Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Folkehelserapporten

Alkohol og andre rusmiddel

Nordmenn drikk nesten 7 liter rein alkohol per år. Menn drikk oftare og dobbelt så mykje som kvinner. Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet, men sidan 2000 har det vore nedgang i bruken.

illustrasjon alkohol og andre rusmidler
Årleg alkoholforbruk per person over 15 år er om lag 7 liter. Det mest brukte narkotiske stoffet er cannabis. Bruk av alkohol og andre rusmiddel aukar risikoen for skadar og enkelte kreftsjukdomar, hjarte- og karsjukdom, leversjukdom og fosterskadar. I tillegg kan rusmiddelbruk ha negative følgjer for tredjepart. Illustrasjon: FHI/fetetyper.no

Hopp til innhold

Hovedpunkt

  • Vi drikk i gjennomsnitt nesten 7 liter rein alkohol per år, rekna per innbyggjar over 15 år.
  • Det registrerte forbruket auka kraftig frå 1990 og fram til 2008, men har deretter gått noko ned.
  • Menn drikk oftare og i gjennomsnitt dobbelt så mykje alkohol som kvinner.
  • Eldre drikk oftare, men mindre alkohol enn yngre.
  • Vi drikk vesentleg mindre alkohol i Noreg enn i dei fleste europeiske land, rekna per innbyggjar på 15 år og over.
  • Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i den norske befolkninga.
  • Sidan 2000 har det har vore ein nedgang i bruken av cannabis blant 15–16-åringar. I 2015 svarte 7 prosent at dei hadde brukt cannabis éin eller fleire gonger. 
  • Bruken av cannabis blant norske ungdomar (15–16 år) er låg samanlikna med andre land i Europa.

Kva er eit rusmiddel? 

Som rusmiddel reknar vi alkohol, vanedannande legemiddel og ulovlege rusmiddel (narkotika) som blant anna cannabis, amfetamin, heroin og kokain.

Vanedannande legemiddel er hovudsakleg roande middel og sovemiddel av typen benzodiazepinar. Ein stor del av tablettane i den illegale marknaden er ikkje framstilte av godkjende legemiddelprodusentar. Ulovlege middel inneheld ofte ei høgare mengde verkestoff samanlikna med registrerte preparat som blir selde på apotek (Kripos, 2014).

Benzodiazepinar blir ofte misbrukte i kombinasjon med narkotiske stoff som blant anna amfetamin, cannabis og heroin.

Effekten av rusmiddel kan delast inn i tre hovudgrupper: Dempande, stimulerande og hallusinogene, sjå figur 1. Fleire rusmiddel har ei blanding av desse effektane, sjå for eksempel alkohol og ecstasy.

FHI
FHI

Figur 1Rusmiddel kan vere dempande, stimulerande eller hallusinogene. Fleire rusmiddel har ei blanding av desse effektane. Figur: Folkehelseinstituttet. Les faktaboks med figur

Datagrunnlag

Alkoholforbruket omfattar i hovudsak det som blir kjøpt i butikk (Vinmonopolet og daglegvarebutikkar) og på skjenkestader. Denne avgiftspliktige omsetninga av alkohol innanlands kallar vi registrert forbruk. I tillegg kjem forbruk av alkohol frå taxfree-handel på flyplassar og ferjer og grensehandel i Sverige. Dette omtaler vi som uregistrert forbruk.

Statistisk sentralbyrå (SSB) gir ut informasjon om det registrerte forbruket. Dette blir oppgitt i liter rein alkohol per innbyggjar over 15 år for kvar drikkesort (brennevin, vin, øl og fruktdrikk), totalt og per år.

Taxfree-salet av alkohol ved norske lufthamner inngår i det uregistrerte forbruket og har sidan 2010 blitt innrapportert til FHI. Resten av det uregistrerte forbruket blir rekna ut på grunnlag av årlege befolkningsundersøkingar som Folkehelseinstituttet gjennomfører i samarbeid med SSB. Her blir taxfree-kjøpet av alkohol på ferjer til Noreg og grensehandel i Sverige kartlagt. Desse to kjeldene (taxfree-omsetning ved norske lufthamner og SSB-undersøkingane) dannar grunnlag for årlege estimat for uregistrert forbruk (sjå eigen artikkel om taxfree-omsetning og uregistrert omsetning). Smugling og heimebrent inngår ikkje i dette anslaget. Ifølgje spørjeundersøkingane kan ein rekne med at desse kjeldene bidreg svært lite til det samla alkoholforbruket. Sjå Rusmidler i Norge  (FHI, 2016).

SSB-undersøkingane gir òg grunnlag for å beskrive alkoholforbruk og erfaring med illegale rusmiddel i ulike befolkningsgrupper mellom 16 og 79 år.

I tillegg er diverse andre undersøkingar og studiar brukte som grunnlag, sjå referansane.

Alkoholbruk i Noreg i dag og over tid

Kvar innbyggjar i aldersgruppa 15 år og over forbrukar i gjennomsnitt 6,79 liter rein alkohol i året, det vil seie knapt 7 liter  (sjå figur 2 for tal og oversikt). Denne mengda fordeler seg slik:

  • Knappe 3 liter blir kjøpt på vinmonopol 
  • Vel 3 liter blir kjøpt i daglegvarehandel og på utestader.
  • Cirka ¾ liter er såkalla uregistrert omsetning og er kjøpt i taxfree-butikkar, i Sverige og andre land
Alkohol_figur2_FHR.jpg

Figur 2Alkoholforbruket i liter rein alkohol per person frå ulike kjelder i 2016. Rekna per person som er 15 år og eldre. Til høgre ser du korleis det uregistrerte forbruket fordeler seg. Uteliv omfattar restaurantar/kafear, barar og hotell. Summen av registrert forbruk (6,02 lioter) og uregistrert forbruk (0,76 liter) blir totalt 6,78 liter. 

I 2016 hadde litt over 80 prosent av vaksne drukke alkohol i løpet av det siste året.

De ti prosentane som drikk mest, står for om lag halvparten av det totale forbruket.

Utvikling i det registrerte alkoholforbruket over tid

Det registrerte forbruket gjekk ned frå 1980 til 1993, deretter auka det kraftig fram til 2008, og har deretter gått ned. Sjå figur 3 som viser forbruket av alkohol per innbyggjar på 15 år og over frå 1980 til 2016.

Alkohol_figur1_FHR.jpg

Figur 3. Årleg registrert forbruk av alkohol per innbyggjar på 15 år og over (liter rein alkohol) 1980-2016. Kjelde: SSB/FHI. I tillegg kjem uregistrert forbruk, sjå figur 2.

Auken i det registrerte forbruket fram til 2008 kjem nok langt på veg av auken i vinsalet. Samtidig var det ei dreiing frå vin på flaske til såkalla pappvin (bag-in-box).

  • Svakvin i to- og treliters pappkartongar har vore på den norske marknaden sidan 1988 og står no for litt over halvparten av vinen som blir omsett frå utsala til AS Vinmonopolet.
  • Alkoholhaldige fruktdrikkar (sider og «rusbrus») utgjer ein relativt liten andel av den totale alkoholomsetninga.

Alkoholbruk i ulike grupper i befolkningen

Hovudtrekk frå befolkningsundersøkingar (FHI, 2016):

  • Det er fleire kvinner, og fleire eldre, som drikk alkohol no enn tidlegare.
  • Menn drikk oftare og i gjennomsnitt dobbelt så mykje alkohol som kvinner.
  • Eldre drikk oftare, men mindre, enn yngre.
  • Øl utgjer meir enn halvparten av forbruket til menn, mens vin utgjer vel 60 prosent av alkoholforbruket til kvinner.
  • Éin av ti oppgir at dei har vore rusa i løpet av dei siste 12 månadene. Å drikke seg rusa er vanlegast i dei yngre aldersgruppene, og menn oppgir om lag dobbelt så mange rustilfelle som kvinner.
  • Om lag to av ti oppgir at dei har drukke 6 eller fleire einingar ved same høve dei siste 12 månadene. Denne andelen er om lag dobbelt så stor blant menn som blant kvinner.

