Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Uteluft - luftkvalitetskriterier

Luftkvalitetskriterier - sammendrag

Hensikten med luftkvalitetskriteriene er å forebygge helseskader av luftforurensning. Kriteriene er satt så lavt at de alle fleste kan utsettes for disse nivåene uten at det oppstår skadevirkninger på helsa.

Mor og barn med sykkel i trafikken
Foto: Linn Bryhn Jacobsen, Miljødirektoratet

Hopp til innhold

Oversikt luftkvalitetskriterier

En arbeidsgruppe fra Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet gjennomgikk ny litteratur (fram til 2012) om ulike luftforurensningskomponenter og uønskede helseeffekter. Basert på denne kunnskapen lanserte Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet i november 2013 reviderte luftkvalitetskriterier (tabellen nedenfor). Benzen ble inkludert i luftkvalitetskriteriene på et senere tidspunkt.

Forkortelser i tabellen: PM =particulate matter = svevestøv. PM10 er de største partiklene, PM2,5 de minste. CO = karbonmonoksid, NO2 = nitrogendioksid, SO2 = svoveldioksid, B(a)P = benzo(a)pyren.

Luftkvalitetskriterier for ulike forurensningskomponenter. Midlingstider fra 15 minutter opptil 1 år.

Komponent

Midlingstid

Luftkvalitetskriterier

PM10

Døgn

30 µg/m3

PM10

År

20 µg/m3

PM2,5

Døgn

15 µg/m3

PM2,5

År

8 µg/m3

CO

15 min

80 mg/m3

CO

Time

25 mg/m3

CO

8-timer

10 mg/m3

NO2

15 min

300 µg/m3

NO2

Time

100 µg/m3

NO2

År

40 µg/m3

Ozon

Time

100 µg/m3

Ozon

8-timer

80 µg/m3

SO2

15 min

300 µg/m3

SO2

Døgn

20 µg/m3

Benzen

År

1 µg/m3

B[a]P

År

0,1 ng/m3

Arsen

År

2 ng/m3

Bly

År

0,1 µg/m3

Kadmium

År

2,5 ng/m3

Krom (Cr VI)

År

0,1 ng/m3

Kvikksølv

År

0,2 µg/m3

Mangan

År

0,15 µg/m3

Nikkel

År

10 ng/m3

Vanadium

Døgn

0,2 µg/m3

Lover og forskrifter om luftkvalitet

Internasjonale organisasjoner og norske lover inneholder anbefalinger og forskrifter om utendørs luftkvalitet.

Internasjonalt:

Det vitenskapelige grunnlaget som beskriver helseeffekter som er forbundet med eksponering for enkelte av komponentene, viser helseeffekter ved lavere konsentrasjoner enn tidligere antatt. For disse komponentene ble luftkvalitetskriteriene fra 2013 satt lavere enn ved forrige vurdering.

Luftforurensning og helse

Luftforurensning blir av WHO vurdert som en av de viktigste årsakene til for tidlig død og uønskede helseeffekter i verden. Disse effektene synes å inntre ved relativt lave konsentrasjoner, og er derfor også relevante for norske byer og tettsteder.

Luftforurensning utløser og forverrer sykdommer, først og fremst i luftveiene og hjerte- og karsystemet. Det er imidlertid også stadig sterkere holdepunkter for at luftforurensning også kan øke kreftrisikoen, påvirke nervesystemet og øke hyppigheten av sykdommer som diabetes.

De mest sårbare for luftforurensning er barn, eldre og personer med underliggende sykdommer som luftveissykdommer (astma, KOLS) og hjerte-karlidelser. I tillegg synes fedme og lav sosioøkonomisk status å kunne disponere for de uønskede helseeffektene.

Svevestøv

Kortvarig eksponering for luftforurensning gir hovedsakelig forverring av eksisterende sykdommer, mens langvarig eksponering også kan bidra til utvikling av sykdom.

