Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Uteluft - luftkvalitetskriterier

Sink (Zn) i uteluft

De viktigste kildene for utslipp av sink til miljøet er gruvedrift, industri og forbrenning av kull og avfall.

Hopp til innhold

  • Sink er et vanlig grunnstoff i naturen og et viktig sporstoff.
  • Sinknivåene i luft er normalt godt under 1 µg/m3. Nivåene kan være noe høyere i byer og rundt smelteverk.
  • Eksponering for sink er vanligvis via kosten. Eksponering via luft kan også bidra, spesielt i arbeidsmiljøet.
  • Sink i luften er hovedsa­kelig bundet til svevestøv.
  • Høye doser sinkoksid er vist å gi såkalt metallrøykfeber i arbeidsmiljø. Bare påvist i langt høyere konsentra­sjoner enn det som forekommer i omgivelsesluft.
  • Effekter i respirasjonssystemet ved inhalasjon av sink og sinkforbindelser er observert, varierende med kjemisk form av sink.
  • Stressresponser av sink i hjerte- og ­karsys­temet er også observert.
  • Studier indikerer at sink kan spille en viktig rolle for effekter som observe­res av svevestøv. Likevel er det for lite data i aktuelle konsentrasjonsområder for uteluft som kan brukes til å fastsette et luftkvalitetskriterium for sink alene.

Kilder, forurensningsnivåer og eksponering for sink

Egenskaper og kilder

Sink er et vanlig grunnstoff i naturen, og forekommer hovedsakelig i form av sinksulfid og sinkoksid. Sink er et viktig sporstoff. På den annen side kan for høyt inntak av sink ha skadelige effekter. De viktigste kildene for utslipp til miljøet er gruvedrift, stålproduk­sjon, kullbrenning og brenning av avfall. Sink brukes i hudpleieprodukter, som kosttilskudd og i enkelte typer legemidler [97].

Luftforurensningsnivåer i Norge

Sink og sinkforbindelser finnes i luft, vann og jord. Sinknivåene i luft er normalt godt under 1 µg/m3, men kan være noe høyere i byer (0,1­1,7 µg/m3) og rundt smelteverk [97]. Nær et smelteverk i Nord­-Norge ble det beregnet en gjennomsnittskonsentrasjon for sink på 2­3 µg/m3 i luft. Ifølge målinger utført i EU-­prosjektet RAIAP lå konsentrasjonen av sink i svevestøv samlet inn i Oslo ved forskjellige årstider i perioden 2001-­2002 på gjennomsnittlig 4,4 µg/mg i finfraksjonen, og på rundt 2,2 µg/mg i grovfraksjonen [3]. Generelt var nivåene i grovfraksjonen tilsvarende det som ble målt i enkelte andre europeiske byer, mens nivåene av sink finfraksjonen i Oslo var blant de høyeste. Disse nivåene av sink i svevestøv vil tilsvare nesten 30 ng/m3 sink i luften.

Målinger ved bakgrunnsstasjonene Birkenes, Andøya og Zeppelinfjellet viser lave konsentrasjoner av sink i uteluft (figur 1).

Figur 1. Årsmiddelkonsentrasjoner av sink målt ved bakgrunnsstasjonene Birkenes, Andøya og Zeppelinfjel­ let i 2010. Kilde: Rapport TA 2812/2011, overvåkning av langtransportert forurenset luft og  nedbør.
Figur 1. Årsmiddelkonsentrasjoner av sink målt ved bakgrunnsstasjonene Birkenes, Andøya og Zeppelinfjel­ let i 2010. Kilde: Rapport TA 2812/2011, overvåkning av langtransportert forurenset luft og nedbør.

Eksponering

Eksponeringen i den generelle befolkningen er primært via inntak fra mage-­tarmkanalen. Det daglige inntaket av sink fra mat er 0,07-­0,23 mg/kg/dag, og nivåene er høyest i sjømat. Luft, tobakksprodukter og drikkevann er også mulige eksponeringskilder. Sink i luften er hovedsakelig bundet til svevestøv. Arbeidere involvert i galvanisering, metallsmelting, sveising og messingstøping kan bli eksponert for høye konsentra­sjoner av metallisk sink og sinkforbindelser [97].

