Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Om innholdet i Narkotika i Norge

Publisert

Cannabisbruk menn og kvinner

En kort tematisk presentasjon av ulike sider ved narkotikabruk, med henvisning til videre lesning i artikler i publikasjonen Narkotika i Norge. Referanser gis hovedsakelig i artiklene det henvises til.


Hva er narkotika?

Narkotika brukes som en samlebetegnelse for alle illegale eller reseptbelagte rusgivende substanser (rusmidler), uavhengig av deres farmakologiske egenskaper, og som til enhver tid er registrert på Legemiddelverkets narkotikaliste. Les mer i Hva er narkotika.

Bruk av narkotika i Norge

Bruk av narkotika (rusgivende stoffer) har gjennom tidene vært innvevd i mange religiøse og sosiale ritualer. Før midten av 1960-tallet var den såkalt «klassiske narkomane» helsepersonell og pasienter som utviklet avhengighet fordi de hadde lett tilgang til morfin og andre opiater. Dette var målgruppa for den første spesialklinikk for behandling av narkotikamisbrukere i Norge som ble opprettet i 1961. Statens klinikk for narkomane (SKN) på Hov i Land var den første klinikk for behandling av narkotikaavhengighet i Europa. For øvrig var rekreasjonsbruk av narkotika (psykoaktive stoffer) begrenset (Hauge 2009).

På midten av 1960-tallet spredte bruk av narkotika seg blant ungdom i Norge og da først og fremst cannabis. Sniffestoffer og til dels også amfetamin og hallusinogene stoffer som LSD ble etter hvert tatt i bruk i tillegg til de tradisjonelle legemidlene morfin og andre opiater. Hauge knytter denne framveksten til utviklingen av egen ungdomskultur (Hauge 2009). Bruk av narkotika etter 1970 beskrives i Narkotikabruk i Norge, Narkotikabruk blant ungdom, Problembruk av narkotika og Narkotikamarkedet.

Artikkelen Historisk oversikt over narkotika i Norge gir en historisk oversikt over viktige hendelser og beslutninger på narkotikafeltet fra 1912 (da Haag-konvensjonen ble vedtatt) til i dag.

Konsekvenser av narkotikabruk

Helsekonsekvenser og andre skader og problemer

Bruk av de ulike stoffene har ulike helsemessige og sosiale konsekvenser. I Skader og problemer knyttet til narkotikabruk gis en oversikt over skader og problemer knyttet til narkotikabruk.

Straffeforfølgning av narkotikabruk og omsetning

Dette «nye» narkotikaproblemet utover 1960-tallet påkalte stor bekymring, og det ble relativt raskt tatt i bruk vide strafferammer. Norges narkotikapolitikk har, sammenlignet med de fleste andre vestlige land, blitt sett på som svært restriktiv. Fra rundt midten av 1980-årene inntrådte en endring i straffepraksis. Stadig flere saker som bare gjaldt bruk og andre mindre alvorlige overtredelser ble avgjort ved forelegg. Mer nylig avgjøres nær alle mindre alvorlige saker (bruk og besittelse av små menger narkotika) med bot. Også i mer alvorlige saker er straffenivået noe redusert (Hauge 2013).

Liberalisering av cannabisbruk skjer nå i amerikanske og australske stater, samt noen andre land, se oversikt i Cannabis policy: status and recent developments (EMCDDA 2018).  

Reaksjoner fra politi og domstoler om illegal bruk og besittelse av narkotika beskrives i Narkotikalovbrudd.

Norge har de fleste politiske partier i Stortinget programfestet for perioden 2017 – 2021 at de vil ha en omlegging av dagens oppfølging av bruk og besittelse av narkotika fra justissektoren til helsesektoren og/eller nemder etter modell fra Portugal. Unntakene er Kristelig folkeparti og Fremskrittspartiet (Kilde: partiprogrammer). Kristelig folkeparti vil imidlertid også se på muligheter for alternativer til straff for de rusavhengige. Denne stadfestingen i partiprogrammene kan tyde på at det blir en omlegging av samfunnets reaksjoner på bruk av narkotiske stoffer om noen år. Utredning av hvilke endringer som er politisk mulige og eventuell endring i lovverk vil ta tid. Alle partier ønsker at narkotikaproduksjon og omsetning skal være forbudt (Kilde: partiprogrammer).