Den eksisterende kunnskapen tilsier at flere luftforurensningskomponenter kan bidra til disse helseeffektene. Spesielt viktig er eksponering for ulike fraksjoner av svevestøv, enten det kommer fra trafikk eller andre kilder. Ny kunnskap om helseeffekter av svevestøv gjør at luftkvalitetskriterier for PM10 og PM2,5 i 2013 ble satt lavere enn tidligere.

Selv om det er kommet flere data om helseeffekter også av andre partikkelfraksjoner, som ultrafin fraksjon og grovfraksjonen, samt svarte karbonpartikler, er det foreløpig ikke tilstrekkelig grunnlag til å kunne fastsette egne luftkvalitetskriterier for disse.

NO2. Også eksponering for NO2 synes å bidra til helseeffekter, men kan i befolkningsstudier være vanskelig å skille fra effekten av eksponering for svevestøv. De nye studiene understøtter de tidligere luftkvalitetskriteriene for NO2, og det er derfor mindre endringer i disse luftkvalitetskriteriene.

Ozon blir også vurdert som en betydelig forurensningskomponent i Europa. Nyere studier styrker sammenhengen mellom lave nivåer av ozon og helseeffekter, og understøtter dermed de tidligere luftkvalitetskriteriene.

Metaller. En rekke metaller (aluminium, arsen, bly, jern, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, mangan, nikkel, sink og vanadium) er også vurdert, og for de fleste av dem er det nå fastsatt luftkvalitetskriterier. Flere av metallene kan opptre bundet til svevestøv og føre til helseeffekter knyttet til svevestøvet i uteluft i byer, tettsteder og særlig på spesielle industristeder.

PAH. Også litteraturen for polysykliske organiske hydrokarboner (PAH) er gjennomgått, og det er fastsatt luftkvalitetskriterium for benzo[a]pyrene (B[a]P) som indikator for kreftfremkallende effekter av PAH. Flere av PAHene som B[a]P kan opptre bundet til svevestøv og føre til helseeffekter knyttet til svevestøvet i uteluft i byer og tettsteder.

Benzen. Gjennomgang av litteraturen for helseskadelige effekter av benzen og fastsettelse av luftkvalitetskriteriet ble utført i 2016. Benzen er klassifisert som kreftfremkallende, og eksponering via innånding er forbundet med blodkreft.

Virker sammen. Mange luftforurensningskomponenter utløser de samme helseeffektene, og virker trolig sammen. Siden befolkningen utsettes for en rekke forskjellige komponenter samtidig, vil helseeffektene som observeres være et resultat av den samlede eksponering for luftforurensning. Dette kan være noe av grunnen til at helseeffekter observeres ved lavere nivåer i befolkningsstudier enn i mange eksperimentelle studier. Det er imidlertid lite kunnskap om interaksjonene og mekanismene for dette samvirket, spesielt ved lave konsentrasjoner.

Forkortelser - uteluft

ACS = American Chemical Society

Al = Aluminium

APHEA = Air Pollution on Health: European Approach, EU­-studie

ApoE­/­ = Transgene mus

As = Arsen

ASHMOG = Adventist Health Air Pollution Study

BC = Svart karbon (“Black carbon”)

BS = Svart røyk («Black smoke»)

CAPs = Oppkonsentrerte byluftpartikler

CRP = Stressprotein fra hjerte («Cardiac reaction protein»)

Cd = Kadmium

CNS = Sentralnervesystemet

CO = Karbonmonoksid

COHb = Karboksyhemoglobin

Cr = Krom

Cu = Kobber

CuO = Kobberoksid

DEP = Dieseleksospartikler

EAD = Ekvivalent aerodynamisk diameter

EC = Elementært karbon

EFSA = European Food Safety Authority

EPA = Environmental Protection  Agency

ESCAPE = European Study of Cohorts for Air Pollution Effects

Fe = Jern

HEPMEAP = Health effects of particles from motor engine exhaust and ambient air pollution, EU-­studie