Helseeffekter av sink

Sink er et essensielt næringsstoff for mennesker og dyr, og er nødvendig for vekst og utvikling ved å påvirke funksjonen av en lang rekke proteiner. Sinkmangel har vært assosiert med mange typer lidelser som eksem, spiseforstyrrelse, dårlig sårheling, redusert reproduk­sjon, forstyrret immunfunksjon og redusert mental funksjon [98]. Det er anbefalt at det daglige inntaket av sink skal være 11 mg/dag for menn og 8 mg/dag for kvinner. Opptak, fordeling og utskillelse av sink har vært grundig studert etter inntak via mage-tarmkanalen, mens det finnes langt mindre informasjon om opptak som følge av inhalasjon og hudeksponering.

Studier tyder imidlertid på at sink også absorberes fra disse stedene [97]. Absorpsjon av sink fra mage-tarmkanalen er nøye regulert, og ved normale fysiologiske forhold vil 20­-30 % av inntatt sink absorberes. En rekke faktorer påvirker opptaket av sink, bl.a. løseligheten av sinkforbindelsen og tilstedeværelsen av andre faktorer i kosten som kan hemme (kalsium, fosfor, fiber) eller øke (aminosyrer med mer) absorpsjonen. Opptaket av inhalert sink avhenger både av partikkelstørrelse og løselighet. Absorbert sink vil bli fordelt i hele kroppen, og sinknivåene er høyest i muskler, bein, mage-­tarmkanal, nyre, hjerne, hud, lunger, hjerte og bukspytt­kjertel. Mesteparten [99] av sink i plasma er bundet til albumin. Sink skilles ut fra kroppen både via urin og avføring.

Eksperimentelle studier

Ved inhalasjon av sink og sinkforbindelser er det obser­vert effekter i respirasjonssystemet, og disse varierer med kjemisk form av sink. Nylig er det også observert effekter i hjerte- og ­karsystemet [97, 100]. En gruppe frivil­lige personer ble utsatt for forskjellige nivåer sinkoksid­røyk (gjennomsnitt 16 mg/m3) i inntil 2 timer, som ga betennelsesreaksjoner i lungene [101], [102]. I rotter og marsvin er det observert effekter i luftveiene etter inhalasjon av 1,8 mg/m3 sinkoksid i 3 timer. Videre er instillasjon av sink i dyr vist å kunne gi stressresponser og betennelsesreaksjoner i luftveiene. Det er også påvist stressresponser i hjerte [93, 100, 103, 104].

Det er lite kunnskap om helseeffekter ved inhala­sjon av sinkstøv eller ­røyk etter langtidseksponering. Eksponering for sinkforbindelser over lang tid i kosten (~0,5­2 mg Zn/kg kroppsvekt/dag) ga symptomer som kunne skyldes redusert absorpsjon av kobber fra maten (kobbermangel). Tilgjengelige langtidsstudier har ikke vist økt kreftforekomst av sinkforbindelser [97].

Befolkningsstudier

Inhalasjon av sinkoksid skjer hovedsakelig i arbeids­miljø i smelteverk og ved sveising. Det dannes små partikler (<1 µm) som kan nå lungeblærene og forår­sake betennelsesreaksjoner og vevsskade. Høye doser sinkoksid er vist å gi metallrøykfeber (brystsmerter, hoste, åndebesvær, redusert lungefunksjon, kvalme, skjelvinger, slapphet). I arbeidsmiljøer har det vært påvist konsentrasjoner av sink som kan gi helseeffekter, tilsvarende konsentrasjoner forekommer imidlertid ikke i omgivelsesluft. Akutt eksponering av mennesker for lavere konsentrasjoner sinkoksid (14 mg/m3 i 8 timer eller 45 mg/m3 i 20 minutter) og sink (8-­12 mg/m3 i 1­3 timer eller 0,034 mg/m3 i 6­8 timer) ga ingen symptomer på metallrøykfeber [97]. Mesteparten av tilgjengelige studier i arbeidsmiljø har mangler, da det ofte ikke er rapportert eksponeringsnivåer, eller så er det et lite antall personer som er studert [97].

Vurderinger og luftkvalitetskriterier

Det har ikke vært mulig å finne noen internasjonale retningslinjer for sink eller sinkforbindelser i luft, bortsett fra i arbeidsmiljø. De få studiene som finnes om sink i aktuelle konsentrasjonsområder for uteluft er ikke tilstrekkelig til å kunne fastsette luftkvalitets­kriterier. Det er likevel nødvendig å poengtere at det foreligger studier som indikerer at sink kan være et viktig bidrag til de skadelige effektene som observeres av svevestøv (se metaller under Helseeffekter av svevestøv).