Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Mykoplasmainfeksjon, genital

Publisert Oppdatert


Genital mykoplasmainfeksjon er en seksuell overførbar infeksjon (kjønnssykdom) med bakterien Mycoplasma genitalium. Flere typer av mykoplasmer kan gi sykdom hos mennesker.


Hopp til innhold

Har du funnet en feil?

Om genital mykoplasmainfeksjon

Mykoplasmer er bakterier uten cellevegg som ble identifisert på 1950-tallet. Mycoplasma genitalium ble første gang isolert i 1981. Bakterien overføres seksuelt og kan forårsake uretritt hos både kvinner og menn samt cervisitt hos kvinner. Det er fortsatt usikkert i hvilken grad bakterien kan forårsake infeksjon i øvre genitaltraktus med eventuelle senfølger som infertilitet og kroniske bekkensmerter.

Andre mikrober i familien Mycoplasmatacea finnes i varierende grad blant den naturlige flora i cervix og uretra. Disse er Ureaplasma urealyticum, Ureaplasma parvum og Mycoplasma hominis. Deres rolle som sykdomsfremkallende bakterier er uklar.

Smittemåte

Direkte kontaktsmitte gjennom vaginalt eller analt samleie. Det er ikke vist om M. genitalium kan overføres gjennom oralsex, eller om slik smitte spiller noen rolle i smitteoverføring.

Inkubasjonstid

Usikkert, men antagelig 1-2 uker.

Symptomer og forløp

Symptomer på genital mykoplasmainfeksjon kan ikke skilles fra genital klamydiainfeksjon. Uretritt kan hos begge kjønn gi sparsom utflod, brenning og svie ved vannlating. Infeksjon hos kvinner forårsaker cervisitt med endocervical utflod og erytem. Det er antatt at mange kan ha asymptomatisk infeksjon med M. genitalium. Det foreligger lite kunnskap om infeksjonens naturlige forløp, og det er fortsatt usikkert i hvilken grad bakterien kan forårsake infeksjon i øvre genitaltraktus med eventuelle senfølger, som infertilitet og kroniske bekkensmerter hos kvinner og komplikasjoner som epididymitt eller prostatitt hos menn.

Forekomst i Norge

Forekomsten i den generelle befolkningen er ukjent. Ikke meldingspliktig til MSIS. Folkehelseinstituttet samler månedlig inn data for positive funn av M. genitalium  fra de aller fleste av landets mikrobiologiske laboratorier:

Diagnostikk

Flere laboratorier i Norge har utviklet egne nukleinsyreamplifiseringstester (PCR-tester) for påvisning av M. genitalium. Prøvemateriale er det samme som for påvisning av C. trachomatis, dvs. undersøkelse på første porsjon urin hos både kvinner og menn, ev. pinneprøve fra skjeden. Testing for bakterien er ikke allment tilgjengelig i hele Norge. Det finnes på markedet kombi-PCR tester som kan teste både for klamydia, gonoré og genital mykoplasmainfeksjon. Bakterien er svært vanskelig å dyrke, og serologi egner seg ikke i klinisk diagnostikk.

Asymptomatiske personer bør ikke testes for mykoplasmainfeksjon. Indikasjoner for testing:

  • Ved symptomer og/eller funn forenlig med uretritt/cervicitt, særlig residiverende eller persisterende infeksjon etter doxycyklinbehandling og med negative prøver for klamydia og gonoré.
  • Bekkeninfeksjon og epididymitt.
  • Hvis nåværende (seksual) partner har fått påvist mykoplasmainfeksjon.
  • Før kirurgisk abort.

Behandling

Førstevalgsbehandling er azitromycin 500 mg som engangsdose dag 1, deretter 250 mg som engangsdose dag 2-5. Hvis doksycyklin er gitt for uretritt eller cervicittsymptomer før prøvesvar foreligger, vil dette kurere infeksjonen i omlag 20-40 % av tilfellene. Ved vedvarende symptomer anbefales derfor tilleggsbehandling med azitromycin ved positivt prøvesvar. Behandling med moxifloksacin skal kun gis til symptomatiske pasienter ved positiv prøve etter gjennomgått azitromycinbehandling når re-infeksjon er utelukket, hvis makrolid-resistens er påvist og ved komplisert infeksjon (bekkeninfeksjon, bitestikkelinfeksjon) med påvist M. genitalium. Moxifloksacin forskrives på godkjenningsfritak.

Kontrollprøve 3 uker etter påbegynt behandling anbefales på grunn av stor risiko for behandlingssvikt. Det er økende resistens mot azitromycin. I Norge påvises nå makrolidresistens hos ca 40 %.

Genital mykoplasmainfeksjon er i smittevernloven ikke definert som en allmennfarlig smittsom sykdom og undersøkelse og behandling må derfor dekkes av pasienten selv.  

Forebyggende tiltak

Kondom beskytter ved riktig bruk. Det finnes ingen vaksine.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ved påvist M. genitalium bør nåværende eksponert partner for å unngå resmitte tilbys undersøkelse og behandles dersom det påvises infeksjon. Videre smitteoppsporing anbefales ikke. Genital mykoplasmainfeksjon kan antagelig forløpe asymptomatisk i lang tid. Nyoppdaget infeksjon behøver derfor ikke å bety utroskap.

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS.