Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) - veileder for helsepersonell

Publisert Oppdatert

Veiledere_liggende_Smittevern.png

Helseregisteret MSIS skal bidra til overvåkingen av smittsomme sykdommer hos mennesker i Norge gjennom fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger om forekomst av smittsomme sykdommer.


Hopp til innhold


Har du funnet en feil?

Om MSIS

Hjemmel for meldingsplikt for leger til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) er gitt i smittevernloven og helsepersonelloven. MSIS er ett av til sammen ni lovbestemte helseregistre som er regulert etter helseregisterloven etter endringer i loven i 2014. Forskrift om Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS-forskriften) gir bestemmelser om regler for innsamling og behandling av helseopplysninger i MSIS. Helse- og omsorgsdepartementet bestemmer hvilke sykdommer som skal være meldingspliktig til MSIS. For oversikt over de 71 sykdommene og tilstandene som etter siste revisjon 19.6.2019 er meldingspliktige se:

MSIS-registeret skal bidra til overvåkingen av smittsomme sykdommer hos mennesker i Norge gjennom fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger om forekomst av smittsomme sykdommer og dermed legge grunnlaget for å:

  • beskrive forekomsten av smittsomme sykdommer over tid og etter geografiske og demografiske forhold,
  • oppdage og bidra til oppklaring av utbrudd av smittsomme sykdommer
  • gi råd til publikum, helsepersonell og forvaltning om smitteverntiltak,
  • evaluere virkninger av smitteverntiltak og
  • drive, fremme og gi grunnlag for forskning om smittsomme sykdommers utbredelse og årsaker.

Overvåkingen av tuberkulose skal i tillegg også legge grunnlaget for å evaluere virkninger av behandlingstiltak og sikre kvaliteten av disse. Folkehelseinstitutt er databehandlingsansvarlig for innsamling og behandling av helseopplysninger i MSIS-registeret.

Historisk bakgrunn før og etter MSIS 

Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ble startet som et prøveprosjekt i Nord-Trøndelag og Vestfold i 1973, og ble landsomfattende fra 1. januar 1975. Meldingsplikten var den gang regulert etter Forskrift for melding av infeksjonssykdommer (1974). Grunnprinsippet i MSIS har siden starten vært uforandret, dvs. at leger melder enkeltvis tilfeller av viktige smittsomme sykdommer hos personer i Norge til Folkehelseinstituttet (før 2002 til Statens institutt for folkehelse) og til kommunelegen (før 1984 til stads- eller distriktslegen) i pasientens bostedskommune. I tillegg melder laboratorier tilfeller direkte til Folkehelseinstituttet. Fram til 1998 var det i MSIS også et meldingssystem hvor utvalgte sykdommer ble meldt summarisk ved at leger hver uke sendte inn meldingskort. I 1986 ble det innført anonymisert meldingsplikt for hivinfeksjon, og fra 1993 anonymisert meldingsplikt for andre seksuelt overførbare sykdommer.

Det sentrale tuberkuloseregister ble opprettet i 1962 og lagt til Statens skjermbildefotografering (fra 1986 Statens helseundersøkelser). I 2002 ble det sentrale tuberkuloseregisteret lagt til Folkehelseinstituttet. Det sentrale tuberkuloseregisteret ble nedlagt som et eget helseregister 1. januar 2015 da registeret ble en del av MSIS-registeret.   

Forskrift om Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS-forskriften) med hjemmel i  helseregisterloven og smittevernloven trådte i kraft i 1.juli 2003 og erstattet de tidligere forskriftene som regulerte meldingsplikten. I 2012 ble det gjort en del endringer i forskriften. I 2004 ble det tatt i bruk en ny MSIS-database; anonyme data derfra ble da allment tilgjengelig gjennom internett www.msis.no. En ny, forbedret MSIS-database ble tatt i bruk i 2019. Fra 22.3.2019 ble hivinfeksjon, gonore og syfilis omgjort til gruppe A-sykdommer og gruppe B-sykdomsgruppen opphørte.

Før MSIS

I 1847 ble samtlige leger pålagt å melde fra til myndighetene ved epidemiske sykdommer. Mer systematisk innsamling av data om smittsomme sykdommer kom først i gang etter innføringen av Sundhedsloven i 1860 og Lægeloven i 1927. De første beskrivelser av epidemiologiske forhold ved smittsomme sykdommer i Norge finner man i publikasjonen Beretning om Sundhedstilstanden og Medicinalforholdene i Norge (medisinalberetningen) som første gang ble utgitt for statistikkåret 1853.  Innsamling av data var basert på melding fra primærleger og sykehus til den offentlige lege (helserådsordføreren) i kommunen. Disse utarbeidet månedsrapporter om epidemiske og andre smittsomme sykdommer i kommunen. Kvartalsvise oppgaver ble sendt fra den offentlige lege til fylkeslegen, som i sin tur sendte oppgaver til helsedirektøren og Statistisk sentralbyrå. Oversikt over smittsomme sykdommer i Norge ble årlig offentliggjort i publikasjoner som f.eks. Statistisk årbok.

Vis alt

Oversikt og meldingsgang for meldingspliktige sykdommer

MSIS kan inneholde opplysninger om personer i Norge som er smittet med nærmere bestemte smittsomme sykdommer. Sykdommene er inndelt i ulike sykdomsgrupper; A og C. Hva slags informasjon MSIS kan innhente avhenger av hvilken gruppe sykdommen tilhører.