Hg = Kvikksølv

HRV = Hjerterytmevariabilitet

IARC = International Agency for Research on Cancer

IL = Interleukin, et cytokine

Klif = Klima-­ og forurensningsdirektoratet (nå Miljødirektoratet)

KOLS = Kronisk obstruktiv lungesykdom

LOAEL «lowest observed adverse effect level» = Laveste dose med observerbar skadelig effekt

Mn = Mangan

Ni = Nikkel

NILU = Norsk institutt for luftforskning

NMMAPS = National Morbidity Mortality Air Pollution Study, amerikansk epidemiologisk studie

NO = Nitrogenmonoksid

NO2 = Nitrogendioksid

NOAEL «no observed adverse effect level», = Høyeste dose uten observerbar skadelig effekt

NOx = Nitrogenoksider

O3 = Ozon

OC = Organisk karbon

PAH = Polysykliske aromatiske hydrokarboner

Pb = Bly

PM = Particulate Matter, svevestøv

RAIAP = Respiratory allergy and inflammation due to ambient particles, EU­-studie

SFT = Statens forurensningstilsyn (nå   Miljødirektoratet)

SO2 = Svoveldioksid

SSB = Statistisk sentralbyrå

V = Vanadium

VOC = Flyktige organiske forbindelser «volatile organic compounds»

WHO = World Health Organization

Zn = Sink

 

Definisjoner - uteluft

Clara­celler

Celler   uten flimmerhår som finnes i nedre deler av luftveiene, men ikke i lungeblærene

Fibrinogen

Koagulasjonsfaktor i blodet

Frie radikaler

Atom, molekyl med et uparret elektron. Molekylet blir dermed meget reaktivt

Histologisk

Mikroskopisk struktur av vev og celler

In vitro

I glass: Eksperimentelle studier av organer, vev og celler eller subcellulære fraksjoner utenfor levende organismer, kalles in vitro studier

In vivo

I hele organismer: Eksperimentelle studier på levende organismer er in vivo studier

Kardio­vaskulær

Tilhørende hjerte- og ­karsystemet

Kjemokiner

Signalstoff som tiltrekker kroppens forsvarsceller

Konfunderende faktorer

Forstyrrende faktor

Kronisk obstruktiv lungesykdom

Vedvarende økt luftveismotstand og/eller betennelse i lunger/luftveier

«Logtid»

Tid mellom eksponering og målt effekt

Makrofager

Forsvarsceller som blant annet finnes i lungeblærene. Spiser bakterier, virus og andre fremmedlegemer. Setter i gang forsvarsreaksjoner

Midlingstid

Prøvetakingstid for måling av luftforurensning

Morfologiske forandringer

Forandringer i vevets utseende, for, struktur og størrelse

Mutagen

Et stoff som fører til mutasjoner. En mutasjon er en forandring i det genetiske materialet

Nekrose

Celledød

Patologisk

Forandret struktur, funksjon i et vev ved sykdom

PM0,1

Partikler i svevestøvet med diameter mindre enn 0,1 µm (med diameter menes «ekvivalent aerodynamisk diameter (EAD). Samme som ultrafine partikler

PM2,5

Partikler i svevestøvet med EAD mindre enn 2,5 µm

PM2,5­-10

Partikler   i svevestøvet med EAD fra 2,5 til 10 µm Kalles   for grovfraksjon

PM10

Partikler i svevestøvet med EAD mindre enn 10 µm

Reseptorer

Mottakerproteiner på/i celler

Respiratoriske symptomer

Eksempler: Hoste, tungpustethet

ST-­segment

En del av hjerterytmen

Svart karbon

Dannes ved ufullstendig forbrenning, og er den mest lys­absorberende komponenten i PM (Black carbon»)

Toksisitet

Giftighet

Transgene   dyr

Genmodifiserte dyr

Type I celler

Celler i   lungeblærene som danner barrieren mellom luft og blod. Denne barrieren må oksygenet passere

Type II celler

Celler i lungeblærene som kan bli type I celler når disse er skadet og dør

von Willebrandts faktor

Koaguleringsfaktor i blodet