Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Vibrio- og Shewanellainfeksjoner - veileder for helsepersonell

Publisert Oppdatert

Veiledere_liggende_Smittevern.png

Vibrio- og Shewanellabakterier har sitt viktigste reservoar knyttet til brakk- og saltvann. Arter av disse bakteriene kan forårsake sykdom hos badende under varme somre i store deler av verden, også i norske kystområder.


Hopp til innhold


Har du funnet en feil?

Også andre bakterier har sitt reservoar i ferskvann og brakkvann og kan forårsake gastroenteritter. Viktigst er slektene Aeromonas og Plesiomonas

Om vibrioinfeksjoner 

Familien Vibrionaceae kan forårsake en rekke sykdommer både hos mennesker og fisk. Mer enn 80 ulike vibrioarter er beskrevet, men kun få gir sykdom hos mennesker. Hos mennesker er den mest kjente arten Vibrio cholerae serogruppe O1 og serogruppe O139 som forårsaker kolera (i smittevernveilederen). En rekke andre arter forekommer naturlig i sjøvann og kan være en risiko for menensker som bader ved vedvarende høye sjøtemperaturer i områder med lavt saltinnhold, f.eks. brakkvann. De viktigste av disse vibrioartene er er Vibrio vulnificus, Vibrio parahaemolyticus og Vibrio alginolyticus. Disse kan forårsake alvorlig sykdom med sepsis og andre mindre alvorlige infeksjoner ved bading i kystområder med høye vanntemperaturer, også i sørlige deler av nordiske farvann. Andre vibrioarter som ikke forårsaker sykdom hos mennesker  er vanlig langs norskekysten og er årsak til fiskesykdommer som kaldtvannsvibriose. 

Felles for de ulike vibrioartene som smitter ved bading er sykdom kan oppstå når bakterien kommer inn i et sår mens man bader og spres videre i kroppen. Spesielt personer med kronisk leversvikt, påvist immunsvikt eller hemokromatose kan utvikle alvorlig sykdom med blodforgiftning, men også friske personer uten underliggende sykdom kan utvikle sykdom. Bakteriene kan også infisert sjømat, vanligvis rå østers. V. vulnifus gir vanligvis mest alvorlig sykdom, V. alginolyticus de minst alvorlige, men alle typene kan gi liknende sykdomsbilder. I Sverige kalles alvorlig sykdom forårsaket av vibriobakterier ”badsårsfeber".

Vanntemperaturer over 20 º i lengre tid forekommer forholdsvis sjeldent i norske kystområder. Skulle badetemperaturen likevel holde seg over 20º i norske kystområder i flere dager, kan det være en risiko for smitte med vibriobakterier også i sørlige norske kystområder. Mest aktuelt er områder i Oslofjorden, samt Telemark- og Sørlandskysten.

Vibrio vulnificus

finnes i sjøvann, vanligvis i mer tropiske strøk, og kan i likhet med andre vibrioarter forårsake sykdom hos sjøbadende under varme sommere i store deler av verden, inkludert sørlige deler av Norden. Bakterien ble første gang identifisert 1979. Bakterien formerer seg best ved vanntemperaturer over 20 º, i brekkvann og i sjøområder med lavt saltinnhold og kan opptre sammen med vannblomst (algeoppblomstring). Flest tilfeller av alvorlig sykdom er rapportert fra kystområder nær Taiwan, Sør-Korea, Japan og Mexicogolfen. De senere årene er det rapportert flere alvorlige tilfeller forårsaket av V. vulnificus hos badende i kystområder i nordiske kystområder. 

Vibrio parahaemolyticus

finnes i sjøvann, plankton og større marine organismer som fisk og skalldyr. Bakterien ble første gang beskrevet 1951. Den forekommer i kystområder i hele verden, og er en av de vanligste årsakene til utbrudd av skalldyrforgifting i Asia og USA. Den finnes hovedsakelig i varmere sjøvann, men er også isolert i kaldere strøk. Bakterien kan forekomme i Norge gjennom import av kontaminerte produkter f. eks. skjell og ved bading ved høye vanntemperaturer, også i Norden.