Bruk av alkohol blant ungdom

Dataa frå den europeiske skuleundersøkinga «European School Project on Alcohol and other Drugs» (ESPAD) viser at det i perioden 1999–2015 var ein nedgang i 15–16-åringar sin bruk av alkohol:

Det var ein nedgang både i talet som har drukke alkohol éin eller fleire gonger, dei siste 12 månadene og dei siste 30 dagane, sjå figur 4  (FHI, 2017).

  • Også for høgkonsumsituasjonar (det å ha drukke fem eller fleire alkoholeiningar ved same høve) dei siste 30 dagane har det vore ein nedgang fram til 2015, sjå Tabell 1.
  • Det var gjennomgåande liten eller ingen forskjell mellom jenter og gutar når det gjaldt desse måla på alkoholbruk.

Dei fleste som oppgir å ha drukke alkohol dei siste 30 dagane, har òg hatt minst éin høgkonsumsituasjon i same periode, sjå Tabell 1 og Figur 4.  Nedgangen i alkoholbruk er i tråd med det som er funne i andre undersøkingar i Noreg blant ungdom i same alder (HEMIL-senteret, 2016; NOVA, 2016). 

Alkohol_figur5_FHR.jpg

Figur 4.  Prosentdel 15-16-åringer som oppgav å ha drukke alkohol høvesvis éin eller fleire gonger dei siste 12 månadene og dei siste 30 dagane 1995-2015.

Tabell 1. Prosentdel 15-16- åringar som oppgav at dei i løpet av dei siste 30 dagane har drukke 5 eller fleire einingar1, og 5 eller fleire einingar tre gonger eller meir, 1995 – 2015.

År

1995

1999

2003

2007

2011

2015

Drukke 5 eller fleire einingar dei siste 30 dagane

37

50

47

39

31

21

Drukke 5 eller fleire einingar tre gonger eller meir dei siste 30 dagane

17

24

24

20

14

8

 1 Ei  alkoholeining blei definert som ei flaske øl, eitt glas vin, eit lite glas brennevin eller ein utblanda drink.

Alkoholbruk blant innvandrarungdom

Undersøkingar blant skuleungdom i Oslo viser at alkoholbruken blant unge med innvandrarbakgrunn er lågare enn hos andre elevar (NOVA, 2012, 2015). Også alkoholbruken blant innvandrarforeldre er betydeleg lågare enn blant etnisk norske foreldre (NOVA, 2012).

Bruk av alkohol i den samiske befolkninga

Resultat frå SAMINOR-1 viser at (Eliassen, 2014; Spein, 2013)

  • det er ein høgare andel avhaldsmenneske både blant ungdom og foreldregenerasjonen enn i resten av den nordnorske befolkninga
  • det er små kjønnsforskjellar mellom samiske jenter og gutar når det gjeld bruk av alkohol

Senter for samisk helseforskning (SSHF) er ansvarleg for undersøkinga SAMINOR (Helse- og levekårsundersøkinga i område med samisk og norsk busetnad). Det er til no gjennomført to undersøkingar, SAMINOR 1 frå 2003 til 2004 og SAMINOR 2 frå 2012 til 2014. 

Forskjellar mellom sosioøkonomiske grupper

Drikkefrekvens og årleg alkoholforbruk er vanlegvis høgast i høgare sosioøkonomiske grupper, mens risikofylt alkoholbruk ser ut til å vere noko mindre utbreidd i desse gruppene (Helsedirektoratet, 2016). Drikkevanane til ungdom frå familiar med låg sosial status (foreldre med låg utdanning og foreldre utanfor arbeidslivet) er òg meir risikofylt. Dei debuterer tidlegare med alkohol, drikk oftare og er oftare rusa enn ungdom elles  (Pape, 2017).

Internasjonal samanlikning

Det registrerte alkoholforbruket i Noreg var det lågaste i Norden i 2016, sjå Figur 5. Danmark hadde det høgaste registrerte forbruket, med 9,4 liter rein alkohol per innbyggjar i aldersgruppa 15 år og eldre. Også samanlikna med dei fleste andre europeiske land er det registrerte alkoholforbruket i Noreg lågt, sjå Figur 6. Du finn ei meir detaljert framstilling av utviklinga over tid i dei ulike landa i rapporten Rusmidler i Norge 2016, side 27.

