Hopp til innhold

Humlebolmøll

Publisert Oppdatert

Humlebolmøll (Aphomia sociella) regnes ikke som skadedyr i hus, men både møll, larver og kokonger finnes nå og da innendørs, ofte i mengder. Det er en slektning av voksmøll som gjør skade i bikuber.

Humlebolmøll
Hunn (til venstre) og hann av humlebolmøll. De er svært ulike hverandre. Om dagen sitter de helt stille med vinger og antenner rettet smalt bakover. FHI - Preben Ottesen

Humlebolmøll (Aphomia sociella) regnes ikke som skadedyr i hus, men både møll, larver og kokonger finnes nå og da innendørs, ofte i mengder. Det er en slektning av voksmøll som gjør skade i bikuber.


Utseende

Humlebolmøll har et vingespenn på 23 – 38 mm. Hunnen og hannen er veldig ulike hverandre (se illustrasjon ovenfor). Hunnen er gjerne størst og gråbrun med to svarte flekker midt på hver framvinge, mens hannen har et uregelmessig, mørkt bånd midt på framvingen, hvor innerste del er lyst grålig og ytterste del er rødbrun. Larvene er gule med et kjøttrødt hode og forbrystskjold. Hodets forkant er mørkt rødbrunt og de små åndehullsåpningene langs kroppssidene er markert med svart.

Humlebolmøll
Kokonger med larver av humlebolmøll. Silketrådene i kokongene er så sterke at kokongene er vanskelige å slite fra hverandre. FHI - Reidar Mehl

Levevis

Humlebolmøll finnes over hele Sør-Norge. Den er aktiv i skumringen og etter mørkets frembrudd. Larvene lever i bol av stikkeveps og humler, men finnes sjelden i underjordiske bol. Et meget stort antall larver kan finnes i et bol. I vepsebol spiser larvene først gamle celler, "papirvegger" og avfall i bolet, men angriper senere også celler med yngel. I humlebol spiser de ”krukker” og kaker med honning, blomsterstøv og yngel. Hele bolet kan bli spunnet inn i larvenes silketråder og gjennomvevd av tunneler. Larvene finner et særlig godt næringsforråd i hår og fjær og andre dyre- og planterester når humlene anlegger sine bol i fuglereder. Larvene i underjordiske bol kommer vanligvis opp til overflaten og spinner kokonger på jorden i nærheten.

Når larvene er fullvoksne i september, lager de en gråbrun, meget slitesterk kokong. Kokongene er vanligvis spunnet sammen til en stor masse som på bildet. De ligger side om side og er meget vanskelige å slite fra hverandre p.g.a. de sterke silketrådene. Larvene overvintrer i kokongen og forpupper seg følgende vår. De voksne kommer frem i april / mai, ofte i mengder om inn i hus om det har vært et vepsebol i luftekanaler eller liknende. I oppvarmete hus kan de også komme tidligere på året.

Skade

Humlebolmøll gjør vanligvis ingen skade, men av og til finnes kokongspinn i hus hvor det har vært humle- eller vepsebol. I et tilfelle gjorde larvene skade ved å forpuppe seg på klær i en klesbutikk. I et annet tilfelle opptrådte møllene i ca. 14 dager i en operasjonsstue på et sykehus. Larvene hadde antagelig utviklet seg i et vepsebol som sto i forbindelse med ventilasjonsanleggets utblåsningsrør, som ikke hadde filter. De hadde så vandret mot luftstrømmen og forpuppet seg i ventilasjonssystemet inne i operasjonssalens vegger.

Bekjempelse

Det er vanligvis ikke nødvendig med annen bekjempelse enn fjerning av kokongene. Møll som klekker vil ikke gi opphav til larver som gjør skade i huset. Møllene kan fjernes med støvsuger.