Hopp til innhold

Narkotikautløste dødsfall i Norge i 2018

Publisert Oppdatert

Det totale antallet narkotikautløste dødsfall (også kalt overdoser) var 286 i 2018. Dette er høyere enn i 2017, men tilsvarende foregående år. Hordaland hadde 22 slike dødsfall i 2018 som er det laveste antallet på over ti år, mens Trøndelag hadde 29 slike dødsfall og dette er det høyeste antallet på over 20 år. For tredje år på rad var det andre opioider (morfin, kodein, oxycodon o.l.) enn heroin som var hyppigste dødsårsak.

Det totale antallet narkotikautløste dødsfall (også kalt overdoser) var 286 i 2018. Dette er høyere enn i 2017, men tilsvarende foregående år. Hordaland hadde 22 slike dødsfall i 2018 som er det laveste antallet på over ti år, mens Trøndelag hadde 29 slike dødsfall og dette er det høyeste antallet på over 20 år. For tredje år på rad var det andre opioider (morfin, kodein, oxycodon o.l.) enn heroin som var hyppigste dødsårsak.


I 2018 var antallet dødsfall tilbake på samme nivå som i 2015 og 2016. I 2017 var antallet 17 % lavere. Tallene for slike dødsfall er som følger:

  • 2018: 286 dødsfall, 29 prosent kvinner
  • 2017: 249 dødsfall, 29 prosent kvinner
  • 2016: 284 dødsfall, 30 prosent kvinner

I perioden 2003 til 2018 finner vi at:

  • Antall dødsfall har variert rundt et gjennomsnitt på 266 dødsfall per år, se figur 1.
  • Den aldersjusterte raten for narkotikautløste dødsfall var 5,4 per 100 000 innbyggere i 2018. 
  • Alle tall gjelder for bosatte i Norge på dødstidspunktet.
Antall narkotikautløste dødsfall

Figur 1. Antall narkotikautløste dødsfall i perioden 2003 – 2018. Norge. Kilde Dødsårsaksregisteret, FHI Tabell D7

Narkotikautløste dødsfall kan deles inn i tre hovedgrupper: forgiftningsulykker, selvmord og psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk. (For mer detaljer om inndeling og definisjoner se avsnittet Definisjon av dødsårsak ved narkotikautløste dødsfall).

Av de 286 dødsfallene i 2018 var 210 dødsfall forgiftningsulykker, 51 selvmord og 24 dødsfall hvor psykiske lidelser og adferdsforstyrrelse var dødsårsak. Fordelingen mellom disse tre gruppene er henholdsvis: 73 prosent, 18 prosent og 8 prosent av avhengighet. Denne fordelingen har holdt seg relativt stabil de siste årene.

Narkotikautløste dødsfall etter kategori

Figur 2. Antall narkotikautløste dødsfall fordelt i hovedkategoriene forgiftningsulykker, selvmord, psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk og ukjent intensjon i perioden 2003 – 2018. Norge. Kilde Dødsårsaksregisteret, FHI Tabell D7

Siden antallet narkotikautløste dødsfall i 2018 tilsvarte antallet i 2015/ 2016 kan nedgangen i narkotikautløste dødsfall i 2017 ha vært en tilfeldig variasjon, eller den kan skyldes endringer i tilgang til eller renhetsgrad på rusmiddel det året. 

Økt gjennomsnittsalder

Gjennomsnittsalderen til de som dør som følge av narkotikautløste årsaker, har økt jevnt fra 36 år i 2006 til 44 år i 2018.

I 2018 var gjennomsnittsalderen for menn 43 år og for kvinner 48 år.

Nedgang i Hordaland

I 2018 var det 22 narkotikautløste dødsfall blant bosatte i Hordaland, og dette er det laveste antallet slike dødsfall siden 2004 da det var 22 slike dødsfall.

Til sammenlikning ble det i Hordaland registrert 40 narkotikautløste dødsfall i 2017, og de to årene før 50 (i 2016) og 29 (i 2015).

Fylkesforskjeller

Blant bosatte i Oslo ble det registeret 49 narkotikautløste dødsfall i 2018. Dette er fem flere dødsfall enn i 2017, men fire færre enn i 2016.  

Akershus hadde 29 narkotikautløste dødsfall i 2018, sammenliknet med 31 i 2017 og 24 i 2016.  

Det var 29 narkotikautløste dødsfall i Trøndelag i 2018 og dette er det høyeste antallet narkotikautløste dødsfall på over 20 år. Trøndelag består av tidligere Nord- og Sør-Trøndelag.

I de mest folkerike fylkene med eller nær store byer vil det være flest dødsfall. I disse områdene er det mulig å se noen trender, men det kan forekomme tilfeldige variasjoner på samme måte som på landsbasis. Figur 3 viser antall dødsfall i de fem fylkene som hadde flest narkotikautløste dødsfall.

