Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Chikungunyavirus-sykdom - veileder for helsepersonell

Publisert Oppdatert

Veiledere_liggende_Smittevern.png

Chikungunyavirus-sykdom, eller Chikungunyafeber, er en virussykdom som overføres med enkelte mygg fra slekten Aedes som biter også på dagtid. Sykdommen forekommer normalt i Afrika, Asia og det amerikanske kontinent.


Hopp til innhold


Har du funnet en feil?

Om chikungunyavirus-sykdom

Chikungunyaviruset er et arbovirus i slekten alfavirus i familien togaviridae. Reservoar for viruset er aper, gnagere, fugl, under epidemier også mennesker. Utbrudd som likner Chikungunyavirus-sykdom ble beskrevet i India i 1824, men viruset ble første gang isolert i 1953 etter et utbrudd i Tanzania. Sykdommen spres gjennom stikk av Aedes-myggen, både gulfebermyggen (Aedes aegypti) og den asiatiske tigermyggen (Aedes albopictus).  Den asiatiske tigermyggen stammer fra Asia og har siden 1980-tallet hurtig spredt seg og finnes nå i alle verdensdeler. 

Global situasjon

Spredningen av infiserte mygg over landegrensene kan skje gjennom verdenshandel med brukte bildekk hvor vannansamlinger inn i dekkene er ideelle for larvenes utvikling og der de relativt kuldesterke eggene kan overleve over lang tid.  I 2005 og 2006 var det et større utbrudd på øyer i det indiske hav bl.a. La Réunion, Mauritius, Seychellene og Madagaskar. Viruset har sirkulert i Asia siden 1950-tallet, men særlig siden 2005 er det observert utbrudd i mange asiatiske land, særlig India, Indonesia, Thailand og Filippinene.

I desember 2013 ble sykdommen for første gang diagnostisert på det amerikanske kontinent på den franske delen av Saint-Martin øya, og siden er det rapportert tilfeller fra mange øyer i Karibia. Flest tilfeller i Karibia er rapportert fra Den dominikanske republikk, Haiti, Guadeloupe, Martinique og Saint Martin. Det er siden rapportert overføring av chikungunyaviruset i 45 land i Sør- og Mellom-Amerika. I juli 2014 ble det rapport enkelttilfeller fra Florida, de første tilfellene på det nordamerikanske kontinent. I 2016 ble det rapportert en betydelig økning av rapportere tilfeller i Sør- og Mellom Amerika, særlig i Brasil, Bolivia, Colombia og Honduras.

Situasjon i Europa

Det første utbruddet i Europa var i  Ravenna-provinsen i Nord-Italia i 2007 med 267 tilfeller. Det er rapportert flere mindre utbrudd på den franske Riveria i 2010, 2014 og 2017. I 2017 var det også et utbrudd i Lazio-regionen i Italia. De første europeiske funn av den asiatiske tigermyggen (Aedes albopictus) ble rapportert fra Albania i 1979. Siden er den spredt seg til 20 sør-europeiske land. 

For oversikt over utbredelse av sykdommen se:

Andre beslektete virus i alfavirusslekten gir liknende sykdomsbilde med feber, leddsmerter og utslett. Blant disse sykdommene er: Bærplukkersykdom (eller Ockelbosjukan) som forekommer i Norden. Sindbisfeber, som forekommer i Afrika, Asia, Australia og Europa, Ross River-feber som forekommer i Australia og O'Nyong-Nyong feber som forekommer i Afrika.

Smittemåte

Vektorbåren smitte gjennom bitt av ulike arter Aedes-mygg, spesielt er Aedes albopictus (asiatisk tigermygg) og Aedes aegypti en effektiv vektor. Aedes albopictus trives godt i menneskers nærhet og er plagsom da den stikker også på dagtid. Sykdommen smitter ikke fra person til person.

Inkubasjonstid

2-10 dager, vanligvis 3 dager.

Symptomer og forløp

De fleste som blir smittet er asymptomatiske. Ved symptomer feber, hodepine og ledd- og muskelsmerter. Hos normalt friske personer vil sykdommen normalt gå over av seg selv. Gravide, personer med nedsatt immunforsvar og andre med kroniske sykdommer kan få mer alvorlig sykdom som lunge- og hjertesvikt og infeksjon i sentralnervesystemet. 12-14% av de smittede får et mer kronisk forløp med langvarige leddsmerter som kan vare i flere måneder.

Diagnostikk

Antistoffpåvisning i serum eller ved nukleinsyreamplifiseringstester (PCR). Chikungunyavirusdiagnostikk er en del av import- og beredskapsdiagnostikk som utføres ved Folkehelseinstituttet etter avtale med lokale laboratorier, se Veileder for mikrobiologiske laboratorieanalyser. Det er nødvendig for valg av analysemetode at første sykdomsdag oppgis, samt reiseanamnese, reisevaksinasjon og alle kliniske opplysninger.

Forekomst i Norge

Chikungunyavirussykdom er ikke meldingspliktig i MSIS. Det første tilfellene i Norge ble påvist i 2006 med tre tilfeller som alle var smittet på Mauritius. De fleste av de som er diagnostisert ved Folkehelseinstituttet de siste årene er smittet i Karibia. Folkehelseinstituttet samlet i perioden 2002-2018 månedlig data for positive funn av chikungunyavirus fra de aller fleste av landets mikrobiologiske laboratorier:

Behandling

Symptomatisk behandling. Ingen spesifikk behandling.

Forebyggende tiltak

Ved opphold i endemiske områder bør man unngå myggstikk ved påkledning, myggmidler og myggnett. Det anbefales å tildekke kroppen godt med sokker, langbukser og langermete plagg samt å bruke myggmidler som inneholder dietyltoluamid eller tilsvarende på huden. Gravide, personer med nedsatt immunforsvar og andre med kroniske sykdommer må være spesielt nøye med slik myggstikkprofylakse og bruk av myggnett. Det finnes ingen vaksine.

Personer som har oppholdt seg i områder med utbrudd kan ikke være blodgivere før 28 dager etter utreise fra området.

Tiltak ved enkelttilfelle

Ingen spesielle tiltak i nærmiljøet ved importerte tilfeller.

Meldingsplikt

Ikke meldings- eller varslingspliktig til MSIS. 

 

Makadone (språk i Øst-Afrika): Chikungunyadyenga (det som bøyer seg). Sindbis - by i Egypt,  Ockelbo- by i Sverige,  Ross River – elv i Queensland, Australia, O'Nyong-Nyong (ugandisk språk; svekkelse av ledd). Arbovirus: arthropod-borne virus.