Vibrio alginolyticus 

finnes i sjøvann og ble identifisert som humanpatogen vibriobakterie 1961. Den forårsaker vanligvis øregangsinfeksjon og superinfiserte sår etter bading, også i nordiske kystområder ved høye sjøtemperaturer. Den kan også i sjeldne tilfeller forårsake sepsis da vanligvis hos personer med påvist immunsvikt eller andre underliggende sykdommer. 

Om shewanellainfeksjoner 

Shewanellabakterien tilhører familien Shewanellaceae. Shewanella spp. er utbredt i naturen med vanligvis jord og vann som reservoar.  Enkelte Shewanella spp. kan forårsake sykdom hos mennesker. Bakterien finnes i sjøvann over store deler av verden, og flest humane tilfeller rapporteres fra varmere områder som Sørøst-Asia, Sør-Afrika og Karibia, men i Danmark er bakterien isolert fra sjøvann over 13°. Det er også rapportert sporadiske humane tilfeller fra Australia, Belgia, USA og Danmark (særlig øreinfeksjoner). Smittemåte og sykdomsbilde er de samme som  vibrioinfeksjoner, og infeksjon kan gi alvorlig sykdom da vanligvis hos personer med påvist immunsvikt eller andre underliggende sykdommer. Det er økt risiko for shewanellabakterier for badende ved vedvarende høye sjøtemperaturer. Shewanella algae forårsaker de fleste infeksjoner, men også Shewanella putrefaciens kan gi vibrioliknende infeksjoner. Shewanella ssp. har også blitt isolert fra medisinsk utstyr og i 2003 var det et utbrudd på en kirurgisk avdeling i Sør-Korea. Bakterien ble isolert første gang i 1931.

Om aeromonasinfeksjoner

Aeromonas tilhører familien Aeromonodaceae, og finnes i ferskvann og brakkvann i hele verden (også Norge), men er mest utbredt i Asia, Afrika og Latin-Amerika. Mikroben har vært kjent allerede fra 1891, men ble erkjent som humanpatogen først på 1960-tallet. De viktigste artene som kan forårsake gastroenteritter er Aeromonas hydrophila, A. caviae, A. veronii og A. jandaei. Vann med aeromonasbakteriene kan forurensete matvarer, der bakteriene kan formere seg, men drikkevann kan også være direkte årsak til tarminfeksjoner. Bakterien er først og fremst assosiert med sjømat. I 1994 var det et utbrudd i Norge forårsaket av rakfisk nedlagt i Aeromonas-holdig bekkevann. Importert tilfeller etter smitte gjennom drikkevann eller sjømat i utlandet kan forekomme. Inkubasjonstid for Aeromonas er 6-48 timer. Symptomer er magesmerter og diaré. Varighet 1-3 døgn. Sårinfeksjon, nekrotiserende fasciitt og sepsis forekommer sjeldent.

Om Plesiomonas-infeksjoner

Plesiomonas tilhører familien Enterobacteriaceae. Den viktigste arten som forårsaker sykdom hos mennesker er Plesiomonas shigelloides som første gang ble påvist i 1947 og finnes  særlig i fersk- og brakkvann. Bakteriens rolle som tarmpatogen mikrobe blir fortsatt diskutert, men den er beskrevet som årsak til utbrudd først og fremst i Afrika, India og Japan. Bakterien er også isolert i kaldere klima, f.eks. Sverige. Bakterien overføres gjennom kontaminert drikkevann og sjømat. Antigenlikhet med Shigellabakterien er grunnen til navnet. Inkubasjonstid for Plesiomonas shigelloides er vanligvis 2 døgn. Symptomer er diaré av ulik grad, varighet 2 døgn til 2 uker. I sjeldne tilfeller kan det opptre bakteriemi og ev. meningitt.

