Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Uteluft - luftkvalitetskriterier

Aluminium (Al) i uteluft

Viktige kilder for aluminium i luft er utslipp fra industri, fra partikler frigjort ved jorderosjon og fra slitasje av veidekke.

Hopp til innhold

  • Aluminium finnes hovedsakelig i jordskorpen i silikater og som oksid.
  • For den generelle befolkningen har eksponering via mat mye større betydning enn via innånding.
  • Studier av dyr og mennesker viser at aluminium kan gi irritasjon av luftveiene og effekter på nervesystemet, men i betydelig høyere konsentrasjoner enn det som den generelle befolkningen antage­ligvis utsettes for.
  • Mangel på kunnskap om eksponeringsforhold og lite kunnskap om helseeffekter ved lave (relevante) konsentrasjoner har ført til at Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet ikke har fastsatt noe luftkvalitetskriterium for aluminium.

Kilder, luftforurensningsnivåer og eksponering for aluminium

Egenskaper og kilder

Aluminium finnes hovedsakelig i jordskorpen som aluminiumoksid (Al2O3). Løseligheten av aluminium­salter (Al3+) er svært avhengig av pH, og aluminium vil være mer løselig ved lav (sur) pH. Ved sur nedbør kan derfor aluminium fra naturlige kilder (silikater, kryolitt, bauxitt) frigjøres. Dette kan føre til økte nivåer i drikkevann og mat. Aluminium i pulverform brukes blant annet i maling og som tilsetning i brensel.

Videre brukes aluminiumhydroksid i farmasøytiske og kosmetiske produkter [1]. Utslipp fra industri kan lokalt føre til økte nivåer av aluminium i luften. Partikler bestående av aluminiumsilikater kan frigjøres ved jorderosjon og transporteres med vind. Dessuten forekommer aluminium i stein som brukes i veidekke [2], og finnes således i svevestøv, spesielt i grovfraksjonen [3, 4].

Luftforurensningsnivåer i Norge

I EU-­prosjektet RAIAP ble det blant annet målt aluminiumkonsentrasjoner i svevestøv som ble innsamlet i Oslo i perioden 2001-­2002. Konsentra­sjonen av aluminium i disse målingene lå på rundt 5 μg/mg i finfraksjonen og på rundt 20 μg/mg i grovfraksjonen [3]. Dette skulle tilsvare ca 0,1 μg/m3. Prosjektet viste lignende konsentrasjonsnivåer i andre europeiske byer.

Eksponering

Aluminium kan tas opp via luftveiene ved inhalasjon, og oralt via mat og drikkevann. Folk flest eksponeres først og fremst via maten, mens drikkevannet samt lufteksponering bidrar lite. I industrien, hvor alumi­nium blir produsert og brukt, kan derimot arbeidere eksponeres for relativt høye konsentrasjoner i luft.

Eksponering via bruk av medikamenter med tilsetninger av aluminium kan overgå yrkesmessig eksponering. Opptaket av inhalert aluminium er estimert til 2 % av nivåene i luften, mens opptak som følge av oral eksponering via mat og drikkevann er estimert til å være 0,1­-0,4 % av nivåene der [1]. Den gjennomsnittlige eksponeringen for aluminium er 7­9 mg/dag via mat og 0,06 mg/dag via luft [1].

Helseeffekter av aluminium

Aluminium er et metall uten kjent essensiell biologisk funksjon i mennesker [5]. I blodet opptrer aluminium ofte bundet til transferrin, som er et transportprotein i blod. Mesteparten av kroppens innhold av aluminium finnes i beinvev (60 %), men betydelige mengder forekommer også i lunge (25 %).

Aluminium skilles hovedsakelig ut via nyrene (mer enn 95 %). Avhengig av eksponeringsmåte kan halveringstiden (tiden det tar for at halvparten av stoffet er utskilt fra kroppen) variere fra timer til år. Aluminium i beinvev har en halv­eringstid på flere år, mens annen type akkumulering (som i lunge) har betydelig lavere halveringstid (1 uke). Individer med nyreskader, samt nyfødte med lite utviklet blod­hjernebarriere og nyresystem, kan være mer mottagelige enn andre for skadelige effekter av aluminium.

Dyre- og cellekulturstudier

Toksiske effekter av aluminium avhenger av eksponeringstiden, fysisk-­kjemiske egenskaper av aluminium (pH, løselighet), eksponeringsmåten og fysiologisk status til den som eksponeres (for eksempel nyrefunksjon). Det er relativt tydelige indikasjoner på at høye konsentrasjoner av aluminium kan virke toksisk på nervesystemet.

Selv om eksperimentelle studier indikerer at aluminium kan ha negative effekter på prosesser som regnes som sentrale, er det fore­løpig ukjent hvordan aluminium kan forårsake skade på nervesystemet som helhet [5]. En rekke eksperimentelle studier har belyst aluminiums rolle i utvik­ling av Alzheimers sykdom, men det er ikke funnet noen klar sammenheng. Dessuten har flere studier rapportert økte nivåer av markører for oksidativt stress i dyr eksponert for aluminium [1].

Langvarig ekspo­nering for høye konsentrasjoner av aluminium ser ut til å kunne skade beinbygningen. Eksponering for aluminium via inhalasjon har vist seg å kunne føre til endringer i lungevevet med lekkasje av proteiner og lipider, og instillasjon i lungene har vist seg å kunne føre til lokale økninger av bindevev. Basert på resultater fra dyreforsøk regnes imidlertid aluminium som et stoff med et relativt lavt potensial for å forårsake skadelige helseeffekter, siden effektene kun er observert ved meget høye konsentrasjoner [1].

Befolkningsstudier

Det er funnet sammenhenger mellom yrkesmessig eksponering for aluminium i pulverform og fibrose (arrvevsdannelse) i lungene. Dessuten er det observert akutte plager som metallfeber, samt irritasjon i luft­veier og øyne. For den generelle befolkningen er 50 mg/m3 angitt som nedre grense for irritasjons­effekter [1].

I industrien kan arbeidere bli eksponert for aluminiumsaerosoler gjennom svevestøv. Hos arbeidere i aluminiumsindustrien er det observert økt forekomst av astmalignende symptomer, men disse symptomene er blitt forbundet med eksponering for andre forbindelser enn aluminium, slik som fluorid og svoveldioksid.

Aluminium settes også i sammenheng med allergiske reaksjoner, særlig ved yrkeseksponering [6], men omfanget i den generelle befolkningen er ukjent. Det er funnet signifikante sammenhenger mellom enkelte symptomer i nervesystemet og yrkesmessig eksponering for aluminium, men studiene har en rekke metodologiske svakheter når det gjelder beregninger av eksponeringen, som ofte representerer en blanding av aluminium og andre stoffer. Det er derfor usikkert om effekten som er beskrevet virkelig skyldes aluminiumseksponering eller om det er andre stoffer som har utløst helseskadene.

Vurderinger og luftkvalitetskriterier for aluminium

Selv om det finnes en del holdepunkter for toksiske effekter av aluminium, spesielt i luftveissystemet og nervesystemet, er kunnskapen om eksponeringsfor­holdene så ufullstendig at vi har valgt ikke å fastsette noen luftkvalitetskriterier for aluminium. De fleste stu­diene tyder imidlertid på at høye konsentrasjoner av aluminium er nødvendig før å utløse helseeffekter, noe som vil tilsi at luftkvalitetskriteriene for svevestøv også vil beskytte mot helseeffekter av aluminium. Det å ikke fastsette egne lufkvalitetskriterier for aluminium er i overensstemmelse med internasjonale vurderinger [7].