Alkohol_figur3_FHR.jpg

Figur 5. Registrert forbruk av alkohaldige drikkar i liter rein alkohol per innbyggjar i aldersgruppa 15 år og eldre i Norden, 1985-2016. Kjelde: Nomesco- Yearbook of Nordic Statistics. Danmarks statistik, Institutet för hälsa och välfärd i Finland, Statistics Iceland, Folkhälsomyndigheten i Sverige og Folkehelseinstituttet.

Alkohol_figur4_FHR.jpg

Figur 6. Registrert forbruk av alkohaldige drikkar i liter rein alkohol per innbyggjar i aldersgruppa 15 år og eldre i utvalde europeiske land, 2013. Kjelde: WHO.

Alkoholbruk blant europeisk ungdom

Samanlikna med andre land i Europa ligg norske 15–16-åringar i det nedre sjiktet både når det gjeld prosentandelen som i 2015 oppgav å ha drukke éin eller fleire gonger, andelen som oppgav å ha drukke i løpet av dei siste 30 dagane, og andelen som oppgav å ha drukke fem alkoholeiningar eller meir i siste drikkesituasjon i løpet av dei siste 30 dagane. Resultat frå alle dei europeiske deltakarlanda finn du på nettstaden til ESPAD.

Alkohol og helse

Det er ingen skarpe forskjellar mellom bruk og skadeleg bruk. Mest utsett er dei som har eit stort alkoholinntak over tid og/eller store inntak per gong (drikk til dei blir rusa).  Alkohol er årsak til vesentleg meir helsemessige og sosiale problem i samfunnet enn narkotika.

Dette kapitlet vil bli utvida med innhald om sosiale og helsemessige konsekvenser av alkohol og annen rusmiddelbruk, dette blir publisert i løpet av  2018.

Narkotikabruk: Status og utvikling

Datakjelder og definisjonar

Data om narkotikabruk i befolkninga blir henta frå spørjeundersøkingar som blir gjennomførte årleg av Folkehelseinstituttet i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, og den europeiske skuleundersøkinga ESPAD. Også beslagsstatistikk frå Kripos, som inneheld både toll- og politibeslag, samt ulike studiar bidreg med kunnskap, sjå oppgitte referansar.

Bruken av ulovlege rusmiddel er meir omfattande beskriven i rapporten Rusmidler i Norge 2016.

Vi definerer narkotika  som ulovlige rusmidler. Noen reseptbelagte legemidler defineres som rusmidler, og det forekommer også ulovlig omsetning av disse.

Generelle trekk

  • Cannabis er det mest brukte ulovlege rusmiddelet i den norske befolkninga.
  • Kokain er det nest mest brukte rusmiddelet, etterfølgt av ecstasy/MDMA og amfetaminar. Dette viser både undersøkingar i den generelle befolkninga og i utelivsbransjen. Det har truleg vore ein auke i bruken av ecstasy/MDMA dei siste åra, noko som blir underbygd av ein auke i talet på beslag, sjå nedanfor.

Bruk av ulike typer narkotika

Cannabis

Cannabis er det klart mest utbreidde ulovlege rusmiddelet i Noreg. Figur 7 viser resultat frå dei årlege befolkningsundersøkingane for perioden 2014–2016. I aldersgruppa 16–64 år var det

  • om lag éin av fem personar (vel 20 prosent) som oppgav å ha brukt cannabis i løpet av livet
  • om lag 4 prosent som oppgav å ha brukt cannabis i løpet av dei siste 12 månadene
  • knappe 2 prosent som oppgav å ha brukt cannabis i løpet av dei siste 4 vekene
Alkohol_figur6_FHR.jpg

Figur 7. Prosentandel i alderen 16–64 år som oppgav å ha brukt cannabis éin eller fleire gonger, dei siste 12 månadene og dei siste 4 vekene, 2014–2016. Kjelde: Folkehelseinstituttet; FHI. 

Fleire menn enn kvinner brukar cannabis. I 2014–2016 oppgav ein fjerdedel (25 prosent) av mennene at dei hadde brukt cannabis éin eller fleire gonger, mens det blant kvinnene var rundt ein sjettedel (17 prosent), sjå Figur 8. Prosentandelane som oppgav cannabisbruk siste 12 månader og siste 4 veker, var rundt dobbelt så høge blant menn som blant kvinner.

Alkohol_figur9_FHR.jpg

Figur 8. Andel menn og kvinner 16-64 år som oppgav å ha brukt cannabis éin eller fleire gonger, dei siste 12 månadene og dei siste 4 vekene 2014-2016. Kjelde: Folkehelseinstituttet; FHI.

Cannabisbruk blant ungdom og unge vaksne

Cannabisbruk er mest utbreidd i dei yngste aldersgruppene, sjå figur 9.

Alkohol_figur10_FHR.jpg

Figur 9.  Prosentandel i ulike aldersgrupper som oppgav å ha brukt cannabis dei siste 12 månadene og dei siste 4 vekene (2014, 2015 og 2016 slått saman). Kjelde: Folkehelseinstituttet; FHI.

Om lag 7 prosent av 15–16-åringar rapporterer å ha brukt cannabis éin eller fleire gonger. Det viser den europeiske skuleundersøkinga ESPAD frå 2015, sjå Figur 9. 2 prosent av 15–16-åringane oppgav at dei hadde brukt cannabis dei siste 30 dagane.

Sidan 2000 har det vore ein nedgang i talet på 15–16-åringar som oppgir at dei har brukt cannabis, sjå Figur 10. Denne utviklinga blir stadfesta av andre studiar frå Noreg (f.eks. (NOVA, 2012)).

Alkohol_figur8_FHR.jpg

Figur 10.  Prosentdel 15–16-åringar som oppgav å ha brukt cannabis éin eller fleire gonger og i løpet av dei siste 30 dagane, 1995–2015. Kjelde: Rusmidler i Norge 2016, Folkehelseinstituttet; FHI.  

Kokain-, amfetamin- og ecstasybruk blant ungdom og unge vaksne

Mellom 4 og 7 prosent i aldersgruppa 16–34 år rapporterer å ha brukt sentralstimulerande stoff i form av kokain, amfetamin eller ecstasy/MDMA éin eller fleire gonger. Det viser dei årlege befolkningsundersøkingane frå 2014–2016. Sjå tala i Figur 11. Både kokain og ecstasy/MDMA utgjer ein aukande andel av politi- og tollbeslaga dei siste åra (Kripos, 2016).

Alkohol_figur7_FHR.jpg

Figur 11. .Prosentandelen unge vaksne i alderen 16–34 år som oppgav å ha brukt sentralstimulerande stoff éin eller fleire gonger (blå farge) og i løpet av dei siste 12 månadene (raud farge). Åra 2014, 2015 og 2016 er slått saman. Kjelde: Folkehelseinstituttet; FHI. 

Bruk av narkotika i utelivet

Blant personar i utelivet ser det ut til at bruken av ulovlege rusmiddel er høg samanlikna med i den generelle befolkninga (Nordfjærn, 2016). Dette viste ei spørjeundersøking utført blant personar ved utestader på kveld-/nattestid i Oslo:

  • 67 prosent av dei 1099 som svarte, hadde brukt eit ulovleg rusmiddel éin eller fleire gonger, og 43 prosent hadde brukt det i løpet av det siste året.
  • 25 prosent hadde brukt kokain éin eller fleire gonger, og 14 prosent hadde brukt det i løpet av det siste året.
  • 19 prosent hadde brukt ecstasy/MDMA éin eller fleire gonger, og 11 prosent hadde brukt det i løpet av det siste året.

Prosentandelen som rapporterte å ha brukt ulovlege rusmiddel, var høgare blant menn enn blant kvinner og høgare blant dei yngre enn blant dei eldste. Gjennomsnittsalderen i utvalet var 27 år.

