Hopp til innhold

Nephropathia epidemica og andre hantavirusinfeksjoner - veileder for helsepersonell

Publisert Oppdatert

Nephropathia epidemica er en zoonose forårsaket av puumalaviruset. Sykdommen kalles ofte for musepest. Sykdommen er mest utbredt i Norden og Øst-Europa.

Nephropathia epidemica er en zoonose forårsaket av puumalaviruset. Sykdommen kalles ofte for musepest. Sykdommen er mest utbredt i Norden og Øst-Europa.


Om nephropathia epidemica

Puumalavirus er et virus i slekten hanatvirus i familien bunyaviridae. Sykdommen ble første gang beskrevet i Sverige i 1934, og viruset ble påvist første gang i 1984. I Norge rammer nephropathia epidemica hovedsakelig personer som ferdes mye i skog og mark, spesielt landbrukere og skogsarbeidere. I tillegg kan personer som gjør rent i hytter bli eksponert for viruset gjennom gnageravføring. Flest tilfeller meldes fra Hedmark og Oppland. Reservoar for viruset er gnagere, i Sør-Norge klatremus (Clethrionomys glareolus), i Nord-Norge sannsynligvis rødmus. Seroepidemiologiske undersøkelser har vist at 5-10% av voksne i endemiske områder har antistoffer mot viruset. Det er registrert ett dødsfall forårsaket av nephropathia epidemica i Norge (1998).

Andre hantavirusinfeksjoner

Rundt om i verden forekommer en rekke humanpatogene hantavirus som kan gi nyreaffeksjon og blødninger. Samlebetegnelse for disse sykdommene er "hemorrhagic fever with renal syndrome (HFRS)". I Europa forekommer ved siden av puumulavirus også  Dobravavirus som ble identifisert i 1992 og forekommer vesentlig på Balkan med et mer alvorlig sykdomsbilde, samt Saaremaavirus som ble identifisert 1997 og som gir et mildere sykdomsbilde og forekommer i østlige deler av Europa. Hantaanvirus forårsaker den mer alvorlige koreansk hemoragisk feber som ble beskrevet første gang under Koreakrigen 1951 hvor den rammet tusenvis av soldater. Dette viruset ble først identifisert i 1976. Seoulvirus forårsake en mildere form av sykdom og forekommer hovedsaklig i Japan, Korea og Kina. Sin nombre-virus som forårsaker hantaviruspulmonar syndrom (HPS) ble identifisert i 1993 og er mest utbredt i vestre USA. I Sør-Amerika forårsakes hantavirus pulmonar syndrom av Andes virus (identifisert i 1995) og i Panama Choclo virus (identifisert i 1999). Mange av disse hantavirusinfeksjonene gir vanligvis alvorligere sykdomsbilde enn nephropathia epidemica med mer nyreaffeksjon, lungeaffeksjon og blødninger.

Situasjonen i Europa

Viruset opptrer endemisk i hele Europa, med unntak av de fleste Middelhavsland. I Nord-Europa forekommer flest tilfeller i perioden september-mai, og det er vanlig med større utbrudd hvert 3-4 år. Finland er det land i Europa som rapporterer flest tilfeller. Dette er assosiert med høy smågnagertetthet ofte kombinert med lite rovfugler. I andre europeiske land er smågnagerpopulasjonen mer stabil, men i enkelte år med høye temperaturer kan bestanden av gnagere som spiser frø fra eike- og bøketrær øke betydelig og gi opphav til utbrudd av nephropathia epidemica på våren og sommeren. I 2017 ble det i EU/EØS-området rapportert 4239 tilfeller av hantavirusinfeksjoner. Flest tilfeller per 100 000 innbyggere ble rapportert fra Finland, Kroatia, Slovenia, Luxembourg, Sverige og Estland. 98% av tilfellene var forårsaket av Puumalavirus, 22 tilfeller var forårsaket av Dobravavirus.

