Hopp til innhold

Stikkflue

Publisert Oppdatert

Stikkflue
Stikkflua er 5-7 mm lang og har en tydelig stikkemunn som peker forover. FHI - Hallvard Elven

Vanlig stikkflue (Stomoxys calcitrans) påtreffes inne i og rett utenfor fjøs på sommerstid. Den voksne flua suger blod av mennesker og husdyr og det kan være relativt ubehagelig å bli stukket. Er fluene til stede i tilstrekkelig stort antall kan de også føre til produksjonstap av kjøtt.


Hopp til innhold

Hvordan ser stikkflua ut?

Stikkflua er 5-7 mm lang og har en grå bakkropp med flere mørke felter. Når flua sitter, er det lett å få øye på den lange stikkemunnen foran (se figur). Denne bøyes rett ned når flua skal suge blod. Fluene har utviklingsstadiene egg, larve, puppe og voksen. Larvene er hvite, uten bein og uten tydelig atskilt hode, mens og puppene er brune. Både pupper og larver ligner på husfluas pupper og larver, men avstanden mellom spiraklene i enden er lengre enn bredden på en av dem. Hos husflue er avstanden mellom spiraklene mindre. Spirakelåpningene ser ut som to mørke «øyne», men er de strukturene som flua puster igjennom.

Hvor finner vi stikkflua?

Stikkflua er utbredt over store deler av verden. I Norge har stikkflua en vid utbredelse, men den er knyttet til gårder med husdyr. Den kan ikke overvintre utendørs.

Hvordan lever stikkflua?

Den voksne stikkflua finner vi inne i, og rett rundt gårder med husdyr. Den voksne flua lever av blod som den suger av husdyr og mennesker. Fluene spiser èn gang om dagen og sitter på offeret sitt i 2-5 minutter. Stikkfluas larver lever i gjødsel og dukker spesielt opp på gårder med svine- og kalveproduksjon der det anvendes godt med halm eller annen strø. Den kan også formere seg i gjødsel fra hest, mens kugjødsel er uegnet. Utviklingstiden er noe langsommere enn husfluas, med en generasjonstid på 2- 3 uker sommerstid. En stikkfluehunn legger klaser med 80-100 egg. Dette kan hun gjøre med 2-3 dagers mellomrom til hun dør, sannsynligvis etter en ukes tid. Stikkflua kan formere og utvikle seg ved lufttemperaturer rundt 12-13 ºC. Dette er noen grader lavere enn nedre grense for husfluas utvikling.

Hvilken skade gjør stikkflua?

Den voksne stikkflua lever av blod og kan stikke både mennesker og husdyr, selv om den foretrekker husdyrene. Stikket kjennes som et nålestikk og er en ubehagelig opplevelse, ofte med hevelse og kløe i huden etterpå. Dyr som blir stukket får en urolig atferd, de vifter med halen og beveger seg mye for å riste av seg fluene. Er det mange stikkfluer, kan dette ha konsekvenser for kjøttproduksjonen; storfe utnytter maten dårligere og legger på seg mindre om de blir mye stukket av stikkfluer. Fluene sitter vanligvis på beina til kyrne.

Stikkflua overfører ingen spesielle sykdomsfremkallende mikroorganismer når den suger blod, men kan på samme måte som husflua transportere mange typer sykdomsfremkallende mikrober fra en sitteplass til en annen.

Forebygging og bekjempelse

Stikkfluene holder seg vanligvis i og rett rundt fjøset og kommer sjelden inn i bolighus. Dersom dette problemet skulle dukke opp, kan det være lurt å sette opp insektnett foran vinduer og dører for å forhindre at fluene kommer inn. Limfeller og elektriske lysfeller kan også brukes innendørs for å fange stikkfluer.

For å få redusert antall stikkfluer betraktelig i et område, er det bare tiltak i, fluenes oppvekstområder som monner. For mer informasjon om kontroll av fluer på gårder, se eget faktaark.