Gruppe A-sykdommer

Smittsomme sykdommer i gruppe A er sykdommer som det er nødvendig å overvåke med detaljerte opplysninger om hvert tilfelle av hensyn til smittevernet og internasjonale forpliktelser. Meldingen inneholder personidentifiserbare opplysninger.

Laboratoriers meldingsplikt

Når et laboratorieresultat indikerer at en pasient har en smittsom sykdom i gruppe A, skal laboratoriet samme dag sende enten elektronisk melding eller kopi av svarskjema til rekvirerende til Folkehelseinstituttet. Samme dag skal laboratoriet sende skjemaet ”MSIS-melding - Nominativ melding om smittsom sykdom” til den rekvirerende lege. Ved tuberkulose trenger ikke laboratoriet sende meldingsskjema til rekvirerende lege. Laboratorier med nasjonal referansefunksjon i medisinsk mikrobiologi, som undersøker prøver på vegne av annet laboratorium eller som gjør spesial-undersøkelser eller bekreftende undersøkelser for annet laboratorium, har samme meldingsplikt som det rekvirerende laboratorium, uansett om dette har eller kan ha sendt melding.

Legers meldingsplikt

Enhver lege som oppdager eller får mistanke om smittsom sykdom i gruppe A skal uten hensyn til taushetsplikt skriftlig melde tilfellet. Melding skal sendes til MSIS ved Folkehelseinstituttet og til kommune-overlegen i den kommunen der den smittede bor. Dersom den smittede oppholder seg i en annen kommune enn der vedkommende bor, skal melding også sendes til kommuneoverlegen i den kommunen der den smittede oppholder seg. For arbeidstakere i petroleumsvirksomhet skal melding om tuberkulose i tillegg sendes til medisinsk-faglig ansvarlig lege i det aktuelle operatørselskap. Meldingen skal sendes samme dag som sykdommen er oppdaget eller mistenkt. Kopi av meldingen skal oppbevares i pasientens journal. For Svalbard gjelder meldingsplikten bare helsepersonell i den offentlige helsetjenesten.

Legen skal benytte MSIS-melding - Nominativ melding om smittsom sykdom. For tuberkulose skal skjema MSIS melding tuberkulose benyttes. Tuberkulosemelding skal også sendes den lokale tuberkulosekoordinator. Skjemaene skal alltid sendes fra det mikrobiologiske laboratoriet som har analysert prøven (med unntak av tuberkulose). Det er ikke nødvendig for allmennleger eller sykehusavdelinger å ha liggende en bunke tomme meldingsskjemaer på kontoret. Spesialister og sykehusavdelinger som diagnostiserer og behandler tuberkulose kan selv ha et lager med tomme skjemaer. Diagnostiserende lege kan også laste ned skjemaet fra Folkehelseinstituttets nettsider som en pdf-fil som utfylles elektronisk, skrives ut og sendes per post. Meldende lege må da huske på å sende melding både til Folkehelseinstituttet og kommuneoverlegen.

Når helsepersonell melder en sykdom som identifiserer en person, skal det gis informasjon til den opplysningene angår, om hvem som er mottaker og hva opplysningene skal brukes til.

Gruppe C-sykdommer

Smittsomme sykdommer i gruppe C er sykdommer der det er nødvendig med oversikt over situasjonen, men der det ikke er nødvendig med registrering av detaljerte opplysninger om enkelttilfeller. Meldingen inneholder avidentifiserte opplysninger. Den eneste sykdommen som overvåkes i gruppe C er influensaliknende sykdom.

Meldingskriterier

For hver meldingspliktig sykdom er det utarbeidet egne kriterier for om sykdommen skal meldes til MSIS. De er i all hovedsak identisk med de europeiske meldingskriteriene som er utarbeidet av EU-kommisjonen og som brukes ved datainnsamling ved det europeiske smittevernsenteret, ECDC.

Publisering av data fra MSIS-registeret

Data fra Folkehelseinstituttets database for MSIS-registeret har siden 2004 hver morgen blitt overført til MSIS-statistikk på nettet. Her kan man hente ut statistikk på lands- og fylkesnivå om ulike sykdommer fra 1977. Høsten 2014 ble det av personvernhensyn gjort endringer som gjør at man ikke lenger har den sammen muligheten til å lage tabeller over smittemåte knyttet til andre variabler som kjønn, bosted alder etc. 

Statistikk og analyser fra MSIS publiserer i tillegg jevnlig på Folkehelseinstituttets nettsider.

Utlevering av data fra MSIS-registeret

Forskere og andre kan søke om tilgang til helseopplysninger fra MSIS.

Les mer:   Tilgang til statistikk og forskningsdata fra MSIS

Den registrertes rett til informasjon og innsyn

Legen som melder en smittsom sykdom i gruppe A skal informere den meldingen angår, om hvem som skal få meldingene og hva de skal brukes til. Den som ber om det, har rett til innsyn om hvilken informasjon som finnes om deg  i MSIS-registeret. Innsyn i helseopplysninger om en selv skal fortrinnsvis gis gjennom den registrertes sist behandlende lege eller helseinstitusjon. Henvendelser om innsyn fra lege eller helseinstitusjon, ev. privatpersoner, skal rettes til Folkehelseinstituttet.

Les mer: Rett til innsyn i egne opplysninger i MSIS