Hopp til innhold

Korn- og rugmøll

Publisert Oppdatert

Kornmøll
Kornmøll og rugmøll er svært like av utseende. Artene har vingene slått over ryggen i vanlig hvilestilling og ikke utspent som vist på tegningen. FHI - Kristine Stangeland

Kornmøll (Nemapogon granella) og rugmøll (Nemapogon variatella) er to svært like arter både av utseende og levevis, som tidligere kunne være alvorlige skadedyr på kornbeholdninger. I dag gjør artene sjelden stor skade selv om de ikke er uvanlige på steder der korn lagres. Larvene spiser korn og spinner larvetråder som sammen med ekskrementer kan omdanne de ti øverste cm i kornlagre til en illeluktende, sammenvevet matte. Ved å oppbevare korn i tørre omgivelser og over kun kortere tid før det forbrukes, minimeres sjansene for at korn- og rugmøll oppformeres til høye antall.


Hopp til innhold

Utseende

Kornmøll (Nemapogon granella) og rugmøll (Nemapogon variatella) er to sommerfuglarter som er svært like av utseende (figur 1). Begge artene har et vingespenn på 10-15 mm, og kroppen er 5-8 mm lang. Det fremre vingeparet er gråhvitt med uregelmessige, brune og svarte flekker. Bakvingene er gråhvite med lange hårfrynser langsmed hele bakkanten. For å skille de to artene, må man se på deres genitalier (kjønnsorganer) i mikroskop. Larvene til de to møllene er også svært like. De er gulhvite med gulbrunt hode og nakkeskjold. Eggene er glinsende hvite, delvis gjennomsiktig og kan være vanskelige å få øye på.  

Biologi

Biologien til kornmøll og rugmøll er, som utseendet, svært lik. Artene er utbredt over store deler av verden og er vanlige i deler av Skandinavia. I menneskeskapte miljøer i Norge påtreffes de så langt nord som det finnes kornlagre. Rugmøll er naturlig utbredt i Oslofjordsområdet, mens kornmøll trolig ikke lever ute i norsk natur. Ute i naturen lever larvene i kjuker, som er fruktlegemer til vedboende sopp.

Møllene flyr vanligvis i månedsskiftet mai/juni og legger egg i samme tidsperiode. Hunnen kan legge opptil 100 egg, og disse klebes enkeltvis fast til korn som ligger på overflaten i kornlagre. Etter ca. en uke klekker larvene som så gnager seg inn i kornet. Larven spiser innsiden av kornet, og man kan etter hvert se ekskrementflekker ved inngnagingshullet. En larve gnager på flere korn under oppveksten og spinner dem sammen med klebrige tråder. Det hele blir til uformelige klumper av korn, klebrige tråder og ekskrementer der larvene oppholder seg gjemt i et rørformet spinn. Etter noe tid kan flere centimeter av kornoverflaten være ødelagt og lukte ille. Larveperioden gjennomføres i løpet av 2-3 måneder hvoretter ferdigvokste larver søker til kornoverflaten på jakt etter et sted å forpuppe seg. Et sølvaktig teppe av larvetråder kan dekke kornoverflaten når mengdevis av larver vandrer rundt på jakt etter et overvintrings-/forpuppingssted. Noen forblir nede i kornmassen, mens andre forflytter seg vekk til sprekker og andre åpninger i bygningen. Larvene spinner en gråhvit kokong som de overvintrer i. Overvintrende larver tåler godt lave temperaturer. Forsøk har vist overlevelse i fem måneder ved -6 °C. Forpuppingen skjer påfølgende vår og varer i ca. 3 uker før et voksent møll klekkes ut. Møllene er nattaktive og flyr da livlig omkring, mens de sitter stille om dagen.

Skadebilde

Analyser av tidligere funn gjort i Norge viser at rugmøll er mer vanlig som skadedyr på korn enn kornmøll.

Det er spesielt fuktig og muggent korn som er utsatt for angrep. Hvete og rug foretrekkes, men andre kornslag, gressfrø, mais, kli og annet kan også angripes. Sterkt angrepne partier av korn blir ubrukelig som menneskemat.

Møllene var tidligere alvorlige skadedyr da det var mer vanlig å lagre korn over lengre tid i trebinger i lagerbygninger. Høyere fuktighet gjør at larvene vokser raskere og at angrep kan gå dypere ned i kornbeholdningen. I dag lagres korn kort tid og tørrere i beholdere av betong, metall eller plast, og betydningen disse artene som skadedyr er derfor blitt sterkt redusert.

Kornmøll og rugmøll er ikke et skadedyr i privathusholdninger.

Forebygging og bekjempelse

Oppbevaring av korn i tørt miljø og over forkortet tidsrom vil sterkt redusere muligheter for angrep av kornmøll og rugmøll. Mekanisk bekjempelse kan gjøres ved å fjerne det øvre infiserte laget i kornbeholdninger som er utsatt for angrep. Fjerning av 10 cm vil i de fleste tilfeller være tilstrekkelig. Varmebehandling av både korn og lager for kornet er også en bekjempelsesmulighet. Gassing av infisert korn med metylbromid som tidligere ble benyttet ved bekjempelse av kornmøll og rugmøll, er ikke lenger tillatt fordi denne gassen er sterkt miljøskadelig. Gassing av lagrede næringsmidler utføres i dag med fosfingass, men dette skjer sjelden og da ikke for å bekjempe disse artene.