Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Uteluft - luftkvalitetskriterier

Bly (Pb) i uteluft

Blytilsetning i bensin var tidligere den dominerende kilden for bly i luft. I dag er blynivåene i luft svært lave på grunn av inn­føring av blyfri bensin.

Hopp til innhold

  • Bly er et tungmetall som forekommer både i uorganisk og organisk form.
  • Bakgrunnsnivåene i Norge i dag ligger under 2 ng/m3 som årsmiddel.
  • Bly forstyrrer enzymsystemer i kroppen. Bly kan dermed gi effekter på mange ulike organsystemer. De viktigste effektene er forstyrrelser av blod­dannelsen, effekter på nervesystemet (innlæring, hukommelse, konsentrasjonsevne, reaksjonsevne), nyrefunksjonen, og hjerte- og ­karsystemet. Disse effektene inntrer først ved blykonsentrasjoner som er langt høyere enn det som forekommer i uteluft i Norge i dag.
  • Luftkvalitetskriterium for bly er fast­satt til 0,1 µg/m3 som  årsmiddel.

Kilder, luftforurensningsnivåer og eksponering for bly

Egenskaper og kilder

Bly (Pb) er et bløtt tungmetall som forekommer både i uorganisk og organisk form i luft. Metallet har ingen kjent biologisk funksjon og betraktes som et nevro­toksin [5]. På grunn av blytilsetning i bensinen var trafikk tidligere en dominerende kilde for bly i luft.

Innføring av blyfri bensin har imidlertid ført til en stor reduksjon av blyutslippene til luft (figur 2). I tillegg slippes bly ut fra industrien. Andre potensielle kilder for blyforurensning omfatter blant annet leketøy, kosmetikk, ammunisjon, gammel maling, farget glass og vann [17].

Figur 1. Reduksjon i blyutslipp fra biltrafikk i Norge, 1975-97. Data fra Norsk petroleumsinstitutt
Figur 1. Reduksjon i blyutslipp fra biltrafikk i Norge, 1975-97. Data fra Norsk petroleumsinstitutt. Figuren er hentet fra rapport NILU OR 69/98.

Luftforurensningsnivåer i Norge

Den naturlige bakgrunnen for bly i luft hadde i 2010 en konsentrasjon på under 0,6 ng/m3 på Andøya og Zeppelinfjellet, og under 2 ng/m3 på Birkenes (se figur 3). Grenseverdien i forurensingsforskriften kapittel 7 er 0,5 µg/m3.

Ved målinger utført ved et område nær et smelteverk er det beregnet en gjennomsnittskonsentrasjon for bly på 170 ng/m3. Den prosentvise andelen av bly i svevestøvet ved disse målingene var også høyere enn andelen i svevestøv samlet inn i et trafikkert område i Oslo i 2001­-2002, konsentrasjonen av bly i svevestøvet lå rundt 290 ng/mg i finfraksjonen og på rundt 250 ng/mg i grovfraksjonen [3]. Dette skulle tilsvare et blynivå på ca 2 ng/m3. Generelt sett var nivåene målt i Oslo lavere eller tilsvarende nivåene målt i svevestøvet i andre europeiske byer. Målinger utført i europeiske byer viser at særlig finfraksjonen av svevestøv fortsatt inneholder noe bly [3, 4].

Figur 2. Årsmiddelkonsentrasjon av bly målt ved bak­ grunnsstasjonene Birkenes, Andøya og Zeppelinfjellet i 2010. Konsentrasjonene ved disse målestasjonene ligger langt under luftkvalitetskriterium på 0,1 µg/m3 (årsmid­del)
Figur 2. Årsmiddelkonsentrasjon av bly målt ved bak­ grunnsstasjonene Birkenes, Andøya og Zeppelinfjellet i 2010. Konsentrasjonene ved disse målestasjonene ligger langt under luftkvalitetskriterium på 0,1 µg/m3 (årsmid­del). Kilde: Rapport TA 2812/2011, overvåkning av lang­ transportert forurenset luft og nedbør.

Helseeffekter av bly

Det er rapportert en rekke helseskadelige effekter som følge av blyeksponering. Disse inkluderer forstyrrelser i bloddannelse, nervesystemet, nyrene og reproduksjon, samt hjerte­kar­, hepatiske, endokrine og gastro­-intestinale effekter. Toksisiteten av bly kan forklares med forstyrrelse av forskjellige enzymsystemer. Bly inaktiverer disse enzymene ved å binde til viktige grupper på det katalytiske setet (SH-­grupper) eller ved å fortrenge andre essensielle metallioner. En viktig effekt som brukes som markør for blyeffekter er forstyrrelse av heme-biosyntesen [8].

Mesteparten av bly som er deponert i luftveiene absorberes over i blodet og når ulike organer. Hos voksne finnes mesteparten av bly i beinvev. Halverings­ tiden i blod ligger mellom 20 og 40 dager, mens i beinvev er halveringstiden på flere år. Det er usikkert i hvilken grad bly fra beinvev kan mobiliseres ved ulike sykdommer og fysiologiske tilstander. Bly skilles ut i fra kroppen via nyrer og galle [19].

Barn regnes som spesielt følsomme når det gjelder helseeffekter av bly. De har et større opptak av bly sammenlignet med voksne [5], og kan i tillegg ha en økt eksponering for bly som følge av spising av blyholdige malingsflak, husstøv og jord (utforsking av omgivelsene etter hånd-­munn­-metoden). Eksponering av foster og nyfødte kan være spesielt skadelig på grunn av en mindre utviklet blod­hjernebarriere, og at en større andel av blymengden vil kunne nå hjernen. Det er også indikasjoner på at mangel på jern, sink og kalsium kan føre til økt tilbakeholdelse/akkumulering av bly i kroppen.

Dyrestudier

Forstyrrelse av bloddannelsen etter blyeksponering er den effekten som opptrer ved lavest konsentrasjon [11]. Dyrestudier indikerer også at bly kan ha nega­tive effekter på prosesser som regnes som sentrale i nervesystemet [5]. Blyeksponering av moren gjennom foret rundt fødselen er vist å påvirke nervesystemet til avkom med effekter på evnen til innlæring og hukom­melse. Denne effekten ser ut til å vedvare i voksen alder. Eksponering for høye doser av bly via mat ser ut til å være kreftfremkallende i nyrene hos rotter [11].

Befolkningsstudier

Ved langtidseksponering for lave konsentrasjoner av bly er det rapportert sammenhenger med effekter på bloddannelsen, nervesystemet, blodtrykk og hjerte­- og karsystemet og på nyrefunksjon [8]. I befolkningsstudier er det vist sammenheng mellom konsentra­sjonen av bly i blod og forstyrrelser i aktiveringen av enzymer som er sentrale i dannelsen av blod og røde blodceller. Dette er funnet både ved yrkeseksponering for bly, og hos voksne og barn i den generelle befolkningen. Effekter på nervesystemet, i form av nedsatt innlæring, hukommelse, konsentrasjon og reaksjonsevne, er også rapportert som følge av yrkes­messig eksponering.

Barn er funnet å være spesielt følsomme for effekter av bly på nervesystemet, særlig ved eksponering før og rett etter fødsel. Selv ved blodkonsentrasjoner under 100 µg/l er det rapportert effekter hos barn [5]. Det er også funnet assosiasjoner mellom forhøyede nivåer av bly i blod og hjerte- og ­kar­effekter, mens en annen studie setter spørsmålstegn ved rollen til bly som årsak for de observerte effektene (WHO 2000). Nyere befolkningsstudier indikerer en økt risiko for både total dødelighet og dødelighet knyttet til hjerte- og ­karsystemet, økt blodtrykk og tilfeller av hjerte- og ­karsykdom ved forhøyde nivåer av bly i blod og/eller bein [20]. Det er også funnet sammenhenger mellom bly i blod (rundt 100 µg/l) og tidlige markører for nyreeffekter [8]. Det er utilstrekkelig bevis for kreft­fremkallende effekter av bly på mennesker [8].

Vurderinger og luftkvalitetskriterier for bly

WHOs rapport fra 2000 diskuterer relasjonen mel­lom konsentrasjonen av bly i blod og helseeffekter. Et kritisk nivå for bly i blod på 100 µg/l er foreslått. Det er beregnet at nivåer i luften på 1 µg bly/m3 bidrar til 50 µg/l i blodet. I tillegg kommer eksponeringen via mat og drikke. WHO har ikke foreslått noen retnings­linjeverdi, men anbefaler 0,5 µg/m3 som årsmiddel. I Europa­parlamentets og Rådets direktiv 2008/50/EC om luftkvaliteten og renere luft i Europa oppgis en grenseverdi for bly på 0,5 µg/m3 som årsmiddel [21].

Konsentrasjonen av bly i luft er betydelig redusert i de siste ti­årene og er nå svært lav, men det har også kommet studier som indikerer effekter av bly ved lavere nivåer enn tidligere antatt. Foster og spedbarn synes å være særlig følsomme for effekter av bly på nervesystemet. Blodkonsentrasjon mellom 50 og 100 µg/l bly har vist å gi effekter hos barn, noe som skulle tilsvare luftkonsentrasjon mellom 1 og 2 µg bly/m3. Dette brukes som det nedre nivået som gir skadelig effekt (LOAEL), og denne verdien må deles på en usikkerhetsfaktor på 10 (3 for bruk av LOAEL i stedet for NOAEL og 3,16 for interindividuelle forskjeller i farmakodynamikk).

Ut fra dette er et luftkvalitets­kriterium på 0,1 µg/m3 bly fastsatt som årsmiddel.