Innførsel og tilgjengelegheit

Det har vore ein nedgang i talet på beslag av narkotika dei siste to åra (Kripos, 2016). Nedgangen kjem etter ein jamn auke over ein seksårsperiode og kan spegle endringar i innførsel av ulike rusmiddel, men òg prioriteringar i politiet og tollvesenet. Endringar frå eitt år til eit anna må tolkast forsiktig, ettersom naturlege variasjonar og store enkeltbeslag kan ha stor innverknad på statistikken. Du finn fleire tal i rapporten Rusmidler i Norge

Bruk av cannabis blant europeisk ungdom

Blant norske ungdomar er bruken av cannabis låg samanlikna med andre land i Europa. Dette viser tal frå den europeiske skuleundersøkinga ESPAD. Mens rundt 35 prosent av 15–16-åringar i land som Frankrike og Tsjekkia rapporterte å ha brukt cannabis éin eller fleire gonger i 2015, var den tilsvarande andelen i Noreg 7 prosent (ESPAD, 2016; FHI, 2016).

Dette kapittelet vil bli utvida med avsnitt om sosiale og helsemessige konsekvensar av rusmiddelbruk. Oppdatering skjer i løpet av 2018.

Referansar

Eliassen, B.-M., Graff-Iversen, S., Melhus, M., Løchen, M.-L., & Broderstad, A. R. (2014). Ethnic difference in the prevalence of angina pectoris in Sami and non-Sami populations: the SAMINOR study. International Journal of Circumpolar Health.

ESPAD. (2016) ESPAD Report 2015: Results from the European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs [rapport]. Luxembourg: Publications Office of the European Union. 

FHI. A. Skretting, E. K. Bye, T. F. Vedøy, & K. E. Lund. (2016) Rusmidler i Norge 2016: Alkohol, tobakk, vanedannende legemidler, narkotika, sniffing, doping og tjenestetilbudet [rapport]. Oslo: Folkehelseinstituttet. 

FHI. E. K. Bye & A. Skretting. (2017) Bruk av rusmidler blant 15–16-åringer. Resultater fra ESPAD 1995-2015 [rapport]. Oslo: Folkehelseinstituttet. 

Helsedirektoratet. (2016) Sosial ulikhet i alkoholbruk og alkoholrelatert sykelighet og dødelighet [rapport]. Oslo: Helsedirektoratet. 

HEMIL-senteret. O. Samdal, F. K. S. Mathisen, T. Torsheim, Å. Diseth, A.-S. Fismen, T. Larsen, B. Wold, & E. Årdal. (2016) Helse og trivsel blant barn og unge. Resultater fra den landsrepresentative spørreundersøkelsen «Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land [rapport]. Universitetet i Bergen: HEMIL-senteret. 

Kripos. (2016) Narkotika- og dopingstatistikk 2016 [rapport]. Oslo: Kripos/politiet. 

Nordfjærn, T., Bretteville-Jensen, A. L., Edland-Gryt, M., & Gripenberg, J. (2016). Risky substance use among young adults in the nightlife arena: An underused setting for risk-reducing interventions? Scand J Public Health, 44(7), 638 - 645.

NOVA. T. Øia. (2012) Ung i Oslo 2012: Nøkkeltall [notat]. Oslo: NOVA. 

NOVA. P. L. Andersen & A. Bakken. (2015) Ung i Oslo 2015 [rapport]. Oslo: NOVA. 

NOVA. A. Bakken. (2016) Nasjonale resultater 2016 [rapport]. Oslo: NOVA. 

Pape, H., Norström, T., & Rossow, I. (2017). Adolescent drinking–a touch of social class? Addiction, 112(5), 792-800.

Spein, A. R., Pedersen, C. P., Silviken, A. C., Melhus, M., Kvernmo, S. E., & Bjerregaard, P. (2013). Self-rated health among Greenlandic Inuit and Norwegian Sami adolescents: associated risk and protective correlates. International Journal of Circumpolar Health.

 

 

Om denne siden

Denne artikkelen er en oppdatert versjon av kapittelet «Alkohol og andre rusmidler» i Folkehelserapporten 2014. Nyere statistikk og forskningsrapporter er lagt til grunn for oppdateringen. Del 2 av dette kapitlet handler om sosiale og helsemessige konsekvenser av rusmiddelbruk og vil bli oppdatert i løpet av 2018. 

4.12.2018: Nynorsk versjon av kapitlet publisert.

Kapitlet er skrevet av: Elin Kristin Bye (alkoholbruk) og Thomas Anton Sandøy (narkotikabruk) og redigert av redaksjonen for Folkehelserapporten. Takk til Fafo for gjennomlesing av kapitlet.