Hopp til innhold

Splintvedbiller

Publisert Oppdatert

Parkettbille
Parkettbillen er rødbrun og 2,5-8 mm lang. Hodet synes godt ovenifra. FHI - Kristine Stangeland

Splintvedbiller (Lyctidae) er en familie av insekter hvor flere arter kan forekomme som skadedyr i treverk. Innendørs forekommer splintvedbiller vanligvis i importerte tregjenstander. De lever av harde treslag som kirsebær, ask, eik og alm i tillegg til mange tropiske treslag. Angrep av splintvedbiller forekommer bare i trevirke som er under 10 år, men angrepet treverk kan bli fullstendig ødelagt.


Hopp til innhold

Hvordan ser splintvedbiller ut?

Antenne av parkettbille
Antenne av parkettbille. Hos splintvedbiller er de to ytterste leddene av antennen tykkere enn de andre og danner en kølle. FHI - Kristine Stangeland

Splintvedbiller er rødbrune til svarte, med en lengde på 2,5-8 mm. Av form er de avlange med et hode som lett kan sees ovenifra. De ytterste to leddene av antennen er tykkere enn de andre og danner en kølle. Larvene er hvite med et mørkt hode og er bredere foran enn bak. De kan gjenkjennes på at de bakerste spiraklene (hullene på siden av kroppen der larvene tar inn luft) er mye større enn de andre.

Hvor finner vi splintvedbiller?

Det finnes omkring 70 arter av splintvedbiller i verden og mange av dem er alvorlige skadedyr. I Norge forekommer flere importerte arter inne i hus, men bare vanlig splintvedbille (Lyctus linearis) (lengde 2,5-5 mm) finnes naturlig hos oss.  Vanlig splintvedbille finnes langs kysten av Sør-Norge opp til Hordaland. Denne arten har en global utbredelse og et angrep kan derfor også stamme fra importerte dyr. Parkettbillen (Lyctus brunneus) (lengde 2,5-8 mm) er også et vanlig skadedyr som importeres jevnlig fra utlandet. Parkettbillen stammer opprinnelig fra Nord-Amerika, men har i dag en global utbredelse. Også andre arter av splintvedbiller kan importeres med tømmer, blant annet har arter av slekten Trogoxylon sp. forekommet i Norge.

Hvordan gjenkjenne spor etter splintvedbiller?

På overflaten av treverk kan angrep av splintvedbiller gjenkjennes ved runde flygehull (der den voksne billen kommer ut) som er knapt 1 mm brede. Larvegangene er runde, rundt 1 mm brede og kan gå alle veier i veden. Boremelet til splintvedbillene er lyst, meget fint og løst pakket. Det inneholder ingen større fragmenter. Når de voksne billene borer seg ut, vil boremelpulveret følge med.

Hvordan lever splintvedbillene?

Navnet splintvedbiller kommer av larvene kun lever i splintved. De angriper bare harde treslag og har blitt funnet i eik, ask, alm, hickory, kirsebær, valnøtt og osp. Parkettbilla kan også angripe bambus. Larvene spiser seg igjennom veden, men kan ikke fordøye cellulosen. Det er stivelsen i veden de er ute etter og hunner av parkettbillen smaker seg fram til den beste veden. Billene angriper ikke ved som er eldre enn 10 år. Når veden eldes minsker mengden av stivelse i veden.

Larvene kan utvikle seg når fuktigheten i veden er mellom 8 og 32 %. De mest optimale forholdene er mellom 10 og 20 %. Splintvedbiller angriper ikke nyhogd ved med en fuktighet på over 32 % og kan ikke utvikle seg i ved med en fuktighet på under 6 %.

