Hopp til innhold

Humler

Publisert Oppdatert

Dronning av steinhumle
Dronning av steinhumle, Bombus lapidarius. Den er vanlig på Sørøstlandet og langs kysten nord til Sogne-fjorden. Om våren kommer de ofte inn gjennom åpne vinduer eller dører på søk etter et egnet sted for å anlegge sitt bol. FHI - Hallvard Elven

Humlene er fredelige insekter som gjør stor nytte for pollinering av planter, men plages de, så kan de stikke som bier og veps. Av og til kan de bygge bolene sine inni husvegger.


Hopp til innhold

Humler har en robust, tykk, tett håret kropp, som oftest med hvite, gule eller røde bånd på bryst og bakkropp. I Norge finnes det 26 ulike arter av ekte humler. Vanlige arter er bl.a. hagehumle, steinhumle, jordhumle og åkerhumle. I tillegg finnes syv såkalte snyltehumler eller gjøkhumler, slekten Psithyrus, som legger egg i ekte humlers bol.

Regulerer kroppsvarmen

Humler finnes over hele landet. Noen arter er høyfjellsspesialiser, andre foretrekker lavlandet og varme områder. Størrelsen varierer mye, fra svært små førstegenerasjons arbeiderhumler til digre dronninger av kjempehumle, en sjelden høyfjellsart. Humler hører til blant de insekter som mest aktivt regulerer sin kroppsvarme. I hvile har de samme temperatur som omgivelsene. Før de kan fly, må de varme opp ved å surre med vingene. Først ved 30 °C kan de lette, og de foretrekker en temperatur på 35–40 °C. Fordi humler selv kan regulere kroppsvarmen, kan man se dem fly i snøvær tidlig om våren. Den tykke pelsen deres gir god isolasjon.

Sosial organisering

Samfunnet er enklere og mindre tallrikt på individer enn honningbiens. De befruktede hunnene, dronningene, er de eneste humlene som overvintrer. Om våren surrer de sakte rundt for å finne et passende sted til bolet. Da forviller de seg ofte innendørs. Når de finner et egnet sted, begynner de hver for seg å anlegge en ny koloni. Bolet bygges i eller over jorden. Det kan være i en steinrøys, et gammelt musebol, et fuglereir, en isolert vegg eller lignende. Bolet brukes bare ett år.  Dyrebolene og fugleredene består av naturlige isoleringsmaterialer som er viktig for å holde temperaturen i bolet høy. Humlene tilpasser dem og fôrer veggene med tørt gress, mose, musehår eller lignende. Av voks som dronningen skiller ut, bygger hun en krukke som fylles med honning. Hun lager også en plattform med voks og pollen der de første eggene legges. Larvekammeret lukkes igjen, men må utvides og forsynes med mer pollen og honning etter hvert som larvene vokser.

Alle de unge humlene som utvikles utover sommeren arbeidere som hjelper til med oppfostringen av de påfølgende generasjoner. De første arbeiderne er meget små, for dronningen hadde liten kapasitet til å samle nok mat da de var på larvestadiet.  Arbeiderne kan også legge egg om de får muligheten. Eggene deres er ubefruktet og vil utvikle seg til hanner, også kalt droner. Det er en kamp mellom arbeidere og dronning om å legge egg, og dronningens suksess avhenger av hennes dominans i kolonien. Utover ettersommeren legger også dronningen egg som utvikles til droner (hanner) samt store kjønnsmodne hunner, dronninger. Da er humlebolene på sitt største, vanligvis med 200-400 individer. På sensommeren svermer dronene og de unge dronningene, og de parer seg. Etter paringen dør hannene, mens arbeidere dør om høsten når frostnettene setter inn. Kun de unge, befruktede hunnene overvintrer.

Humlebol er ofte utsatt for parasittisme i form av ulike midd, snyltende fluer, biller, eller sommerfugler.

Nyttedyr

Humler lever av nektar og pollen. Pollenet fester seg i pelsen deres, og de gnir det ned for oppsamling i egne pollengjemmer på bakbeina. Når de flyr fra blomst til blomst er de meget nyttige for pollinering av blomster, både i den naturlige flora og i landbruket. Mange arter har lengre sugesnabel enn honningbien, og de når derfor ned til nektargjemmene hos langkronte blomster som er utilgjengelige for bier. Viktige planter de bestøver er for eksempel rødkløver, lusern, mange frukttrær, bringebær, blåbær og tistler. I mange drivhus holdes de som husdyr for å bestøve tomater.

Døde humler under lindetrær

Ofte kan man se mengder av døde humler på asfalten under lindetrærne som er plantet i by- eller tettbygde strøk. Årsaken til dette er ikke helt klarlagt. En teori er at lindenektar inneholder et giftig stoff, en annen at nektaren inneholder mannose som humlene ikke kan fordøye, en tredje at lind blomstrer sent når mange av humlene er gamle og ”dør på arbeid”.

Humlestikk

Hunnene og arbeiderne har stikkebrodd, hannene mangler dette. Stikkbrodden er glatt, så en humle kan, i motsetning til en honningbie, stikke flere ganger. Noen sier at humlen ”brenner”, men fakta er at stikk av humler, bier og veps vil oppleves ganske likt. Humlene er meget fredelige dyr, og de stikker derfor bare hvis de er direkte truet, hvis man ødelegger deres bol eller ved et uhell klemmer dem. Humlestikk er derfor langt sjeldnere enn vepse- og bistikk.

Humlebol i vegger

Humler gjør ingen skade ved å bygge bol inni en vegg. Bolet er kun ettårig, så når det dør ut om høsten, kan man bare tette hullet eller sprekken der de kommer inn. Slik unngår man at de lager et nytt bol senere. Med tanke på hvor nyttige humler er, bør man tenke seg godt om før man bekjemper dem. Vi anbefaler at man lar bolet være i fred.