist at oppfatninger om relativ risiko for helseskade ved bruk av snus og sigaretter var sterkt korrelert med bruk av snus som røykesluttmetode. Jo større risikoforskjell som ble anslått for disse to produktene, desto større var sannsynligheten for å velge snus som metode i røykslutt. Dette gjaldt både i gjennomførte slutteforsøk (vellykkede og mislykkede), og i planlagte slutteforsøk[7]. Studiepopulasjonen var menn i alderen 20-50 år inkludert i et landsrepresentativt web-panel.

Tilsvarende observasjoner ble gjort i undersøkelsen blant brukerne av Røyketelefonen/slutta.no, der en dessuten også fant en tilsvarende sammenheng for e-sigaretter, nikotintyggegummi og det reseptbelagte legemiddelet Champix: Jo lavere antatt skadegrad, desto større var sjansen for at disse produktene ble brukt i forsøk på røykeslutt/ røykereduksjon. Dette var tilfellet både i tidligere gjennomførte slutteforsøk (tabell 6a) og pågående slutteforsøk (tabell 6b).  

Det er flere alternative forklaringer på denne sammenhengen. Korrelasjonen kan skyldes at forutgående risikooppfatninger har innvirket på det etterfølgende valget av sluttemetode. Den kan imidlertid også skyldes at valget av sluttemetode har fått røykerne til å tilpasse sine risikooppfatninger i etterkant. En slik justering av risikooppfatning kan f.eks. være basert på de helsemessige erfaringer man har gjort seg gjennom bruksperioden med produktet. Eller det kan være slik at valget av en kontroversiell sluttemetode – f.eks. e-sigaretter eller snus – utløser et behov for å nedjustere oppfatningen om helserisiko. 

Tabell 6a og 6b. Oppfatning om skadegrad# ved produkt, og odds ratio^ (OR) for bruk av produkt i forsøk på å slutte å røyke/redusere røyking. Personer som oppsøkte Røyketelefonen/slutta.no i perioden november 2013 til september 2016. Kilde: FHI/Helsedirektoratet

 

6a) Har noen gang brukt hjelpemiddel før kontakt med Røyketelefonen/slutta.no

 

E-sigaretter

(N=2029)

Snus

(N=2119)

Nikotin-tyggegummi

(N=2016)

Champix

(N=1384)

Skadegrad:

OR

OR

OR

OR

Høy

1

1

1

1

Middels

1,468*

1,897**

1,140 (ns) 

0,975 (ns)

Lav

6,960**

1,870*

1,529**

1,785**

 

 

 

 

 

 

6b) Brukte hjelpemiddel på tidspunktet for kontakt med Røyketelefonen/slutta.no

 

E-sigaretter

(N=744)

Snus

(N=804)

Nikotin-tyggegummi

(N=751)

Champix

(N=521)

Skadegrad:

OR

OR

OR

OR

Høy

1

1

1

1

Middels

1,600*

2,860*

2,527*

2,418 (ns)

Lav

4,936**

2,436*

2,848*

9,070**

 

 

 

 

 

# Skadegrad målt på en skala fra 1 (lav) til 5 (høy). Høy= 4/5, middels=3, lav=1/2. Respondenter som svarte ‘vet ikke’ er ekskludert. * p < .05, ** p < .01, ns= p >.05. ^ OR kontrollert for alder, utdanningslengde og kjønn

Risikooppfatning og oppslutning om tiltak

I en undersøkelse fra Ipsos i 2014 ble respondentene bedt om å vurdere helserisikoen ved snusbruk i forhold til sigaretter, og i tillegg spurt om grad av tilslutning til i alt 17 foreslåtte tiltak for å begrense snusbruk. Formuleringen var «Flere nye tiltak kan bli aktuelle for å redusere tobakkskadene i samfunnet. Hvordan vil du stille deg dersom myndighetene skulle foreslå disse tiltakene mot snusbruk?». I figur 1 vises tilslutning til seks av de politisk mest aktuelle tiltakene inndelt etter hva respondentene anslo av faregrad for snus i forhold til sigaretter[8].

