Hopp til innhold

Blåbukk

Publisert Oppdatert

Blåbukk
Den voksne blåbukken er 8-16 mm lang og har lange antenner. FHI - Sigrid Moe

Blåbukken (Callidium violaceum) er en blå eller fiolettglinsende bille. Den er en hyppig gjest i fyringsved og annet bartrevirke der tørr bark sitter igjen. Blåbukken regnes ikke som et alvorlig skadedyr. Den lager kun furer ytterst i veden, og bare puppekamre går inn i veden. Blåbukken forsvinner når det ikke er mer bark på treverket.


Hopp til innhold

Hvordan ser blåbukken ut?

Blåbukken hører med til trebukkene og er en relativt stor bille med lange antenner. Kroppslengden er 8-16 mm. Den voksne billen skinner i blått eller fiolett med svart grunnfarge. Blåbukklarven er opp til 26 mm lang og ligner på andre trebukklarver; de er hvite og myke, bredest ved hodet og smalner av bakover. Brystsegmentet til blåbukklarven har gule flekker. Larven har utstående og tett behåring.

Hvor finner vi blåbukk?

Blåbukken er utbredt i hele Norge med unntak av kystområder fra Lofoten og nordover. Den påtreffes først og fremst i tilknytning til bebyggelse og er relativt sjelden på tørre trær utendørs. Blåbukk er vanlig i vedstabler, på reisverk med barkrester eller annet bartrevirke med tørr bark. Utviklingen kan skje selv i små striper av bark som sitter igjen på treverket.

Hvordan lever blåbukken?

Larver av blåbukk lever i sterkt uttørket bartrevirke med bark. I tillegg til furu og gran, kan også importerte bartrearter angripes. Larven spiser både av barken og det ytterste laget av splintveden. Før forpupping gnager larven en gang på et par centimeters lengde inn i veden. Dette kaller vi for et puppekammer.

Det tar vanligvis to år før larven er ferdigspist og forpupper seg. Forpupping skjer vanligvis i mai, og den voksne billen sees ofte krypende på vedstabler ute i juni og juli. Fordi blåbukk ofte utvikler seg på oppvarmede steder, kan tid for forpupping og klekking variere. Voksne biller kan også påtreffes i oppvarmede rom vinterstid.

Hvordan gjenkjenne spor etter blåbukk?

Gnag av blåbukk
Blåbukken spiser både av barken og veden. Boremelet er derfor tofarget lyst og mørkt. FHI - Tone Birkemoe
Gnag av blåbukk
Blåbukken lager furer i overflaten av veden, noe som lett sees når barken har falt av eller blitt spist opp. Ovale, avrundede hull leder inn til puppekamre. Foto: Anne Sverdrup-Thygeson

Sporene etter blåbukk blir ofte forvekslet med husbukk. Billene er omtrent like store, og ganger og borehull har derfor tilnærmet lik form. Det bør imidlertid være en enkel sak å skille de to artene. Der det er aktivt angrep av blåbukk, vil det være store mengder med tofarget, eller svart og hvitt, boremel.

De to ulike fargene kommer av at billen lever både av bark og ved. Husbukken har ensfarget, lyst boremel. Blåbukken lever under bark, noe husbukken ikke gjør. I angrep der larvene ikke lenger er tilstede og barken er borte, vil spor etter blåbukk være synlig som furer i splintveden. Der hvor puppekammeret går inn i veden, er det et ovalt hull med avrundede kanter. I angrep av husbukk vil larvegangene være inne i treverket, og flygehullene som sees på overflaten har gjerne en skarp, litt frynsete kant. For mer informasjon om husbukk, se eget faktaark.

Er blåbukk et skadedyr?

Blåbukk gjør ingen annen skade enn å spise opp tørr bark. Om man lagrer ved innendørs og antall biller blir plagsomt, er det lurt å finne et sted utendørs og lagre veden. Normalt skal treverk brukt til bygningsvirke være uten bark. Dersom det imidlertid sitter barkrester igjen og det er aktivitet av blåbukk er det beste tiltaket å fjerne barken. Bruk av trebeskyttelsesmiddel på bark har ingen hensikt da middelet ikke vil trekke inn.