Hopp til innhold

Av-og-til-røyking

Publisert

Denne artikkelen beskriver den gruppen som rapporterer at de røyker, men ikke daglig. I Norge omtales de som av-og-til- røykere, i internasjonal tobakksforskning brukes begreper som «occasional» eller «intermittent smokers». Av-og-til- røykerne skiller seg fra dagligrøykere på flere områder, og det er også stor variasjon i hvor mye en av-og-til- røyker konsumerer av sigaretter.

Denne artikkelen beskriver den gruppen som rapporterer at de røyker, men ikke daglig. I Norge omtales de som av-og-til- røykere, i internasjonal tobakksforskning brukes begreper som «occasional» eller «intermittent smokers». Av-og-til- røykerne skiller seg fra dagligrøykere på flere områder, og det er også stor variasjon i hvor mye en av-og-til- røyker konsumerer av sigaretter.


Hovedpunkter

  • Andelen av-og-til- røykere har ligget stabilt på om lag ti prosent de siste 10-20 årene.
  • Sammenlignet med dagligrøykerne er av-og-til- røykerne yngre, oftere kvinner, mer urbane og har høyere utdanning og inntekt.
  • Det er stor variasjon i av-og-til- røykernes ukentlige sigarettforbruk
  • Av-og-til-røykerne er mindre nikotinavhengige enn dagligrøykere, og knytter sin røyking i større grad til bestemte sosial situasjoner.

Stabil andel av-og-til-røykere

Forekomsten av av-og-til-røyking i Norge har ligget stabilt på om lag ti prosent de siste tretti årene, de siste årene har andelen ligget på mellom 8-9 prosent. Av-og-til-røyking har ikke fulgt den nedadgående trenden vi har sett for dagligrøyking (se Vedleggstabell B1 og Utbredelse av røyking i Norge). Etter hvert som andelen dagligrøykere har gått ned, utgjør derfor av-og-til-røykere en større andel av den totale røykepopulasjonen enn tidligere. I 2000 utgjorde av-og-til-røykerne 25 % av alle røykerne, mens denne andelen i 2016 hadde steget til 40 % (figur 1).

Utvikling i av-og-til-røyking over tid

Figur 1: Relativ fordeling av daglig og av-og-til- røykere i perioden 1995-2016, 16-74 år. Kilde: Folkehelseinstituttet og SSB.

Kjennetegn ved av-og-til-røykerne

Av-og-til-røyking har ofte blitt sett på som en overgangsfase til mer høyfrekvent røyking eller som et ledd i nedtrapping av dagligrøyking. I den senere tid har imidlertid flere studier vist at mange av-og-til-røykere opprettholder et lavfrekvent røykemønster over tid uten å gå over til å røyke daglig. Dette framkommer blant annet i en norsk studie som fant at om lag en fjerdedel av dem som røykte av og til ved 21 års alder også røykte av og til seks år seinere (Kvaavik, von Soest, et al., 2014). Funn fra norsk forskning viser også gjennomgående at av-og-til-røykerne er ulike dagligrøykerne både når det gjelder demografiske og psykososiale kjennetegn og røykemønster; de er yngre, i større grad kvinner, mer urbane, de har høyere utdanning og inntekt, de har foreldre med høyere utdanning og har selv bedre skoleprestasjoner i ungdomsårene enn dagligrøykerne. Videre har de i mindre grad uorganisert fritid, større grad av foreldrekontroll og færre har venner som røyker en det dagligrøykerne har. Også når det gjelder annen tobakksrelatert atferd er det forskjeller mellom av-og-til- og dagligrøykerne ved at av-og-til-røykerne er mindre nikotinavhengige, oftere bruker snus og oftere begrenser røykingen til bestemte sosiale situasjoner (Kvaavik, Scheffels, et al., 2014; Kvaavik, von Soest, et al., 2014). Disse resultatene støttes av funn fra internasjonal forskning (Schane et al., 2009; Shiffman, 2009; Shiffman et al., 2012). I en norsk kvalitativ intervjustudie fortalte av-og til- røykerne som deltok at de ofte røykte i situasjoner hvor de også drakk alkohol, og at de oppfattet egen røyking som forskjellig fra dagligrøyking (Scheffels & Tokle, 2017).

Av-og-til-røykerne som røyker hyppigst (flere ganger per uke) har en tendens til å skåre lavere på indikatorer for sosial status (utdanning, inntekt, stilling og trygdestatus) enn dem som røyker sjeldnere. De har også et høyere ukentlig forbruk av sigaretter, skårer høyere på nikotinavhengighet og opplever situasjonsbetinget røyksug i større grad enn de som røyker sjelden. De av-og-til-røykerne som røyker sjelden, anser seg også i langt større grad som ikke-røykere enn de som røyker flere ganger i uken (Kvaavik, Scheffels, et al., 2014).

Det er altså betydelig variasjon innad i gruppen av av-og-til-røykerne i Norge, både med hensyn til bakgrunn og røykerelatert atferd. Høyfrekvente av-og-til-røykere har likhetstrekk med dagligrøykerne, mens lavfrekvente av-og-til-røykere likner mer på ikke-røykerne. Av-og-til-røykerne utgjør i dag en betydelig andel av røykepopulasjonen i Norge, og kartlegging av denne gruppen av røykere vil være viktig også i fremtiden med tanke på tobakkspolitiske tiltak rettet mot disse røykerne.