Smittemåte

Smitteoverføring skjer ved bading gjennom hudsår (inkludert nylige tatoveringer). Personer med påvist immunsvikt, eldre personer eller personer med leversykdommer eller hemokromatose er spesielt utsatt. Kan også smitte ved inntak av rå sjømat, særlig ikke-varmebehandlet østers plukket i sjøvann som inneholder bakteriene. Smitter ikke fra person til person.

Inkubasjonstid

V. vulnificus: Ved sårinfeksjon  12 til 72 timer, ved matsmitte 7 timer til noen dager, V. parahemolyticus: 12-24 timer, Shewanella: anslagsvis 3-49 dager.

Symptomer

Vibrio- og shewanellainfeksjoner kan gi samme sykdomsbildet som kan kan variere fra lettere øregangsinfeksjon, rosen (erysipelas) og sårinfeksjon til mer alvorlig septikemi med utvikling av nekrotiserende fasciitt. Ved matsmitte oppkast, diaré og magesmerter som i sjeldne tilfeller kan utvikle seg til septikemi. Septikemei og nekrotiserende fasciitt er vanligvis forårsaket av V. vulnificus eller Shewanella putrefaciens. Infeksjon med V. alginolyticus gir vanligvis mild sykdom med sår- og øregangsinfeksjon.

Diagnostikk

Ved sårinfeksjon dyrkning, ev. blodkultur eller fra pussprøve. Ved gastroenteritt påvisning ved dyrkning fra feces og/eller kvantitativ undersøkelse av mistenkt næringsmiddel. Nasjonale referansefunksjoner for Vibrio cholerae og Vibrio parahaemolyticus er lagt til Folkehelseinstituttet, se Veileder for mikrobiologiske laboratorieanalyser. Ved enkelttilfeller kan den etiologiske betydningen av Aeromonas og Plesiomonas shigelloides være vanskelig å vurdere. 

Forekomst i Norge

En del enkelttilfeller, særlig etter reise til Sørøst-Asia av V. parahaemolyticus, Aeromonas sppP. shigelloides er kjent. Et utbrudd av gastroenteritt forårsaket av Aeromonas spp. ble rapportert i 1994 etter inntak av rakfisk. I 2016 ble det rapportert et alvorlig tilfelle med sepsis forårsaket av V. parahaemolyticus hos en badende i indre Oslofjord. Sommeren 2018 var det et utbrudd av vibrio- og shewanellainfeksjon langs kysten fra Oslofjorden t.o.m. Sørlandskysten som skyldtes høye badetemperaturer. Tilsammen ble det kartlagt 6 alvorlige tilfeller hos badende forårsaket av V. vulnificus og 2 alvorlig tilfeller forårsaket av Shewanella putrefaciens. I tillegg ble det kartlagt ca. 50 milde tilfeller med sår- og øreinfeksjon forårsaket av de samme bakteriene. Mattilsynet advarte mot å spise rå østers sommeren 2018 fanget i Oslofjorden, samt ved kysten av Telemark og Sørlandet. Vibiro- og shewanella infeksjoner ble meldepliktig i MSIS i juni 2019.   

Behandling 

Ved sårinfeksjon hos pasienter med immunsvikt eller andre underliggende sykdommer etter bading i sjøvann med høye temperaturer bør man ta kontakt med lokalt sykehus med tanke på innleggelse. Ved milde sårinfeksjoner, øregangsinfeksjon eller gastroenteritt hos ellers friske kan antibiotikabehandling med f.eks. tetracykliner være aktuelt. Ved tvil kontakt lokal infeksjonsmedisinsk avdeling.