Narkotikautløste dødsfall etter sted

Figur 3. Antall narkotikautløste dødsfall i Oslo, Akershus, Rogaland, Hordaland og Trøndelag 2011-2018.  Kilde  Dødsårsaksregisteret, FHI Tabell D7

Ved en sammenlikning av aldersjusterte rater for narkotikautløste dødsfall, var det Telemark som hadde den høyeste raten i 2018, etterfulgt av Oslo, Vest-Agder og Oppland. Se tabell 1. Aldersjusterte rater finnes i tabell D7 i statistikkbanken.

Tabell 1. Fylkesrater for narkotikautløste dødsfall 2008-2018. Kilde Dødsårsaksregisteret, FHI Tabell D7

 

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

Telemark

7,6

10,9

7,8

7,8

4,8

6,2

10,1

6,8

4,1

3

8,2

Oslo

10,9

11

8,7

8,1

8,5

8,4

7,1

9

7,9

6,5

7,1

Vest-Agder

2,3

4

5

5,8

2,3

2,8

2,3

4,6

3,4

6,1

6,8

Oppland

5,7

5,8

4

4,2

-

-

3,6

3,1

-

4,3

6,7

Østfold

8,6

10,3

5,8

5,2

5,2

4,5

5,3

5,6

5,3

5,4

6,4

Trøndelag

3,8

3,6

2,7

4,7

3

4,2

5,7

4,5

5,2

3,3

6,3

Hedmark

4,6

3,2

3,8

2,2

4,6

4

6,4

4,7

3,5

3,5

6,2

Nordland

2,4

2,9

1,9

5

7,1

7,2

2,9

5,1

3,4

2,8

6,1

Aust-Agder

4,7

6,5

-

6

3,6

4,4

3,7

7,1

6,2

-

5,7

Rogaland

5,4

4,5

3,9

3,1

4,7

2,9

4,1

5,5

5,4

5,4

5,6

Akershus

4,4

5

4,2

5,5

3,8

3,8

4,4

4,2

4,2

5,2

4,9

Vestfold

5,3

5,1

5,4

6,1

7,5

4,1

4,7

7,1

6,6

6,2

4,9

Troms

3,1

2,9

4,4

-

2,6

-

3

3,6

5,1

-

4,9

Buskerud

5,6

6,6

8,6

5,9

3,4

4,4

8,1

8

7,7

4,9

4,6

Hordaland

5,9

7,3

7,6

8,7

8,9

7,3

7,8

5,6

9,9

7,5

4,3

Møre og Romsdal

2,9

-

1,6

2,2

3,2

5,6

-

4,3

3,5

1,9

3,2

Flest dødsfall knyttet til opioider

I 2018 var 82 prosent av dødsfallene knyttet til bruk av opioider. Som i 2016 og 2017, var ikke heroin den hyppigste dødsårsaken for narkotikautløste dødsfall. I stedet var det andre opioider som morfin, kodein og oxycodon som var hyppigste dødsårsak.

Inndelingen etter type opioider er som følger:

  • andre opioider som morfin, kodein og oxycodon (28 prosent)
  • heroin (23 prosent)
  • syntetiske opioider som buprenofin, fentanyl og petidin (17 prosent)
  • metadon (14 prosent)

Utviklingen de siste 10 årene er beskrevet i figur 4. Vi vet ikke om stoffene som forårsaket dødsfallene var kjøpt illegalt eller om de var forskrevet av lege, for eksempel metadon og buprenorfin i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) eller smertestillende medikamenter.

Ved de fleste narkotikautløste dødsfallene blir den døde obdusert, og i hovedandelen av tilfellene påvises flere narkotiske stoffer og legemidler samtidig. Det kan være vanskelig å avgjøre om døden skyldes inntak av et enkelt stoff eller kombinasjon av flere stoffer.

Narkotikautløste dødsfall etter årsak

Figur 4. Dødsårsak 2006-2018. Narkotikautløste dødsfall. Prosent. Kilde Dødsårsaksregisteret, FHI

Som tidligere nevnt kan narkotikautløste dødsfall deles inn i tre hovedgrupper: forgiftningsulykker, selvmord og psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk (For mer detaljer om inndeling og definisjoner se avsnittet Definisjon av dødsårsak ved narkotikautløste dødsfall). Figur 5 viser at hyppigste dødsårsak for forgiftningsulykker i 2018 var heroin (30%), etterfulgt av andre opioider (25%), mens hyppigste dødsårsak for selvmord var andre opioider som morfin, kodein, og oxycodon (55%), etterfulgt av andre syntetiske opioider som buprenorfin og fentanyl (27%).

