Hopp til innhold

Humle- og vepsebolflue

Publisert Oppdatert

Humlebolflue
Humlebolflue er en relativ stor, hårete flue som av utseende kan minne om en liten humle. Fargetegningene på kroppen kan variere mellom ulike individer på grunn av ulik farge på kroppshårene. FHI - Kristine Stangeland

Larvene til humlebolflue (Volucella bombylans) og vepsebolflue (Volucella pellucens) kan leve i vepse- og humlebol i hus. Larvene kan legge ut på vandring vekk fra bolene og derfor påtreffes innendørs. De gjør ingen materiell skade og fjernes enkelt ved å plukke eller støvsuge dem opp.


Hopp til innhold

Utbredelse

Vepsebolflue og humlebolflue tilhører slekten Volucella innen familien blomsterfluer (Syrphidae). Humlebolflue finnes i hele landet, mens vepsebolflue lever nord til og med Trøndelag.

Biologi

Voksne individer oppsøker om sommeren blomster der de spiser nektar og blomsterstøv. Larvene til vepsebolflue lever i bol til stikkeveps, mens larvene til humlebolflue lever i humlebol. Sistnevnte kan også leve i vepsebol. Voksne hunner oppsøker bolene og angripes ikke av vepsene når den kryper inn for legge de 2,5 mm lange eggene sine. Larvene utvikles i bunnen av reiret der de spiser døde veps, rester av vepsenes byttedyr og ekskrementer. Larvene kan også trenge inn i bolets celler der vepselarvene er. Her suger de i seg ekskrementer som larvene blir stimulert til å avgi. Når larvene er utvokste på høsten, vandrer de vekk for å forpuppe seg i jorden. De blir i jorden over vinteren før de klekker og kommer fram først neste år.

Utseende

Begge artene er relativt store fluer, vepsebolflue 15 – 18 og humlebolflue 12 – 17 mm lang. Vepsebolflue er nesten helt svart men har et bredt, hvitaktig belte på tvers av fremre del av bakkroppen. Humlebolflue er sterkt behåret og kan minne om en liten humle (se figur). Dennes fargetegninger, som skyldes hårene på kroppen, kan variere sterkt mellom individer. For eksempel kan bakkroppen være svart og rød, hvit og svart eller helt oransjegul.

Larven er gulgrå til skittenbrun og blir opptil 15 mm lang. Kroppen er flat med rynker på tvers og er mer spiss i framenden enn i bakenden. Åndehullene bakerst på kroppen ender ut i en kort, brunsvart tapp. Langs undersiden har larvene gangvorter med små, stive kroker som gjør dem i stand til å vandre ganske raskt av sted.

Skadebilde og bekjempelse

Larvene kan opptre i hus sent om høsten når de vandrer bort fra et bol på loftet eller andre steder i huset for å forpuppe seg. De har tykk hud og tørket sent ut. Selv om de kan overleve i flere uker vil de vanligvis ikke klare å utvikle seg til voksent individ innendørs.

Verken larver eller voksne fluer gjør skade på bolig og innbo eller har noen helsemessig betydning. Bekjempelse gjøres enkelt og greit ved å plukke eller støvsuge opp dyr som er innendørs. Kjemisk bekjempelse er på ingen måte nødvendig.