Smittemåte

Usikkert hvordan smitten blir overført til mennesker, sannsynligvis skjer smitteoverføring ved inhalasjon av aerosoler med virus fra inntørkete ekskrementer fra gnagere. Smitteoverføring også gjennom forurenset drikkevann fra brønn eller bekk. Smitter ikke fra person til person.

Inkubasjonstid

2-6 uker.

Symptomer og forløp

Antagelig mange asymptomatiske infeksjoner. Sykdommen har vanligvis to faser. Akutt feber, influensaliknende symptomer, rygg- og/eller magesmerter, oppkast, diaré, faryngitt og hodepine. Etter en periode på 3-5 dager med lite symptomer kan symptomer på akutt nyreaffeksjon opptre, dvs. ømhet nyrelosjer, oliguri, proteinuri og mikroskopisk hematuri. Sykdommen kan en sjelden gang gi nevrologiske komplikasjoner i form av meningoencefalitt og kramper. Kan også føre til lungeaffeksjon og lett hepatitt. Gjennomgått infeksjon gir livslang immunitet.

Diagnostikk

Påvisning av spesifikke IgM- og IgG-antistoffer i serumprøve. Det er viktig at man på laboratoriehenvisningen angir pasientens reiseanamnese (sted og tid). Dersom anamnesen gir mistanke om infeksjon med andre hantavirus enn Puumalavirus, er det aktuelt med analyser ved Folkhälsomyndigheten i Sverige på varianter av hantavirus som ikke normalt forekommer i de nordiske land. Puumalavirusdiagnostikk utføres ikke lenger ved Folkehelseinstituttet, men kan utføres ved andre laboratorier i Norge, se Helseforetakenes hjemmesider eller Metodekatalogen. Forøvrig henvises til: Veileder for mikrobiologiske laboratorieanalyser.

Forekomst i Norge

Nephropathia epidemica har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 1981.

Tabell 1. Nephropathia epidemica meldt MSIS 2011 -2018  etter diagnoseår og aldersgruppe

  2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Under 1 år 0 0 0 0 0 0 0 0
1-9 0 0 0 0 1 0 2 0
10-19 1 0 5 3 0 1 2 2
20-49 19 6 8 23 8 3 13 10
Over 50 19 7 6 16 2 6 9 9
Totalt 39 13 19 42 11 10 26 21

Bostedsfylke 2011-2018: Nordland (41 tilfeller), Oppland (29), Hedmark (25), Vest-Agder (20), Aust-Agder (15), Akershus (13), Oslo (11), Telemark (10), Buskerud (4), Rogaland (4), Vestfold (2), Hordaland (2), Troms (2), Trøndelag (2), Møre og Romsdal (1). 

Behandling  

Ingen spesifikk behandling. I alvorlige tilfeller kan dialyse være aktuelt.

Forebyggende tiltak

  • ved rengjøring av hytter hvor det er eller har vært gnagere, bør våt klut anvendes. Kosting og støvsuging kan føre til at partikler fra inntørkede gnagerekskrementer virvles opp.
  • for ekstra beskyttelse kan munnbind og gummihansker anvendes ved rengjøring. Dette kan også vurderes ved arbeid med vedstabling o.l. hvor støv fra gnagerekskrementer kan virvles opp.
  • for å unngå gnagere bør hull i hytter og hus i størst mulig utstrekning tettes, og matvarer bør oppbevares i tette bokser.

Det finnes ingen vaksine.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ingen spesielle tiltak mulig. Ved utbrudd bør drikkevannskvaliteten vurderes.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe A-sykdom. Kriterier for melding er laboratoriepåvisning av Puumala-virus antistoff IgM eller IgG serokonvertering eller signifikant antistofføkning i serumpar.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd, se Varsling av smittsomme sykdommer .

 

Hantaan - elv i Korea, Puumula - sted i Finland, Dobrava - sted i Slovenia, Saaremaa – øy i Estland, spansk: sin nombre (uten navn), Andes - fjellkjede Sør-Amerika, El Choclo - sted i Los Santos provinsen Panama.

Hopp til innhold