Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Uteluft - luftkvalitetskriterier

Svevestøv - luftkvalitetskriterier

Fakta om svevestøv

Faktaark_svevestøv_bilde.png

Sammendrag - fakta om svevestøv

Skriv ut fakta om svevestøv (pdf)

Svevestøv (partikler, PM) består av små, luftbårne partikler som kan stamme fra forbrenningsprosesser, eller mekanisk slitasje. Svevestøv varierer i størrelse og sammensetning. De viktigste størrelsesgruppene angitt i mikrometer (μM) er:

  • PM0,1 (ultrafin fraksjon)
  • PM2,5 (finfraksjonen)
  • PM10-2,5 (grovfraksjonen)
  • PM10 (grovfraksjon + finfraksjon)

Forbrenningspartikler dominerer i fin-/ ultrafin fraksjon, mens mekanisk genererte partikler som oftest dominerer i grovfraksjonen. Disse fraksjonene består av en blanding av mange ulike forbindelser, både organiske og uorganiske.

De viktigste kildene til partikler (PM10 og PM2,5) er veitrafikk, vedfyring og langtransportert forurensning. Veitrafikk bidrar mest til svevestøvnivåene mange steder, både med veistøv fra dekk- og asfaltslitasje og utslipp av eksos.

I flere norske byer og tettsteder bidrar vedfyring mye. Langtransportert svevestøv spiller også en viktig rolle for totalnivået. Noen steder er industri, forbrenningsanlegg, bygg- og anleggsaktivitet og havner viktige kilder.

I Norge måles PM10 og PM 2,5. Flere norske byer og tettsteder har utfordringer med nivåene av svevestøv.

Helseeffekter

Eksponering for svevestøv er en av de viktigste miljøårsakene til for tidlig død. En rekke befolkningsundersøkelser fra hele verden viser at både korttids- og langtidseksponering for svevestøv er assosiert med sykelighet og dødelighet av hjertekar- og luftveislidelser. Risikoen for dødelighet og sykelighet er høyere ved langvarig eksponering sammenliknet med kortvarig eksponering.

Eksponering for svevestøv kan føre til:

  • Forverring av symptomene til mennesker med luftveis- og hjerte- og karsykdommer
  • Utvikling av luftveis- og hjerte- og karsykdommer (bl.a. ved å utløse betennelsesreaksjoner)
  • Forsterking av allergi
  • Effekter på:
    nervesystemet
    fosterutvikling
    sædkvalitet
    stoffskiftet (f.eks. diabetes og fedme)

Svevestøv består av partikler som varierer i størrelse og sammensetning. Både størrelsen og de kjemiske egenskapene til partiklene bestemmer hvor helseskadelig svevestøvet er.

Kortidseksponering: Eksponering for dieseleksospartikler fra minutter til timer har vist seg å gi effekter på luftveier og hjerte- og karsystemet ned mot 300 μg/m3, samt å forsterke allergiske responser. Eksponering for røyk fra vedfyring i nivåer på 240-280 μg/m3 er vist å gi økte betennelsesreaksjoner i luftveiene. Metallrike partikler fra industriutslipp synes mer helseskadelig enn partikler fra andre kilder.

Byluftpartikler (150-300 μg/m3) er vist å gi betennelsesreaksjoner i luftveiene og effekter på hjerte- og karsystemet. Hos astmatikere er PM10- og PM2,5-eksponering forbundet med økt hyppighet av luftveissymptomer, økt bruk av medisiner og endringer i lungefunksjon. Studiene er utført i områder med konsentrasjoner ned mot henholdsvis 20 μg/m3 for PM10 og 6-8 μg/m3 for PM2,5.

Langvarig eksponering: Langvarig økte nivåer av PM2,5 og PM10 øker risikoen for dødelighet og sykelighet. Denne sammenhengen er funnet ned mot svært lave konsentrasjoner av PM, og er best dokumentert for PM2,5. Langvarig eksponering for PM10 og PM2,5 synes også å ha sammenheng med forekomst av luftveissymptomer, svekket lungefunksjon og hjerte- og karsykdommer. Disse sammenhengene er observert ved årsgjennomsnitt 18-68 μg/m3 for PM10 og ned mot 5 til 10 μg/m3 for PM2,5.

Andre størrelsesfraksjoner: I tillegg til PM10 og PM2,5, er PM10-2,5 (eller grovfraksjonen), PM0,1 (ultrafine partikler) og svarte karbonpartikler studert i enkelte befolkningsstudier. Grovfraksjonen synes å ha sammenheng med dødelighet og sykelighet etter kortvarig eksponering. Datagrunnlaget for ultrafine partikler og dødelighet og sykelighet er altfor tynt til å si noe om en årsakssammenheng, men enkelte studier finner assosiasjoner.

For svarte karbonpartikler er det vist sammenheng mellom både kort- og langtidseksponering og dødelighet, samt sykehusinnleggelser for astma og hjerte- og karsykdommer. Den beregnede risikoen for svarte karbonpartikler på dødelighet og sykelighet er høyere enn for PM2,5 og PM10 både ved kortvarig og langvarig eksponering.

Utsatte/følsomme grupper: Personer med luftveissykdommer, som astma, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), og hjerte- og karsykdommer er mest følsomme for svevestøv. Barn og gravide regnes også som følsomme grupper.

Luftkvalitetskriterier for svevestøv:

PM10:

  • ­30 µg/m3 i døgnmiddel ­
  • 20 µg/m3 i årsmiddel

PM2,5:

  • ­15 µg/m3 i døgnmiddel ­  
  • 8 µg/m3 i årsmiddel