Risikooppfatninger om tobakk og nikotinprodukter figur 1

Figur 1. Andel ikke-snusere (N=4325) med høy grad av støtte[9] til preventive tiltak mot snus etter oppfatninger om relativ risiko mellom snus og sigaretter. Kilde: Ipsos/FHI 2014   

I gruppen som hevdet at snus hadde samme faregrad som sigaretter eller høyere faregrad, var tilslutningen til tiltakene gjennomgående dobbelt så høy som i gruppen som mente at snus hadde mye lavere risiko enn røyking. Dette var også gjennomgående i oppslutningen om de andre 11 tiltakene som av plasshensyn er utelatt fra figuren.

Gruppen som mente snus hadde samme eller høyere faregrad enn sigaretter utgjorde hele 47 % av utvalget, mens gruppen som svarte at snus hadde mye lavere faregrad kun utgjorde 18 %. Svarene fra den første gruppen veier dermed tyngre inn i gjennomsnittet.

Hvor riktige er oppfatningene om risikoforskjell mellom nikotinproduktene?

Hvor god overensstemmelse er det mellom befolkningens/røykernes oppfatninger om nikotinproduktenes risiko og de anslagene for risiko som gjøres fra autoritativt medisinsk hold? Dette diskuteres i artikkelen Feiloppfatninger om risiko ved tobakksbruk.

Referanser

[1] Kaufman AR, Persoskie A, Twesten J, Bromberg J. A review of risk perception measurement in tobacco control research. Tobacco Control Published Online First: 06 February 2018.

[2] SSB inkluderte spørsmålene om risikooppfatninger i alle de årlige undersøkelsene i perioden 2003-2011, mens de var ekskludert i perioden 2012-2016 for så å bli tatt i inn igjen i 2017.

[3] Respondenter som svarte ‘vet ikke’ ble under analysen for tabell 1tildelt verdien midt på skalaen – dvs. 3.5. I den internasjonale forskningen om risikopersepsjoner, er det noe ulik praksis for behandling av ‘vet-ikke’-svar. Dersom andelen som svarer ‘vet ikke’ er lav (<10%) og det er liten variasjon i andel som svarer ‘vet ikke’ mellom produktene, er praksis at disse svarene tildeles den verdi som deler skalaen i to. I vårt tilfelle var andel som svarte ‘vet ikke’ noe høyere for e-sigaretter (10.3%) og nikotinholdige legemidler (8.7%) enn for de andre produktene (<2%). En analyse der de som svarte vet ikke ble ekskludert, resulterte i avvik på gjennomsnittskåre som var mindre enn 0.05for alle produkter.

[4] Konvertering til prosent forutsetter at den ordinale 1-7 skalaen oppfattes som lineær av respondentene.

[5] Andelen som svarte ‘vet ikke’ varierte svært mye fra de to reseptbelagte legemidlene Zyban (43 %) og Champix (36,8 %) til forbrenningsproduktene (sigaretter, rullings og pipe) (2-4 %) og snus (7 %). Andel ‘vet ikke’ for nikotinholdige legemidler og e-sigaretter lå i intervallet 13-15 %. Den store variasjonen i andel vet-ikke-svar mellom produkt tilsa å holde respondenter med slike svar utenfor beregningene av risikoskåre, istedenfor å kode svarene til skalaens midtverdi (slik det ble gjort for tabell1).     

[6] Andel som svarte ‘vet ikke’ varierte mellom 3,4 % (passiv røyking) og 18,2 % (e-sigaretter), og disse svarene ble ekskludert i tabell 3.

[7] Lund KE. Association Between Willingness to Use Snus to Quit Smoking and Perception of Relative Risk Between Snus and Cigarettes. Nicotine & Tobacco Research, 2012; 14 (10): 1221–1228. https://academic.oup.com/ntr/article/14/10/1221/1749452

[8] Respondenter som brukte snus ble ekskludert fra analysen fordi eget snusbruk er nært assosiert med både med risikooppfatninger og grad av tiltaksstøtte.

[9] Andel som svarer 4 og 5 på en skale fra 1 (ingen støtte) til 5 (full støtte).