Tiltak og behandling

Kommunen har ansvar for å yte nødvendige helse- og sosialtjenester til personer med rusmiddelproblemer. I artikkelen Kommunale tiltak rettet mot personer som bruker narkotika beskrives kommunale tiltak rettet mot brukere med rusproblemer og/eller med psykiske helseproblemer.

Fra at behandling av henholdsvis alkohol- og narkotikaproblemer i utgangspunktet var to ulike systemer, har behandling for rusmiddelproblemer/-misbruk nå i flere år hatt en enhetlig organisering og ble fra 2004 en del av den statlige spesialisthelsetjenesten. Det kommunale hjelpetilbudet har også en enhetlig organisering. Dette innebærer at de fleste hjelpe- og behandlingsenheter tar imot og yter tjenester både til dem som har problemer knyttet til bruk av alkohol og dem som har problemer knyttet til bruk av narkotika. En kortfattet historisk oversikt over behandling av rusmiddelproblemer finner du i Behandling for rusmiddelproblemer – en kortfattet historisk oversikt, om lovgivningen knyttet til tjenestetilbud og behandling for rusmiddelbruk finner du i Lovgivning vedrørende tjenestetilbudet til personer med rusmiddelproblemer, og om tilbakeholdelse i institusjon uten eget samtykke finner du i Tilbakeholdelse i institusjon uten eget samtykke ved risikofylt rusmiddelbruk.

En oversikt over antall personer som har vært i spesialistbehandling med en narkotikadiagnose, finner du i Behandling for narkotikaproblemer i spesialisthelsetjenesten.

Forebygging

Forebygging skal bidra til å hindre at rusmiddelproblemer oppstår og utvikler seg. Dette skjer ved å arbeide for reduksjon av både tilgjengelighet og etterspørsel. For narkotika er det aller sterkeste virkemiddelet – forbud – tatt i bruk.

Redusert tilgjengelighet for narkotika dreier seg om tiltak for å redusere produksjon, innførsel og omsetning. Felles for mange av disse tiltakene er at de krever et internasjonalt samarbeid.

Virkemidlene for å redusere etterspørselen kan rette seg mot hele befolkningen. Eksempler på dette er holdnings- og informasjonskampanjer. Offentlige og frivillige institusjoner og organisasjoner har i tillegg en rekke forebyggingsprogrammer som retter seg mot spesielle grupper, herunder barn, ungdom, gravide mfl.

Det er gjort mye forskning på mulige effekter av et stort mangfold av rusforebyggende programmer rettet mot barn og unge, men det er likevel behov for mer forskningsbasert kunnskap på dette feltet. De forebyggende programmene varierer med hensyn til innhold, målgruppe og arena. Målgruppen kan for eksempel være både foreldre og barn/ungdom, og for svært mange programmer er skolen den viktigste arenaen (UNODC 2015).

I tillegg er det et mål å forebygge at rusmiddelavhengige i en rehabiliteringssituasjon faller tilbake.

Det er ingen egen artikkel om kunnskapsbasert forebygging av narkotikabruk og narkotikaproblemer i publikasjonen Narkotika i Norge. Forebygging i kommunene av alkohol og narkotikabruk kan du lese om i Alkohol, narkotika og folkehelse (Folkehelseprofiler 2018).   

Forebygging av overdoser og smittespredning er også viktige tiltak på lokalt nivå, les Forebygging av overdose (Helsenorge.no 2018b). Informasjon om hepatitt C finnes i artikkelen Hepatitt C (Helsenorge.no 2018c) og om HIV finnes på helsenorge.no sin temaside Hiv og aids (Helsenorge.no 2018d).  

Referanser

EMCDDA (2018) European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction, Cannabis policy: status and recent developments

Folkehelseprofiler (2018), Alkohol, narkotika og folkehelse

Hauge R. (2009) Rus og rusmidler gjennom tidene, Oslo: Universitetsforlaget

Hauge R. (2013), kapittel i Bretteville-Jensen A.L. ‘Hva vet vi om cannabis’

Helsenorge.no (2018a) Narkotika og Vanedannende medisiner 

Helsenorge.no (2018b) Forebygging av overdose

Helsenorge.no (2018c) Hepatitt C

Helsenorge.no (2018d) Hiv og aids

Mørland J. & Waal H. Rus og avhengighet. Universitetsforlaget; 2016

UNODC, United Nations Office on Drugs and Crime. International standards on drug use prevention. Vienna: 2015.

WHO, World Health Organization. The health and social effects of nonmedical cannabis use. Geneva: 2017