Narkotikautløste dødsfall etter forgiftning eller selvmord

Figur 5. Dødsårsaker for de to kategoriene av Narkotikautløste dødsfall; forgiftningsulykker og selvmord i 2018. Prosent. Kilde Dødsårsaksregisteret, FHI

Mulige forklaringer på utviklingen

Narkotikautløste dødsfall er i hovedsak forgiftningsulykker. Trender vil da være knyttet til om det har vært endringer i hvor mange som inntar narkotika på en risikofylt måte (injisering er mest risikofylt), tilgang på stoffer og uventet høyere renhetsgrad av stoffet.

Personer som har pause i bruken, spesielt opioidbruk, for eksempel på grunn av fengselsopphold, behandling eller selvvalgt pause, har økt risiko dersom de begynner å bruke igjen etter pausen.

Periodevis redusert almenntilstand, samt sykdommer og svekkelser som ofte kan være knyttet til aldring, har også betydning.

For å forebygge narkotikautløste dødsfall kan oppfølging etter en ikke-fatal overdose, samt lokale tilbud med hjelp til en mindre risikofylt inntaksmåte og eventuelt redusert bruk være viktig. Utdeling av nalokson nesespray kan også være et viktig tiltak, så lenge man ikke setter sprøyte alene. I tillegg har et godt ettervern etter løslatelse fra fengsel og behandling, et godt botilbud, og tilgang til helsehjelp og rehabiliteringstiltak betydning. 

Med så mange ulike faktorer som påvirker risikoen for dødsfall, er det ikke uventet at antall narkotikautløste dødsfall varierer fra det ene året til det neste uten at dette kan knyttes til en spesifikk årsak, spesielt i enkeltkommuner eller fylker med få dødsfall.

Infeksjoner og trafikkulykker ikke medregnet

Inntak av narkotika kan ha betydning også ved andre dødsfall, for eksempel ved sykdommer som smitter ved sprøytebruk (hepatitt og hiv) og ved trafikkulykker og annen voldsom død. Slike dødsfall er ikke medregnet i tallene som blir presentert her. 

Definisjon av dødsårsak ved narkotikautløste dødsfall

Dødsårsaksregisteret koder dødsårsakene etter ICD-10 som er Verdens helseorganisasjon sin internasjonale sykdomsklassifisering. ICD = International Classification of Diseases.

Utvalget av dødsårsaker inkludert i definisjonen til narkotikautløste dødsfall er gjort i henhold til definisjonen til Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikaavhengighet (EMCDDA). Definisjonen ligger blant annet til grunn for europeiske sammenligninger av narkotikautløste dødsfall i den årlige publikasjonen  Europeisk narkotikarapport.

Tabell 2. ICD-10-kodene som ligger til grunn for statistikk over narkotikautløste dødsfall.

Stoff som dødsfallet er knyttet til

ICD-10-koder

Andre opioider

Morfin, kodein, oxycodon o.l (X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T40.2

Metadon

(X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T40.3

Heroin

(X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert

med T40.1

Andre syntetiske opioider

Buprenofin, fentanyl o.l. (X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T40.4

Stimulanter

Amfetamin og kokain (X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T40.5 eller (X41 eller X61 eller Y11 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med T43.6

Avhengighet

Avhengighet, psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som følge av narkotikabruk F11.0-9, F12.0-9, F14.0-9, F15.0-9, F16.0-9, F19.0-9

Andre stoff

Andre stoff, andre og uspesifisert narkotika, cannabis, LSD, andre og uspesifiserte hallusinogener, og opium (X42 eller X62 eller Y12 eller X44 eller X64 eller Y14) kombinert med (T40.6 eller T40.7 eller T40.8 eller T40.9, T40.0)

 *T40.0 er sjelden funnet, og blir derfor kategorisert med andre stoffer. Fra 2014 til 2018 har det vært et dødsfall knyttet til dette og det var i 2015 (X44+T40.0)

Datagrunnlag

Dødsårsaksregisteret er kilden for tallene i denne artikkelen. Grunnlaget for dødsårsaksstatistikken er dødsmeldinger fra leger

Aldersjusterte rater

Befolkningsmengden og befolkningssammensetningen endres fra år til år. Hvis vi skal sammenlikne trender over tid eller se på forskjeller mellom geografiske områder, ser vi på antall dødsfall per 100 000 innbyggere. Det kalles rater.

Vi justerer også ratene for alderssammensetningen i befolkningen. Ratene betegnes da aldersjusterte rater. Alle ratene i denne artikkelen er justert etter Eurostats standardpopulasjon fra 2013.

Kilden for tallene i denne artikkelen er Dødsårsaksregisteret ved FHI, publisert 4. desember 2019.

Hopp til innhold