Vanlig splintvedbille kan påtreffes utendørs som voksen fra midten av juni til slutten av juli. Innendørs kan voksne splintvedbiller dukke opp hele året. Etter paringen søker hunnene opp et eggleggingssted i en liten sprekk, et tidligere flygehull eller porer i veden. De voksne billene kan ikke legge egg i materialer som er behandlet med maling, voks, lakk eller lignende. Dannes det sprekker eller flygehull, kan angrep i slike materialer allikevel forekomme. Omkring 20 egg legges av hver hunn. Etter en til tre uker klekker larvene. Larveutviklingen tar vanligvis fra 2-9 måneder, avhengig av fuktighet, temperatur og næring i veden. I oppvarmede bygninger vil larvene være aktive hele året, og to generasjoner i året er mulig. Er næringsinnholdet spesielt lavt kan derimot utviklingen ta to til fire år. Utviklingstiden vil også variere noe mellom de ulike artene. Splintvedbiller kan bore seg gjennom bly, asbest og gips i det de forlater veden.

Hvilken skade gjør splintvedbillene?

Splintvedbiller importeres stadig via møbler, bilderammer eller andre tregjenstander. De kan også dukke opp i trevarer, spesielt av eik, som er produsert i Norge. Ved angrep over flere år kan billene pulverisere gjenstandene som de har angrepet. Med unntak av flygehullene vil overflaten være intakt, selv om selve treverket er oppspist. Angrepet kan spre seg til andre gjenstander av eik eller andre harde treslag. På oppvarmede lagre hvor møbler, billedrammer, trefigurer og lignende oppbevares i lengre tid bør en være spesielt på vakt for å unngå spredning. Det er imidlertid viktig å være klar over at splintvedbillene kun kan legge egg i ubehandlede materialer av relativ ung alder.

Hvordan kommer splintvedbiller inn i huset?

Vanligvis kommer splintvedbillene inn i hus via møbler, trerammer, parkett eller andre produkter av ved fra harde løvtrær. De voksne billene har som oftest lagt egg i treverket på sagbruket eller andre steder hvor treverket har vært lagret før det ble tilvirket. Inne i hus kan derimot angrepet fortsette i flere år. Finnes det et annet, relativt nytt ubehandlet materiale av for eksempel eik kan angrepet spre seg til dette. Vanlig splintvedbille kan også komme inn i huset via eikeved.

Hvordan forebygge mot splintvedbiller?

Det er vanskelig å forebygge mot splintvedbiller. Det er imidlertid lurt å sjekke nyinnkjøpte møbler eller andre tregjenstander for nye flygehull om biller skulle dukke opp inne. Finnes det andre tregjenstander i ubehandlet, nytt og hardt trevirke, anbefales det å flytte disse inntil angrepet er borte.

Hvordan bekjempe splintvedbiller?

Ved angrep av splintvedbiller er det viktig å kartlegge hvor billene kommer fra. Vanligvis er det mulig å identifisere tregjenstanden som brakte billene inn i huset. Når dette er klart, bør en vurdere hvorvidt det finnes annet egnet materiale som kan angripes på stedet.

I de tilfeller enkeltgjenstander eller for eksempel en nylagt parkett er angrepet, bør selger informeres. Nyinnkjøpte trevarer skal ikke inneholde skadedyr. Det er også viktig at selger blir klar over problemet, da det ofte kan være snakk om flere angrepne gjenstander fra samme parti. Angrepet treverk fjernes.

Kuldebehandling kan brukes til å ta liv av splintvedbiller i enkeltgjenstander. Oppbevaring i en temperatur på -18 ºC i 72 timer er nok. Det er imidlertid viktig å forsikre seg at kjernetemperaturen i treverket faktisk er -18 ºC. Det er også viktig at gjenstanden har vært oppbevart innendørs før behandlingen. Vanlig parkettbille kan overleve lave temperaturer om temperaturene senkes gradvis som om høsten. Ved varmebehandling bør gjenstandene oppbevares i 24 timer på 60 ºC. Også her er det viktig at kjernetemperaturen i tregjenstanden holder den angitte temperaturen. Varmebehandling er mest aktuell på grove materialer, som for eksempel trepaller til bruk på lagre, da varme kan få treverk til å sprekke over 54 ºC.

Gassing av enkeltgjenstander, for eksempel møbler kan være aktuelt. Gjenstandene bør da fraktes til et sted med eget gassingskammer. Kun personer med spesialutdannelse som gassingsledere har anledning til å utføre gassingen.