Forebyggende tiltak Vibrio- og Shewanellainfeksjon

Risikoen for smitte med vibrio- og shewanellabakterier ved bading i sjøvann med langvarig høy badetemperaturer kan reduseres ved:  

  • Personer med åpne sår bør ikke bade i sjøvann hvis ikke såret kan tildekkes med heldekkende, vanntett plaster.  Dette gjelder spesielt eldre, personer med leversykdommer, personer med hemokromatose eller personer med immunsvikt (for eksempel personer som bruker immundempende medisiner).
  • Personer med immunsvikt, leversykdommer og eldre anbefales å bruke badesko for å hindre at man pådrar seg sår under bading.
  • Badestrender bør holdes rene for glasskår og annet som kan forårsake hudrifter og sår i huden.
  • Skylling med rent ferskvann etter sjøbad anbefales for alle personer som har sår eller pådrar seg sår under bading. Dette gjelder spesielt personer med immunsvikt, leversykdommer og eldre.
  • Risikoen reduseres ved å kun ta korte bad og tørke seg grundig med rent håndkle etter bading.
  • Alle som bader med sår eller pådrar seg et sår under bading bør følge med på eventuell forverring av såret og raskt ta kontakt med lege/legevakt ved tegn til sårinfeksjon, feber eller nedsatt allmenntilstand. Gi da beskjed til legen at du har badet. En eventuell infeksjon vil oftest vise seg i løpet av ett til to døgn.

God varmebehandling av sjømat fra områder med høy forekomst av disse bakteriene. Unngå rå importert sjømat. God mat- og kjøkkenhygiene. Importerte sjømatprodukter, særlig fra Sørøst-Asia, testes regelmessig for V. cholerae, V. parahaemolyticus og V. vulnificus.

Overvåking vekstvilkår i sjøvann for vibrio- og andre bakterier 

Det europeiske smittevernsenteret ECDC overvåker hver sommer indikatorer som kan påvirke vekst av vibrio- og andre bakterier i kystområder i bl.a. Skagerak og Østersjøen. 

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ved påvist tilfelle av vibriobakterier hos badende i Norge, bør publikum informeres om risiko for smitte. Ved flere tilfeller med mistanke om matsmitte oppklaring av utbrudd i samarbeid med det lokale Mattilsynet.

Det er ikke praktisk mulig å analysere for vibriobakterier på de enkelte badeplassene.    

Kontroll og oppfølging smitte gjennom næringsmidler

Personer som etter smitte med næringsmidler har fått påvist Vibrio spp. (andre enn V. cholerae O1 eller O139), Shewanella spp., Aeromonas spp. eller Plesiomonas shigelloides i avføringsprøve og er:

  • personer som produserer, videreforedler, tilbereder eller serverer mat (inkl. ansatte i næringsmiddelvirksomhet, serveringssteder og ansatte i barnehager og institusjoner med slikt ansvar) og som kommer i direkte eller indirekte kontakt med næringsmidler som skal spises rå eller uten ytterligere oppvarming
  • helsepersonell som har direkte kontakt (inkl. servering av mat) med pasienter som er særlig utsatt for infeksjonssykdommer eller for hvem infeksjoner vil kunne ha særlig alvorlige konsekvenser f.eks. premature barn, pasienter ved intensivavdeling o.l.

skal ikke utføre sitt ordinære arbeid mens de har symptomer og før 48 timer etter symptomfrihet. Kontrollprøve anses ikke nødvendig.

Barn i førskolealder som er i institusjoner (inkl. barnehager) og som har symptomer på matsmitte skal holdes hjemme fra institusjonen til 48 timer etter symptomfrihet. Kontrollprøver anses ikke nødvendig.

For V. cholerae O1 eller O139 se kolera

Tiltak i helseinstitusjoner

Standard hygienerutiner. Kontaktsmitteregime dersom pasienten har ukontrollerbar diaré eller ikke kan ivareta sin personlige hygiene og da bør pasienten ha eget toalett.

Meldings- og varslingsplikt

Vibrioinfeksjon og Shewanellainfeksjon har vært meldepliktig i MSIS siden 19.6.2019. Meldingskriterier er under arbeid. Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd eller ved mistanke om overføring med næringsmidler, se Varsling av smittsomme sykdommer.

 

James Mackay Shewan (1909-1988, Skottland)