Noen studier antyder en betydelig negativ helseeffekt ved av-og-til- røyking eller lavt daglig sigarettforbruk (Hackshaw et al., 2018; Luoto et al., 2000; Løchen et al., 2017). Det er imidlertid stor usikkerhet rundt hvor farlig lavt sigarettforbruk er, både fordi av-og-til- røykerne er en svært heterogen gruppe, det er vanskelig å klassifisere av-og-til- røykerne, og fordi statusen som av-og-til røyker er ustabil over livsløpet. Meta-studien har også blitt møtt med kritikk blant annet fordi den baserer seg på svært få studier som ser på lavt daglig sigarettforbruk (https://www.bmj.com/content/360/bmj.j5855/rapid-responses).

Røykeslutt blant av-og-til-røykere

Av-og-til-røykere oppgir ofte å ha stor tro på at de kan greie å slutte å røyke, og mange har også konkrete planer om å slutte i nær framtid. Dette kan ha sammenheng med at de skårer lavere på nikotinavhengighet enn dagligrøykerne. Det er vanligst blant av-og-til-røykere at røykingen foregår i tilknytning til helg og på fest, og i mindre grad i løpet av arbeidsuken, men variasjonen er stor. I Norge oppgir omtrent en tredjedel av av-og-til-røykerne at de røyker flere ganger i uken, og to tredjedeler at de røyker en gang i uken eller sjeldnere (Kvaavik, Scheffels, et al., 2014).

Det er vist at skillene mellom de ulike kategoriene av røyking kan flyte over i hverandre i røykernes egne definisjoner, noe som ikke kan ses uavhengig av endringer i dagens sosiale og politiske konteksten rundt røyking; røyking har blitt mindre utbredt og mindre sosialt akseptert (Sæbø, 2012).  I norske data fant man at over 40 % av av-og-til-røykerne ikke anså seg selv som røykere, og at kun en tredjedel av av-og-til-røykerne var interessert i å slutte å røyke, mot halvparten av dagligrøykerne. En studie fant at det var nesten like mange av-og-til- som daglig-røykere som vurderte å slutte i løpet av det neste halvåret, nesten halvparten (Kvaavik, Scheffels, et al., 2014), mens en annen studie fant at godt og vel halvparten av av-og-til-røykere ved 21 års alder hadde sluttet å røyke seks år seinere (Kvaavik, von Soest, et al., 2014). De aller fleste av-og-til-røykere rapporterer at de anser seg selv som røykfrie om fem år, mot om lag halvparten av dagligrøykerne (Kvaavik, Scheffels, et al., 2014).

Du kan lese mer om av-og-til-røyking i denne artikkelen: http://tidsskriftet.no/2014/01/originalartikkel/av-og-til-royking-i-norge

Referanser

Hackshaw, A., Morris, J. K., Boniface, S., Tang, J.-L., & Milenković, D. (2018). Low cigarette consumption and risk of coronary heart disease and stroke: meta-analysis of 141 cohort studies in 55 study reports. The BMJ, 360. doi:10.1136/bmj.j5855

Kvaavik, E., Scheffels, J., & Lund, M. (2014). Av-og-til- røyking i Norge [Occasional smoking in Norway]. Tidsskr Nor lægeforen, 134, 163-167. doi:10.4045/tidsskr.13.0158

Kvaavik, E., von Soest, T., & Pedersen, W. (2014). Nondaily smoking: a population-based, longitudinal study of stability and predictors. BMC Public Health, 14, 123-123. doi:10.1186/1471-2458-14-123

Luoto, R., Uutela, A., & Puska, P. (2000). Occasional smoking increases total and cardiovascular mortality among men. Nicotine & tobacco research : official journal of the Society for Research on Nicotine and Tobacco, 2(2), 133. doi:10.1080/713688127

Løchen, M.-L., Gram, I. T., Mannsverk, J., Mathiesen, E. B., Njølstad, I., Schirmer, H., . . . Jacobsen, B. K. (2017). Association of occasional smoking with total mortality in the population-based Tromsø study, 2001-2015. BMJ Open, 7(12), e019107. doi:10.1136/bmjopen-2017-019107

Schane, R. E., Glantz, S. A., & Ling, P. M. (2009). Nondaily and Social Smoking: An Increasingly Prevalent Pattern. Archives of Internal Medicine, 169(19), 1742-1744. doi:10.1001/archinternmed.2009.315

Scheffels, J., & Tokle, R. (2017). 'Addicted to being cool': occasional smoking in a western context of tobacco denormalization. Addiction Research & Theory, 25(5), 368-374.

Shiffman, S. (2009). Light and intermittent smokers: background and perspective. Nicotine & tobacco research : official journal of the Society for Research on Nicotine and Tobacco, 11(2), 122. doi:10.1093/ntr/ntn020

Shiffman, S., Tindle, H., Li, X., Scholl, S., Dunbar, M., & Mitchell-Miland, C. (2012). Characteristics and Smoking Patterns of Intermittent Smokers. Experimental and Clinical Psychopharmacology, No Pagination Specified. doi:10.1037/a0027546

Sæbø, G. r. (2012). "Vi blir en sånn utstøtt gruppe til slutt..." Røykeres syn på egen røyking og denormaliseringsstrategier i tobakkspolitikken. Retrieved from Oslo: