Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Alkohol og andre rusmiddel

Publisert Oppdatert


I gjennomsnitt drikk nordmenn i alderen 15 år og eldre nesten 7 liter rein alkohol per år. Menn drikk dobbelt så mykje som kvinner. Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i den norske befolkninga. Kapitlet gir oversikt over bruk av alkohol og andre rusmiddel i Noreg.


Hopp til innhold


Har du funnet en feil?

illustrasjon alkohol og andre rusmidler
Bruk av alkohol, cannabis og andre rusmiddel aukar risikoen for skadar og enkelte kreftsjukdomar, hjarte- og karsjukdom, leversjukdom og fosterskadar. I tillegg kan rusmiddelbruk ha negative følgjer for tredjepart. Illustrasjon: FHI/fetetyper.no

Hovedpunkt

  • Vi drikk i gjennomsnitt nesten 7 liter rein alkohol per år, rekna per innbyggjar over 15 år.
  • Det registrerte forbruket auka kraftig frå 1990 og fram til 2008, men har deretter gått noko ned.
  • Menn drikk oftare og i gjennomsnitt dobbelt så mykje alkohol som kvinner.
  • Eldre drikk oftare, men mindre alkohol enn yngre.
  • Vi drikk vesentleg mindre alkohol i Noreg enn i dei fleste europeiske land, rekna per innbyggjar på 15 år og over.
  • Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i den norske befolkninga.
  • Bruk av alkohol og ulovlege rusmiddel er blant dei viktigaste risikofaktorane for død og tapte friske leveår i befolkninga.
  • Alkohol er årsak til betydeleg meir helsemessige og sosiale problem i samfunnet enn narkotika. Det er ingen skarpe skilje mellom bruk og skadeleg bruk.

Kva er eit rusmiddel? 

Som rusmiddel reknar vi alkohol, vanedannande legemiddel og ulovlege rusmiddel (narkotika) som blant anna cannabis, amfetamin, heroin og kokain.

Vanedannande legemiddel er hovudsakleg roande middel og sovemiddel av typen benzodiazepinar. Ein stor del av tablettane i den illegale marknaden er ikkje framstilte av godkjende legemiddelprodusentar. Ulovlege middel inneheld ofte ei høgare mengde verkestoff samanlikna med registrerte preparat som blir selde på apotek (Kripos, 2014).

Benzodiazepinar blir ofte misbrukte i kombinasjon med narkotiske stoff som blant anna amfetamin, cannabis og heroin.

Effekten av rusmiddel kan delast inn i tre hovudgrupper: Dempande, stimulerande og hallusinogene, sjå figur 1. Fleire rusmiddel har ei blanding av desse effektane, sjå for eksempel alkohol og ecstasy.

FHI
FHI

Figur 1Rusmiddel kan vere dempande, stimulerande eller hallusinogene. Fleire rusmiddel har ei blanding av desse effektane. Figur: Folkehelseinstituttet. Les faktaboks med figur

Datagrunnlag

Alkoholforbruket omfattar i hovudsak det som blir kjøpt i butikk (Vinmonopolet og daglegvarebutikkar) og på skjenkestader. Denne avgiftspliktige omsetninga av alkohol innanlands kallar vi registrert forbruk. I tillegg kjem forbruk av alkohol frå taxfree-handel på flyplassar og ferjer og grensehandel i Sverige. Dette omtaler vi som uregistrert forbruk.

Statistisk sentralbyrå (SSB) gir ut informasjon om det registrerte forbruket. Dette blir oppgitt i liter rein alkohol per innbyggjar over 15 år for kvar drikkesort (brennevin, vin, øl og fruktdrikk), totalt og per år.

Taxfree-salet av alkohol ved norske lufthamner inngår i det uregistrerte forbruket og har sidan 2010 blitt innrapportert til FHI. Resten av det uregistrerte forbruket blir rekna ut på grunnlag av årlege befolkningsundersøkingar som Folkehelseinstituttet gjennomfører i samarbeid med SSB. Her blir taxfree-kjøpet av alkohol på ferjer til Noreg og grensehandel i Sverige kartlagt.

Desse to kjeldene (taxfree-omsetning ved norske lufthamner og SSB-undersøkingane) dannar grunnlag for årlege estimat for uregistrert forbruk (sjå eigen artikkel om taxfree-omsetning og uregistrert omsetning). Smugling og heimebrent inngår ikkje i dette anslaget. Ifølgje spørjeundersøkingane kan ein rekne med at desse kjeldene bidreg svært lite til det samla alkoholforbruket. Sjå Rusmidler i Norge  (FHI, 2016).

Norsk pasientregister har oversikt over sjukehusinnleggingar der alkoholutløyst sjukdom er registrert som hovudårsak til innlegginga (FHI, 2016). I mange tilfelle er imidlertid alkohol ikkje ei hovudårsak, men ei medverkande årsak, og dette finst det ikkje tal for i pasientregisteret.

SSB-undersøkingane gir òg grunnlag for å beskrive alkoholforbruk og erfaring med illegale rusmiddel i ulike befolkningsgrupper mellom 16 og 79 år.

I tillegg er diverse andre undersøkingar og studiar brukte som grunnlag, sjå referansane.

Alkoholbruk i Noreg i dag og over tid

Kvar innbyggjar i aldersgruppa 15 år og over forbrukar i gjennomsnitt 6,79 liter rein alkohol i året, det vil seie knapt 7 liter  (sjå figur 2 for tal og oversikt). Denne mengda fordeler seg slik:

  • Knappe 3 liter blir kjøpt på vinmonopol 
  • Vel 3 liter blir kjøpt i daglegvarehandel og på utestader.
  • Cirka ¾ liter er såkalla uregistrert omsetning og er kjøpt i taxfree-butikkar, i Sverige og andre land
Alkohol_figur2_FHR.jpg

Figur 2Alkoholforbruket i liter rein alkohol per person frå ulike kjelder i 2016. Rekna per person som er 15 år og eldre. Til høgre ser du korleis det uregistrerte forbruket fordeler seg. Uteliv omfattar restaurantar/kafear, barar og hotell. Summen av registrert forbruk (6,02 lioter) og uregistrert forbruk (0,76 liter) blir totalt 6,78 liter. 

I 2016 hadde litt over 80 prosent av vaksne drukke alkohol i løpet av det siste året. De ti prosentane som drikk mest, står for om lag halvparten av det totale forbruket.

Utvikling i det registrerte alkoholforbruket over tid

Det registrerte forbruket gjekk ned frå 1980 til 1993, deretter auka det kraftig fram til 2008, og har deretter gått ned. Sjå figur 3 som viser forbruket av alkohol per innbyggjar på 15 år og over frå 1980 til 2016.

Alkohol_figur1_FHR.jpg

Figur 3. Årleg registrert forbruk av alkohol per innbyggjar på 15 år og over (liter rein alkohol) 1980-2016. Kjelde: SSB/FHI. I tillegg kjem uregistrert forbruk, sjå figur 2.

Auken i det registrerte forbruket fram til 2008 kjem nok langt på veg av auken i vinsalet. Samtidig var det ei dreiing frå vin på flaske til såkalla pappvin (bag-in-box).

  • Svakvin i to- og treliters pappkartongar har vore på den norske marknaden sidan 1988 og står no for litt over halvparten av vinen som blir omsett frå utsala til AS Vinmonopolet.
  • Alkoholhaldige fruktdrikkar (sider og «rusbrus») utgjer ein relativt liten andel av den totale alkoholomsetninga.

Alkoholbruk i ulike grupper i befolkninga

Hovudtrekk frå befolkningsundersøkingar (FHI, 2018b):

  • Det er fleire kvinner, og fleire eldre, som drikk alkohol no enn tidlegare.
  • Menn drikk oftare og i gjennomsnitt dobbelt så mykje alkohol som kvinner.
  • Eldre drikk oftare, men mindre, enn yngre.
  • Øl utgjer meir enn halvparten av forbruket til menn, mens vin utgjer vel 60 prosent av alkoholforbruket til kvinner.
  • Éin av ti oppgir at dei har vore rusa i løpet av dei siste 12 månadene. Å drikke seg rusa er vanlegast i dei yngre aldersgruppene, og menn oppgir om lag dobbelt så mange rustilfelle som kvinner.
  • Om lag to av ti oppgir at dei har drukke 6 eller fleire einingar ved same høve dei siste 12 månadene. Denne andelen er om lag dobbelt så stor blant menn som blant kvinner.

Bruk av alkohol blant ungdom

Dataa frå den europeiske skuleundersøkinga «European School Project on Alcohol and other Drugs» (ESPAD) viser at det i perioden 1999–2015 var ein nedgang i 15–16-åringar sin bruk av alkohol:

Det var ein nedgang både i talet som har drukke alkohol éin eller fleire gonger, dei siste 12 månadene og dei siste 30 dagane, sjå figur 4  (FHI, 2017).

  • Også for høgkonsumsituasjonar (det å ha drukke fem eller fleire alkoholeiningar ved same høve) dei siste 30 dagane har det vore ein nedgang fram til 2015, sjå Tabell 1.
  • Det var gjennomgåande liten eller ingen forskjell mellom jenter og gutar når det gjaldt desse måla på alkoholbruk.

Dei fleste som oppgir å ha drukke alkohol dei siste 30 dagane, har òg hatt minst éin høgkonsumsituasjon i same periode, sjå Tabell 1 og Figur 4.  Nedgangen i alkoholbruk er i tråd med det som er funne i andre undersøkingar i Noreg blant ungdom i same alder (HEMIL-senteret, 2016; NOVA, 2016). 

Alkohol_figur5_FHR.jpg

Figur 4.  Prosentdel 15-16-åringer som oppgav å ha drukke alkohol høvesvis éin eller fleire gonger dei siste 12 månadene og dei siste 30 dagane 1995-2015.

Tabell 1. Prosentdel 15-16- åringar som oppgav at dei i løpet av dei siste 30 dagane har drukke 5 eller fleire einingar1, og 5 eller fleire einingar tre gonger eller meir, 1995 – 2015.

År

1995

1999

2003

2007

2011

2015

Drukke 5 eller fleire einingar dei siste 30 dagane

37

50

47

39

31

21

Drukke 5 eller fleire einingar tre gonger eller meir dei siste 30 dagane

17

24

24

20

14

8

 1 Ei  alkoholeining blei definert som ei flaske øl, eitt glas vin, eit lite glas brennevin eller ein utblanda drink.

Alkoholbruk blant innvandrarungdom

Undersøkingar blant skuleungdom i Oslo viser at alkoholbruken blant unge med innvandrarbakgrunn er lågare enn hos andre elevar (NOVA, 2012, 2015). Også alkoholbruken blant innvandrarforeldre er betydeleg lågare enn blant etnisk norske foreldre (NOVA, 2012).

Bruk av alkohol i den samiske befolkninga

Resultat frå SAMINOR-1 viser at (Eliassen, 2014; Spein, 2013)

  • det er ein høgare andel avhaldsmenneske både blant samisk ungdom og i den samiske foreldregenerasjonen enn i resten av den nordnorske befolkninga
  • det er små kjønnsforskjellar mellom samiske jenter og gutar når det gjeld bruk av alkohol

Senter for samisk helseforskning (SSHF) er ansvarleg for undersøkinga SAMINOR (Helse- og levekårsundersøkinga i område med samisk og norsk busetnad). Det er til no gjennomført to undersøkingar, SAMINOR 1 frå 2003 til 2004 og SAMINOR 2 frå 2012 til 2014. 

Forskjellar mellom sosioøkonomiske grupper

Drikkefrekvens og årleg alkoholforbruk er vanlegvis høgast i høgare sosioøkonomiske grupper, mens risikofylt alkoholbruk ser ut til å vere noko mindre utbreidd i desse gruppene (Helsedirektoratet, 2016). Drikkevanane til ungdom frå familiar med låg sosial status (foreldre med låg utdanning og foreldre utanfor arbeidslivet) er òg meir risikofylt. Dei debuterer tidlegare med alkohol, drikk oftare og er oftare rusa enn ungdom elles  (Pape, 2017).

Internasjonal samanlikning

Det registrerte alkoholforbruket i Noreg var det lågaste i Norden i 2016, sjå Figur 5. Danmark hadde det høgaste registrerte forbruket, med 9,4 liter rein alkohol per innbyggjar i aldersgruppa 15 år og eldre. Også samanlikna med dei fleste andre europeiske land er det registrerte alkoholforbruket i Noreg lågt, sjå Figur 6. Du finn ei meir detaljert framstilling av utviklinga over tid i dei ulike landa i rapporten Rusmidler i Norge 2016, side 27.

Alkohol_figur3_FHR.jpg

Figur 5. Registrert forbruk av alkoholhaldige drikkar i liter rein alkohol per innbyggjar i aldersgruppa 15 år og eldre i Norden, 1985-2016. Kjelde: Nomesco- Yearbook of Nordic Statistics. Danmarks statistik, Institutet för hälsa och välfärd i Finland, Statistics Iceland, Folkhälsomyndigheten i Sverige og Folkehelseinstituttet.

Alkohol_figur4_FHR.jpg

Figur 6. Registrert forbruk av alkoholhaldige drikkar i liter rein alkohol per innbyggjar i aldersgruppa 15 år og eldre i utvalde europeiske land, 2013. Kjelde: WHO.

Alkoholbruk blant europeisk ungdom

Samanlikna med andre land i Europa ligg norske 15–16-åringar i det nedre sjiktet både når det gjeld prosentandelen som i 2015 oppgav å ha drukke éin eller fleire gonger, andelen som oppgav å ha drukke i løpet av dei siste 30 dagane, og andelen som oppgav å ha drukke fem alkoholeiningar eller meir i siste drikkesituasjon i løpet av dei siste 30 dagane. Resultat frå alle dei europeiske deltakarlanda finn du på nettstaden til ESPAD.

Alkohol og helse

Alkohol er årsak til betydeleg meir helsemessige og sosiale problem i samfunnet enn narkotika. Det er ingen skarpe skilje mellom bruk og skadeleg bruk. Mest utsett for problem er dei som har eit høgt alkoholinntak over tid og/eller høge inntak per gong (beruselsesdrikking) (Nutt, 2010).

Sjukdommar og skadar som følge av alkoholbruk:

Kreft: Alkoholbruk aukar risikoen for kreft i munn, svelg, spiserøyr, lever, tjukk- og endetarm, bryst og magesekk (WCRF, 2018). 

Hjarte- og karsjukdommar, leversjukdom og andre fysiske sjukdommar: Høgare inntak av alkohol er klart forbunde med auka risiko for hjarte- og karsjukdommar, særleg hjerneslag. Høgt alkoholforbruk bidreg òg til utvikling av høgt blodtrykk og har i tillegg andre negative helseeffektar (Helsedirektoratet).

Skadar: Alkoholbruk kan òg vere ein medverkande faktor ved ulykker, vald og sjølvmordsåtferd (Rehm, 2009). Berekningar basert på tal frå Ullevål sjukehus viser at nærare ein tredel av innleggingane som skjer på grunn av skadar, er alkoholrelaterte (Bogstrand, 2011).

Barn og unge spesielt: Unge drikk seg oftare berusa enn det vaksne gjer. Ein del tenåringar opplever ulike skadar og problem i samband med dette, blant anna vald, sjølvskading og å bli utnytta seksuelt (Pape, 2007).

Avhengigheit og alkoholmisbruk (rusbrukslidingar): I Noreg er det om lag 8 prosent av menn og 3 prosent av kvinner som i løpet av 12 månader misbrukar alkohol, sjå kapittel om rusbrukslidingar.

Personar som misbrukar alkohol, har ofte fleire psykiske sjukdommar, som depresjon og angstlidingar, i tillegg til svekka fysisk helse. Dei har òg ein auka risiko for tidleg død (Roerecke, 2013; Rossow, 1997).

Fosterskadar: Dersom den gravide drikk alkohol i svangerskapet, aukar risikoen for hjerneskadar hos fosteret, og dette kan seinare føre til at barnet får kognitive og åtferdsmessige problem (Henderson, Gray, & Brocklehurst, 2007). 

Dersom den gravide kvinna har eit høgt alkoholforbruk, kan barnet bli fødd med føtalt alkoholsyndrom (FAS). Det inneber blant anna dårleg fostervekst og hjerneskade, utviklingsforstyrringar og lærevanskar. Barn som er fødde med FAS har òg karakteristiske ansiktstrekk (Mattson, 2011). På verdsbasis er det estimert at det kvart år blir fødd om lag 119 000 barn med FAS (Popova et al., 2017).

Effekten av små og moderate alkoholinntak i svangerskapet er meir omdiskutert (Lange, 2017; Popova, 2016).

For meir utfyllande oversikt, sjå rapport og faktaark:

Tapte friske leveår

Bruk av alkohol- og illegale rusmiddel er blant dei viktigaste risikofaktorane for død og tap av friske leveår i befolkninga (Christopher, 2016). Det er òg ein samanheng mellom omfanget av alkoholforbruk, sjukdom og dødelegheit i befolkninga. Personar med høgt alkoholforbruk har større risiko for sjukdom og død enn personar som har lågare alkoholforbruk (Norström, 2005).

Menn har i gjennomsnitt eit betydeleg høgare alkoholinntak enn kvinner, og førekomsten av alkoholutløyste sjukdommar er derfor høgast blant menn.

Sjå også: Faktaark om avhengighet 

Dødsfall som følge av alkohol

I 2017 vart det registrert 339 alkoholutløyste dødsfall i Noreg (Folkehelseinstituttet, n.d.). Slike dødsfall gjeld i hovudsak avhengigheit og leversjukdom som er knytt til høgt alkoholkonsum over mange år. Dessutan inngår akutt alkoholforgiftning (ca. 10 prosent). Ein del dødsfall der alkohol kan vere ei medverkande årsak til dødsfall, kjem ikkje med i desse tala. Nokre slike eksempel er sjukdommar som blir forverra ved alkoholbruk, og ulykker (DÅR statistikkbank).

Sjølv om drikkefrekvens og totalt alkoholforbruk er høgare i grupper med høg inntekt og lang utdanning, er førekomsten av alkoholutløyste dødsfall høgare i grupper med kort utdanning og låg inntekt (Østhus, 2016).

Å køyre bil etter å ha drukke alkohol er ein velkjent risikofaktor for både fatale og ikkje-fatale trafikkulykker. Trass i at dette problemet er teke opp i forsking, media og strengare lovreguleringar, er alkohol enno ei leiande årsak til trafikkulykker (Christophersen, 2016; WHO, 2013).

Sosiale konsekvensar av alkoholbruk

Alkoholbruk kan vere ein direkte eller indirekte årsak til mange ulike sosiale skadar og skadar på tredjepart. Det kan til dømes vere barn som lid under alkoholbruken til foreldra, fosterskadar, offer for promillekøyring, alkoholrelatert valdsbruk og negative konsekvensar for arbeidslivet, blant anna i form av sjukefråvær og tapt produktivitet (Nutt, 2010).

  • Berekningar av kor mykje alkoholbruken kostar samfunnet, er gjerne summeringar av kostnader til helse- og sosialtenester, politi og rettsvesen og produksjonstap i arbeidslivet. I høginntektsland er det berekna at kostnadene er 1,4–2,7 prosent av bruttonasjonalproduktet (Rehm, 2009; 2017).
  • Ein studie i seks nordeuropeiske land fann at problem forbunde med drikking i familien og blant vener, er utbreidd (14-28 prosent) (Ramstedt, 2015).
  • Ein norsk befolkningsstudie viste at èin av tre var bekymra for andre si drikking (Moan, 2017).

Aggresjon og vald

Utbreiinga av alkoholrelatert aggresjon og vald varierer frå land til land, og er betydeleg høgare i kulturar der fyll er utbreidd (Bye, 2009; Rossow, 2013; Schnitzer, 2010). Alkoholbruk og/eller -misbruk aukar risikoen for å utøve partnarvald.

I Noreg er det anslått at om lag éin av fire kvinner opplever partnarvald i løpet av livet (Nerøien & Schei, 2008).

Over halvparten av kvinner på norske krisesenter oppga at partnarvald hadde skjedd mens partnaren var rusa på alkohol eller andre rusmiddel (Lund, 2014).

Redusert omsorgsevne

Eit høgt alkoholforbruk kan òg utløyse eller forsterke konfliktar mellom ektefellar/partnarar og svekke foreldre si evne til å gi omsorg (Leonard, 2007).

Barn som veks opp med foreldre som har alkoholproblem, har auka risiko for sjølv å utvikle rusproblem, atferdsproblem og få fysiske og psykiske helseproblem (FHI, 2011).

Sjukefråvær og arbeidsuførheit

Sjukefråvær og arbeidsuførheit som følge av alkoholbruk reduserer produktiviteten i arbeidslivet og er ei belastning for arbeidsgivar og medarbeidarar.

I ein norsk studie rapporterte åtte prosent av unge arbeidstakarar at dei hadde vore borte frå jobb det siste året på grunn av alkoholbruk.  Menn rapporterte oftare enn kvinner at dei hadde hatt alkoholrelatert sjukefråvær, respektivt 10,5 og 5,7 prosent (Schou, 2014). I ein annan norsk studie rapporterte 25 prosent av arbeidstakarane at dei i løpet av det siste året hadde vore mindre effektive på jobb på grunn av alkoholbruk eller hatt bakrus på jobben (Edvardsen, 2015).

Alkoholpolitiske verkemiddel

Fleire verkemiddel kan vere effektive for å begrense alkoholforbruket og førebygge helsemessige og sosiale skadar i befolkninga: 

  • Alkoholpolitiske verkemiddel, som begrensa tilgang til alkohol og høge prisar (Anderson, 2009; Babor, 2010).
  • Innskrenking av skjenketidene (Folkehelseinstituttet, 2016; Rossow & Norström, 2012).
  • Opplæring av servitørar kombinert med kontrollar og sanksjonar (Rossow, 2017b).
  • Låg promillegrense for bil- og båtførarar kombinert med kontrollar og sanksjonar når forskriftene vert brotne (Babor, 2010).

Opplysingsverksemd og haldningsskapende tiltak, slik som kampanjar i media, undervisningsopplegg i skulen og rådgiving frå helsemyndigheitene, er blant dei mest utbreidde og populære tiltaka, men har liten eller ingen effekt når det gjeld å redusere førekomsten av alkoholrelaterte skadar (Anderson, 2009; Babor, 2010).

Behandling av alkoholbrukslidingar

Kartlegging av alkoholvanar og tidleg intervensjon i form av korte motivasjonssamtalar hos fastlege eller legevakt kan gi redusert alkoholforbruk hos pasientar som drikk mykje alkohol. Det er likevel relativt få legar som bruker dette verktøyet (Nygaard, 2010; Rossow, 2010).

For personar som ønsker å sjekke og eventuelt justere alkoholvanane sine, finst det internettbaserte løysingar som aukar bevisstheita rundt eige alkoholinntak, og som kan bidra til å endre risikofylt inntak (Brendryen, 2014). Eit døme på eit slikt tilbod er «Balance» som er tilgjengeleg frå PC, nettbrett og smarttelefon.

Ved skadeleg alkoholinntak som enno ikkje har utvikla seg til avhengigheit, er poliklinisk behandling eit alternativ. Ved meir omfattande avhengigheit kan det vere nødvendig med korttids døgnbehandling for avrusing og behandling av abstinens. Det finst òg fleire typar legemiddel som kan hjelpe brukaren til å la vere å drikke alkohol.

Framtidige utfordringar knytt til alkoholbruk

Eldre drikk oftare enn yngre (FHI, 2018b). Med alderen aukar også legemiddelbruken. Kombinasjonsbruk av alkohol og legemiddel kan bidra til auka risiko for skadar og ulykker (Rossow, 2017a). Andelen eldre i befolkninga aukar, og dette kan bli ei større folkehelseutfordring enn det er i dag.

Narkotikabruk: Status og utvikling

Datakjelder og definisjonar

Data om narkotikabruk i befolkninga blir henta frå spørjeundersøkingar som blir gjennomførte årleg av Folkehelseinstituttet i samarbeid med Statistisk sentralbyrå, og den europeiske skuleundersøkinga ESPAD. Også beslagsstatistikk frå Kripos, som inneheld både toll- og politibeslag, samt ulike studiar bidreg med kunnskap, sjå oppgitte referansar.

Bruken av ulovlege rusmiddel er meir omfattande beskriven i rapporten Rusmidler i Norge 2016.

Vi definerer narkotika  som ulovlige rusmidler. Noen reseptbelagte legemidler defineres som rusmidler, og det forekommer også ulovlig omsetning av disse.

Generelle trekk

  • Cannabis er det mest brukte ulovlege rusmiddelet i den norske befolkninga.
  • Kokain er det nest mest brukte rusmiddelet, etterfølgt av ecstasy/MDMA og amfetaminar. Dette viser både undersøkingar i den generelle befolkninga og i utelivsbransjen. Det har truleg vore ein auke i bruken av ecstasy/MDMA dei siste åra, noko som blir underbygd av ein auke i talet på beslag, sjå nedanfor.

Bruk av ulike typer narkotika

Cannabis

Cannabis er det klart mest utbreidde ulovlege rusmiddelet i Noreg. Figur 7 viser resultat frå dei årlege befolkningsundersøkingane for perioden 2014–2016. I aldersgruppa 16–64 år var det

  • om lag éin av fem personar (vel 20 prosent) som oppgav å ha brukt cannabis i løpet av livet
  • om lag 4 prosent som oppgav å ha brukt cannabis i løpet av dei siste 12 månadene
  • knappe 2 prosent som oppgav å ha brukt cannabis i løpet av dei siste 4 vekene
Alkohol_figur6_FHR.jpg

Figur 7. Prosentandel i alderen 16–64 år som oppgav å ha brukt cannabis éin eller fleire gonger, dei siste 12 månadene og dei siste 4 vekene, 2014–2016. Kjelde: Folkehelseinstituttet; FHI. 

Fleire menn enn kvinner brukar cannabis. I 2014–2016 oppgav ein fjerdedel (25 prosent) av mennene at dei hadde brukt cannabis éin eller fleire gonger, mens det blant kvinnene var rundt ein sjettedel (17 prosent), sjå Figur 8. Prosentandelane som oppgav cannabisbruk siste 12 månader og siste 4 veker, var rundt dobbelt så høge blant menn som blant kvinner.

Alkohol_figur9_FHR.jpg

Figur 8. Andel menn og kvinner 16-64 år som oppgav å ha brukt cannabis éin eller fleire gonger, dei siste 12 månadene og dei siste 4 vekene 2014-2016. Kjelde: Folkehelseinstituttet; FHI.

Cannabisbruk blant ungdom og unge vaksne

Cannabisbruk er mest utbreidd i dei yngste aldersgruppene, sjå figur 9.

Alkohol_figur10_FHR.jpg

Figur 9.  Prosentandel i ulike aldersgrupper som oppgav å ha brukt cannabis dei siste 12 månadene og dei siste 4 vekene (2014, 2015 og 2016 slått saman). Kjelde: Folkehelseinstituttet; FHI.

Om lag 7 prosent av 15–16-åringar rapporterer å ha brukt cannabis éin eller fleire gonger. Det viser den europeiske skuleundersøkinga ESPAD frå 2015, sjå Figur 9. 2 prosent av 15–16-åringane oppgav at dei hadde brukt cannabis dei siste 30 dagane.

Sidan 2000 har det vore ein nedgang i talet på 15–16-åringar som oppgir at dei har brukt cannabis, sjå Figur 10. Denne utviklinga blir stadfesta av andre studiar frå Noreg (f.eks. (NOVA, 2012)).

Alkohol_figur8_FHR.jpg

Figur 10.  Prosentdel 15–16-åringar som oppgav å ha brukt cannabis éin eller fleire gonger og i løpet av dei siste 30 dagane, 1995–2015. Kjelde: Rusmidler i Norge 2016, Folkehelseinstituttet; FHI.  

Kokain-, amfetamin- og ecstasybruk blant ungdom og unge vaksne

Mellom 4 og 7 prosent i aldersgruppa 16–34 år rapporterer å ha brukt sentralstimulerande stoff i form av kokain, amfetamin eller ecstasy/MDMA éin eller fleire gonger. Det viser dei årlege befolkningsundersøkingane frå 2014–2016. Sjå tala i Figur 11. Både kokain og ecstasy/MDMA utgjer ein aukande andel av politi- og tollbeslaga dei siste åra (Kripos, 2016).

Alkohol_figur7_FHR.jpg

Figur 11. .Prosentandelen unge vaksne i alderen 16–34 år som oppgav å ha brukt sentralstimulerande stoff éin eller fleire gonger (blå farge) og i løpet av dei siste 12 månadene (raud farge). Åra 2014, 2015 og 2016 er slått saman. Kjelde: Folkehelseinstituttet; FHI. 

Bruk av narkotika i utelivet

Blant personar i utelivet ser det ut til at bruken av ulovlege rusmiddel er høg samanlikna med i den generelle befolkninga. Dette viste ei spørjeundersøking utført blant personar ved utestader på kveld-/nattestid i Oslo (Nordfjærn, 2016):

  • 67 prosent av dei 1099 som svarte, hadde brukt eit ulovleg rusmiddel éin eller fleire gonger, og 43 prosent hadde brukt det i løpet av det siste året.
  • 25 prosent hadde brukt kokain éin eller fleire gonger, og 14 prosent hadde brukt det i løpet av det siste året.
  • 19 prosent hadde brukt ecstasy/MDMA éin eller fleire gonger, og 11 prosent hadde brukt det i løpet av det siste året.

Prosentandelen som rapporterte å ha brukt ulovlege rusmiddel, var høgare blant menn enn blant kvinner og høgare blant dei yngre enn blant dei eldste. Gjennomsnittsalderen i utvalet var 27 år.

Innførsel og tilgjengelegheit

Det har vore ein nedgang i talet på beslag av narkotika dei siste to åra (Kripos, 2016). Nedgangen kjem etter ein jamn auke over ein seksårsperiode og kan spegle endringar i innførsel av ulike rusmiddel, men òg prioriteringar i politiet og tollvesenet. Endringar frå eitt år til eit anna må tolkast forsiktig, ettersom naturlege variasjonar og store enkeltbeslag kan ha stor innverknad på statistikken. Du finn fleire tal i rapporten Rusmidler i Norge

Bruk av cannabis blant europeisk ungdom

Blant norske ungdomar er bruken av cannabis låg samanlikna med andre land i Europa. Dette viser tal frå den europeiske skuleundersøkinga ESPAD. Mens rundt 35 prosent av 15–16-åringar i land som Frankrike og Tsjekkia rapporterte å ha brukt cannabis éin eller fleire gonger i 2015, var den tilsvarande andelen i Noreg 7 prosent (ESPAD, 2016; FHI, 2016).

Bruk av ulovlege rusmiddel og følger for fysisk og psykisk helse

Helseskadar og risiko varierer mellom dei enkelte rusmidla. I tillegg har inntaksmåte, bruksmønster, individuell sårbarheit og brukskontekst betydning.

Her omtalar vi først og fremst konsekvensar av cannabis og injeksjonsbruk av heroin og andre opioidar.

Cannabis og helse

Trafikkskadar som følge av køyring i påverka tilstand er det største helseproblemet knytt til cannabis (Robin Room, 2008). Det er estimert at risikoen for ei bilulykke vert om lag dobla ved køyring under påverknad av cannabis (Hall, 2015).

Bruk av cannabis over lang tid er forbunde med auka risiko for psykotiske lidingar, hjarte- og karsjukdommar og lungesjukdommar (Hall, 2015).

Injeksjon av heroin og andre ulovlige rusmidler – helsemessige konsekvenser

Å ta heroin og andre rusmiddel med sprøyte (injisering) er risikofylt av fleire grunnar:

  • Konsentrasjonen av rusmiddelet i blodet vert høgare enn ved andre inntaksmåtar, derfor aukar overdoserisikoen.
  • Deling av sprøyte aukar risikoen for virussmitte (mellom anna hepatitt C og HIV), andre infeksjonar og dessutan vevsskadar (FHI, Smittevernveilederen). Ein norsk studie viser at sjukdomsbøra frå hepatitt C blant personar med sprøytemisbruk er betydeleg og har vore ganske stabil over tid. I 2000 hadde 49 prosent av sprøytemisbrukarane hepatitt C, og i 2013 var andelen 43 prosent (Meijerink, 2017). I 2016 vart 772 tilfelle av hepatitt C melde i Noreg (Folkehelseinstituttet, 2018). Dei fleste (83 prosent) var smitta gjennom bruk av sprøyter.

Førekomsten av psykiske lidingar er høg blant personar som har eit stort forbruk av ulovlege rusmiddel (FHI), men det er usikkert i kva grad rusmiddelbruken er ei årsak eller ein forsterkande faktor for psykiske lidingar. Sjølvmordforsøk er òg utbreidd (Lund, 2012; Rossow, 1999).

Ulykker: Tal frå akuttmottak viser at ved ikkje-dødelege trafikkulykker er sjåføren påverka av narkotiske stoff i om lag 10 prosent av tilfella (Bogstrand, 2015; 2012). Per i dag finst det ikkje god oversikt over kor mange som vert skadde som følge av bilulykker forårsaka av narkotikapåverka sjåførar.

Ulovlege rusmiddel og risiko for fosterskadar under graviditeten

Dersom gravide brukar cannabis, kan det påverke vekst og utvikling hos fosteret (Heide, 2015). Framleis er det lite kunnskap om moglege årsakmekanismar bak desse samanhengane (Degenhardt, 2003; Hall, 2014).

Bruk av ulovlege rusmiddel under svangerskapet medfører blant anna auka risiko for tidleg fødsel, låg fødselsvekt, og at dei nyfødde borna er små i tilhøve til svangerskapslengda (Gouin, 2011). Les meir:

Overdosar og overdosedødsfall

Tal frå norske og internasjonale studiar viser at dødelegheita blant sprøytebrukarar er om lag 2 – 2,5 prosent per år (Degenhardt, 2011; Mathers, 2013). Dette er om lag 15 gonger høgare enn i befolkninga elles (Chesney,  2014; Mathers , 2013).

  • I Noreg var det i 2016 til saman 282 narkotikautløyste dødsfall (Gjersing, 2017).
  • Om lag 80 prosent skuldast akutt forgifting (overdosar). Som hovudregel vert det påvist fleire narkotiske stoff og legemiddel samstundes (Gjersing, 2017).
  • Om lag 10 prosent av dei narkotikautløyste dødsfalla var sjølvmord, og om lag 10 prosent er registrert med dødsårssaka avhengigheit.
  • Sidan 2003 har Noreg hatt eit vedvarande høgt antal overdosedødsfall, gjennomsnittet er 264 dødsfall per år (Gjersing, 2017). Om lag éin av tre er kvinner. For ei oversikt over narkotikautløyste dødsfall i Noreg og utviklinga over tid, sjå artikkelen narkotikautløyste dødsfall i Noreg (Gjersing, 2017).

Heroin har tidlegare vore den hyppigaste årsaka til narkotikautløyste dødsfall, men i 2016 endra dette seg, og andre opioidar som legemidla morfin, kodein og oxycontin vart den hyppigaste dødsårssaka (Gjersing, 2017a).

Medan aids bidreg til den høge dødelegheita blant narkotikabrukarar i mange andre land (Mathers, 2013), er dette i liten grad tilfelle i Noreg (Ødegård,  2007).

Ein høg andel av dei som døyr av overdose, er innom akuttmottak ved sjukehus fleire gonger i løpet av det siste året før dei døyr (Gjersing, 2017b).  Om lag 70 prosent av opioidbrukarane har hatt minst éin ikkje-dødeleg overdose i løpet av året før dei døde av overdose (Gjersing, 2017a). Ikkje-dødelege overdosar aukar risikoen for å døy av ein påfølgjande overdose (Stoové, 2009) og kan medføre komplikasjonar som blant anna nerveskadar (perifer nevropati), lungeinfeksjonar og at ein blir midlertidig lam (Darke, 2003; Warner-Smith, 2002).

Risikoen for dødsfall frå narkotikaoverdose er særleg høg hos personar som nettopp har kome ut frå fengsel. Årsaka er at dei då har redusert toleranse. Dette gjeld særleg dei første dagane og veka etter at dei har kome ut (Binswanger, 2013; Bukten, 2017; Merrall, 2010). Utskriving frå medikamentfri behandling er òg ein særleg sårbar periode med høg risiko for overdose og død som følge av langvarig abstinens (Davoli, 2007; Ravndal, 2010). 

Talet på narkotikautløyste dødsfall har vore relativt stabilt frå 2003 til 2016,men gjennomsnittsalderen for dødsfall har auka frå 36 til 44 år i perioden 2006 til 2016. Blant personar med narkotikautløyste dødsfall i 2016 var andelen kvinner 31 prosent.

Sosiale konsekvensar av ulovleg rusmiddelbruk

På same måte som for alkohol rammar også bruken av ulovlige rusmiddel tredjepart (Nutt, 2010). Det kan vere:

  • Avbroten skulegang og svak tilknyting til arbeidslivet (Melberg, 2003).
  • Vald, inkludert partnarvald (Degenhardt, 2005; Stuart, 2008; Sutherland, 2015).
  • At born blir forsømt, blir utsette for vald og får dårlegare oppvekstmiljø (Barnard, 2004; Hogan, 2007; Nutt, 2010; Powis, 2000; Suchman, 2007).

Born av foreldre med ulovleg rusbruk har òg auka risiko for å utvikle ei rekkje problem, slik som psykiske problem, problem på skule og i arbeidsliv og risiko for å utvikle rusmiddelavhengigheit (Powis, 2000; Raitasalo, 2014).

I ei norsk befolkningsstudie var éin av ti bekymra for andre sin narkotikabruk, og dei bekymra seg relativt ofte for dette (Moan, 2017).

Framtidige utfordringar med ulovlege rusmiddel

Overdosar: Noreg har hatt eit høgt antal overdosedødsfall i mange år. I dei siste åra har det vore ein dramatisk auke av slike dødsfall i USA og Canada og også ein auke i fleire europeiske land (Jalal, 2018). Med eit allereie høgt antal overdosedødsfall i Noreg er det viktig å følge utviklinga framover.

Hepatitt C: Mange vil trenge behandling for hepatitt C-infeksjon i åra som kjem (Meijerink, 2017). Førebygging av nye infeksjonstilfelle skjer hovudsakleg ved å sikre at sprøytebrukarar får tilgjenge til reint brukarutstyr, legge til rette for andre måtar å få i seg stoff på, og å tilrettelegge for lågterskel substitusjonsbehandling.

Behandling av hepatitt C kan i dag gjere dei aller fleste pasientane virusfrie. Tidleg diagnostikk og behandling er viktig for å sikre riktig behandling til rett tid og for å unngå vidare smittespreiing.

Nye psykoaktive stoff (NPS): Dei siste åra har talet på nye rusmiddel auka betrakteleg på den illegale marknaden, også i Noreg. Talet på årlege beslag av såkalla nye psykoaktive stoff gjekk kraftig opp i perioden 2008-2014, men talet har gått betydeleg ned igjen sidan 2014 (Krabseth, 2016). Dette kan tyde på at blant norske brukarar har dei nye stoffa ikkje teke over for dei meir tradisjonelle stoffa som cannabis, kokain og MDMA.

Nye psykoaktive stoff vert i hovudsak selt via internett. På grunn av mykje usikkerheit rundt verknad og dosering inneber dette risiko for blant anna overdosar, forgiftingar og død. Dei nye stoffa kan medføre alvorlege psykiske reaksjonar, og er ei utfordring for helsevesenet sidan det er lite kunnskap om korleis pasientane skal behandlast (Krabseth, 2016).

Folkehelsetiltak når det gjeld andre rusmiddel enn alkohol

Tiltak i trafikken: Tiltak i trafikken inkluderer promillegrense for alkohol, grenser for andre rusmiddel, kontrollar og sanksjonar.

Informasjons- og haldningsskapende tiltak: Effekten av førebyggande skuleprogram har hittil vist seg å vere liten, men nokre tiltak som involverer foreldre ser lovande ut, sjå til dømes rapport frå FN sitt kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC, 2015).

Det er foreløpig lite evidens for at kartlegging og tidleg intervensjon i primær- og spesialisthelsetenesta kan påverke bruken av ulovlege rusmiddel.

Førebygging av infeksjonssjukdommar og smittespreiing: Utdeling av gratis sprøyter vert nytta for å redusere infeksjonssjukdommar og smitte som skuldast bruk av ikkje reingjort utstyr og deling av sprøytar.

Overdoseførebygging: Nasjonal overdosestrategi vart sett i gang i 2014 og har som hovudmål å redusere talet på overdosar som endar med død, gjennom ein langsiktig nullvisjon. 

Blant implementerte tiltak inngår blant anna desse: Pilotkommuneprosjekt i utvalde kommunar, Nalokson nasespray til brukarar og lekfolk, Pasienttryggleikskampanjen – førebygging av overdose etter utskrivning frå tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB)  og etter at ein kjem ut frå fengsel, Switch kampanjen - frå injisering til inhalering,  31.august – Verdas overdosedag, nettverk av gatenære tiltak, framleis utbygging av legemiddelassistert rehabilitering (LAR), heilskapleg oppfølging og behandling, utveksling av informasjon, sjølvmordsførebyggande tiltak og overdoseovervaking.

Nasjonal overdosestrategi gjekk opprinneleg frå 2014 til 2017, men Helsedirektoratet vil få i oppdrag å laga ein ny overdosestrategi frå 2019, som skal evaluerast kvart fjerde år. For meir informasjon, sjå nasjonal overdosestrategi (Helsedirektoratet).

LAR-behandling

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er den anbefalte behandlinga for opiatavhengigheit (Helsedirektoratet, 2011; Mattick, 2009).

Ved slutten av 2017 var om lag 7600 personer i LAR-behandling i Noreg (SERAF, 2018).

LAR er ei tverrfagleg behandling der legemidlane metadon eller buprenorfin (med eller uten naloxon) inngår i eit heilskapleg rehabiliteringsløp. Målet med behandlinga er å bidra til at opioidavhengige skal få auka livskvalitet og hjelp til å endre livssituasjonen sin. Det er også eit mål å redusere skadane som følger med opioidavhengigheit og faren for overdosedødsfall.

I 2017 blei det halde ein konsensuskonferanse om LAR og graviditet, og dei nasjonale retningslinjene for behandling av gravide i LAR vil bli noko bearbeida.

SERAF skal våren 2019 greie ut heroinassistert behandling (UiO).  

Referansar

Anderson, P., Chisholm, D., & Fuhr, D. C. (2009). Effectiveness and cost-effectiveness of policies and programmes to reduce the harm caused by alcohol. The Lancet, 373(9682), 2234–2246. Tilgjengelig fra http://media.proquest.com/media/pq/classic/doc/1769787541/fmt/pi/rep/NONE?hl=&cit%3Aauth=Anderson%2C+Peter%3BChisholm%2C+Dan%3BFuhr%2C+Daniela+C&cit%3Atitle=Alcohol+and+Global+Health+2%3A+Effectiveness+and+cost-effectiveness+of+...&cit%3Apub=The+Lancet&ci

Babor, T. F., Caetano, R., Casswell, S., Edwards, G., Giesbrecht, N., Graham, K., Rossow, I. (2010). Alcohol: No Ordinary Commodity: Research and Public Policy. Oxford Univsersity Press.

Barnard, M., & McKeganey, N. (2004). The impact of parental problem drug use on children: what is the problem and what can be done to help? Addiction, 99(5), 552–559.

Binswanger, I. A., Blatchford, P. J., Mueller, S. R., & Stern, M. F. (2013). Mortality after prison release: Opioid overdose and other causes of death, risk factors, and time trends from 1999 to 2009. Annals of Internal Medicine, 159(9), 592–600. https://doi.org/10.7326/0003-4819-159-9-201311050-00005

Bogstrand, S. T., Gjerde, H., Normann, P. T., Rossow, I., & Ekeberg, Ø. (2012). Alcohol, psychoactive substances and non-fatal road traffic accidents - a case-control study. BMC Public Health, 12(1), 734. https://doi.org/10.1186/1471-2458-12-734

Bogstrand, S. T., Larsson, M., Holtan, A., Staff, T., Vindenes, V., & Gjerde, H. (2015). Associations between driving under the influence of alcohol or drugs, speeding and seatbelt use among fatally injured car drivers in Norway. Accident Analysis and Prevention, 78, 14–19. https://doi.org/10.1016/j.aap.2014.12.025

Bogstrand, S. T., Normann, P. T., Rossow, I., Larsen, M., Mørland, J., & Ekeberg, Ø. (2011). Prevalence of alcohol and other substances of abuse among injured patients in a Norwegian emergency department. Drug and Alcohol Dependence, 117(2–3), 132–138. https://doi.org/10.1016/j.drugalcdep.2011.01.007

Brendryen, H., Lund, I. O., Johansen, A. B., Riksheim, M., Nesvåg, S., & Duckert, F. (2014). Balance—a pragmatic randomized controlled trial of an online intensive self‐help alcohol intervention. Addiction, 109(2), 218–226. Tilgjengelig fra http://onlinelibrary.wiley.com/store/10.1111/add.12383/asset/add12383.pdf?v=1&t=iwor9hf6&s=92950b6a79cc1d93024c3dba115de58a51ed74ee

Bukten, A., Stavseth, M. R., Skurtveit, S., Tverdal, A., Strang, J., & Clausen, T. (2017). High risk of overdose death following release from prison: variations in mortality during a 15-year observation period. Addiction.

Bye, E. K., & Rossow, I. (2009). The impact of drinking pattern on alcohol‐related violence among adolescents: An international comparative analysis. Drug and Alcohol Review, 29(2), 131–137.

Chesney, Edward, Goodwin, Guy M., Fazel, S. (2014). Risk of All-cause and suicide mortality in metnal disorders: a meta-review. World Psychiatry : Official Journal of the World Psychiatric Association (WPA), 13(2), 153–160. https://doi.org/10.1002/wps.20128

Christopher, P., & Murray, J. L. (2016). Global, regional, and national disability-adjusted life-years (DALYs) for 315 diseases and injuries and healthy life expectancy (HALE), 1990–2015: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2015. The Lancet, 388, 1603–1658. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(16)31460-X

Christophersen A.S, Mørland J, Stewart K, Gjerde H. (2016). International trends in alcohol and drug use among vehicle drivers.Forensic Sci Rev 28, 37-66.

Darke, S., & Hall, W. (2003). Heroin overdose: research and evidence-based intervention. J.Urban.Health, 80(2), 189–200. https://doi.org/10.1093/jurban/jtg022

Davoli, M., Bargagli, A. M., Perucci, C. A., Schifano, P., Belleudi, V., Hickman, M., … Faggiano, F. (2007). Risk of fatal overdose during and after specialist drug treatment: The VEdeTTE study, a national multi-site prospective cohort study. Addiction, 102(12), 1954–1959. https://doi.org/10.1111/j.1360-0443.2007.02025.x

Degenhardt, L., Bucello, C., Mathers, B., Briegleb, C., Ali, H., Hickman, M., & McLaren, J. (2011). Mortality among regular or dependent users of heroin and other opioids: A systematic review and meta-analysis of cohort studies. Addiction, 106(1), 32–51. https://doi.org/10.1111/j.1360-0443.2010.03140.x

Degenhardt, L., Day, C., Hall, W., Conroy, E., & Gilmour, S. (2005). Was an increase in cocaine use among injecting drug users in New South Wales, Australia, accompanied by an increase in violent crime? BMC Public Health, 5, 40. https://doi.org/10.1186/1471-2458-5-40

Degenhardt, L., Hall, W., & Lynskey, M. (2003). Testing hypotheses about the relationship between cannabis use and psychosis. Drug and Alcohol Dependence, 71(1), 37–48. https://doi.org/10.1016/S0376-8716(03)00064-4

DÅR; Dødsårsaksregisterets statistikkbank, Tabell 07. Tilgjengelig fra http://statistikkbank.fhi.no/dar/  

Edvardsen, H.M.E., Moan, I.S., Christophersen A.S., Gjerde H. (2015). Use of alcohol and drugs by employees in selected business areas in Norway: a study using oral fluid testing and questionnaires. J. Occ. Med. Toxicol. 10:46. DOI 10.1186/s12995-015-0087-0.

Eliassen, B.-M., Graff-Iversen, S., Melhus, M., Løchen, M.-L., & Broderstad, A. R. (2014). Ethnic difference in the prevalence of angina pectoris in Sami and non-Sami populations: the SAMINOR study. International Journal of Circumpolar Health.

DÅR/FHI; Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet. abell D7 i DÅR statistikkbank http://statistikkbank.fhi.no/dar/

ESPAD. (2016) ESPAD Report 2015: Results from the European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs [rapport]. Luxembourg: Publications Office of the European Union. 

FHI; Folkehelseinstituttet, (2011). Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk: omfang og konsekvenser. (Torvik F. A., Rognmo K). Oslo, Norway: Folkehelseinstituttet. Tilgjengelig fra  https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2011/rapport-20114-pdf.pdf 

FHI; Folkehelseinstituttet. (2016). Rusmidler i Norge 2016: Alkohol, tobakk, vanedannende legemidler, narkotika, sniffing, doping og tjenestetilbudet. (A. Skretting Vedøy, T.F., Lund, K.E., Bye, E.K., Ed.). Oslo, Norway: Folkehelseinstituttet. Tilgjengelig fra  https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/rusmidler_i_norge_2016.pdf

FHI; Folkehelseinstituttet (2017). Bruk av rusmidler blant 15–16-åringer. Resultater fra ESPAD 1995-2015. (Bye EK, Skretting A). Oslo: Folkehelseinstituttet. 

FHI; Folkehelseinstituttet. (2018a). Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Tilgjengelig fra  http://www.msis.no/

FHI; Folkehelseinstituttet. (2018b). Alkoholbruk i den norske befolkningen. I Alkohol i Norge (nettpublikasjon). Publisert 9.10.2018. Tilgjengelig fra: https://www.fhi.no/nettpub/alkoholinorge/omsetning-og-bruk/alkoholbruk-i-den-voksne-befolkningen/

FHI; Folkehelseinstituttet. Fakta om forebygging av selvmord.Nettside. https://www.fhi.no/fp/psykiskhelse/selvmord/forebygging-av-selvmord---faktaark/

Gjersing, L. (2017 a). Narkotikautløste dødsfall i Norge i 2016. Tilgjengelig fra  https://www.fhi.no/hn/statistikk/rusmiddelstatistikk/narkotikautloste-dodsfall-i-norge-i-2016/ll-i-norge-i-2016/

Gjersing, L., Jonassen, K., Skurtveit, S., Bramness, J., & Clausen, T. (2017 b). Emergency service use is common in the year before death among drug users who die from an overdose. Journal of Substance Use, 22(3), 331–336.

Gouin, K., Murphy, K., Shah, P. S., & Births, P. (2011). Effects of cocaine use during pregnancy on low birthweight and preterm birth: systematic review and metaanalyses. American Journal of Obstetrics and Gynecology.

Grant, B. F., Chou, S. P., Saha, T. D., Pickering, R. P., Kerridge, B. T., Ruan, W. J., … Hasin, D. S. (2017). Prevalence of 12-month alcohol use, high-risk drinking, and DSM-IV alcohol use disorder in the United States, 2001-2002 to 2012-2013: Results from the National Epidemiologic Survey on Alcohol and Related Conditions. JAMA Psychiatry, 74(9), 911–923. https://doi.org/10.1001/jamapsychiatry.2017.2161

Hall, W. (2015). What has research over the past two decades revealed about the adverse health effects of recreational cannabis use? Addiction, 110(1), 19–35. https://doi.org/10.1111/add.12703

Hall, W., & Degenhardt, L. (2014). The adverse health effects of chronic cannabis use. Drug Testing and Analysis. https://doi.org/10.1002/dta.1506

Heide, G., Mørch-Johnsen, J. & Høiseth, G. (2015). Rapport om konsekvenser for fosteret / barnet ved bruk av rusmidler / avhengighetsskapende legemidler i svangerskapet Rapport om konsekvenser for fosteret / barnet ved bruk av rusmidler / avhengighetsskapende legemidler i svangerskapet. Oslo, Norway. Tilgjengelig fra  https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1145/Rapport avhengighet svangerskap IS-2438.pdf

Helsedirektoratet. (2011). Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opiatavhengighet). Oslo: Norwegian Directorate of Public Health.

Helsedirektoratet. Forebygging av hjerte- og karsykdom. Nasjonal faglig retningslinje: Anbefaling angående inntak av alkohol ved forebygging av hjerte- og karsykdom. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forebygging-av-hjerte-og-karsykdom/seksjon?Tittel=kartlegging-av-levevaner-og-9892#anbefaling-angående-inntak-av-alkohol-ved-forebygging-av-hjerte--og-karsykdomsvak-anbefaling  .

Helsedirektoratet. (2016) Sosial ulikhet i alkoholbruk og alkoholrelatert sykelighet og dødelighet Oslo: Helsedirektoratet. 

HEMIL-senteret (2016). Helse og trivsel blant barn og unge. Resultater fra den landsrepresentative spørreundersøkelsen «Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land (Samdal O, Mathisen F K S, Torsheim T, Diseth Å, Fismen A S, Larsen T, Wold B, Årdal E). Universitetet i Bergen: HEMIL-senteret. 

Henderson, J., Gray, R., & Brocklehurst, P. (2007). Systematic review of effects of low–moderate prenatal alcohol exposure on pregnancy outcome. BJOG: An International Journal of Obstetrics and Gynaecology, 114(3), 243–252. Tilgjengelig fra http://onlinelibrary.wiley.com/store/10.1111/j.1471-0528.2006.01163.x/asset/j.1471-0528.2006.01163.x.pdf?v=1&t=ipnxtzd9&s=9ab3cd2cc7ea55d85d3e84dcb59410a55d727af4

Hogan, D. M. (2007). The impact of opiate dependence on parenting processes: Contextual, physiological and psychological factors. Addiction Research & Theory, 15(6), 617–635.

Jalal, H., Buchanich J. M., Roberts M.S., Balmert L.C.Zhang K., Burke D.S. (2018). Changing dynamics of the drug overdose epidemic in the United States from 1979 through 2016. Science 361, 6408, eaau1184. DOI: 10.1126/science.aau1184

Krabseth, H. M., Tuv, S. S., Strand, M. C., Ritva, A. K., Wiik, E., Vevelstad, M.S., Westin, A. A., Øiestad, E. L. & Vindenes, V. (2016). Nye psykoaktive stoffer. Tidsskr Nor Laegeforen, 8. https://doi.org/10.4045/tidsskr.15.1278

Kripos. (2016) Narkotika- og dopingstatistikk 2016 [rapport]. Oslo: Kripos/politiet. 

Lange, S., Probst, C., Gmel, G., Rehm, J. J., Burd, L., & Popova, S. (2017). Global Prevalence of Fetal Alcohol Spectrum Disorder Among Children and Youth A Systematic Review and Meta-analysis. JAMA Pediatrics, 171(10), 948–956. https://doi.org/10.1001/jamapediatrics.2017.1919

Leonard, K. E., & Eiden, R. D. (2007). Marital and Family Processes in the Context of Alcohol Use and Alcohol Disorders. Annual Review of Clinical Psychology, 3(1), 285–310. https://doi.org/10.1146/annurev.clinpsy.3.022806.091424

Lund, I. O. (2014). Characteristics of a national sample of victims of intimate partner violence (IPV): Associations between perpetrator substance use and physical IPV. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 31(3), 261–270.

Lund, I. O., Skurtveit, S., Sarfi, M., Bakstad, B., Welle-Strand, G., & Ravndal, E. (2012). A two-year prospective study of psychological distress among a national cohort of pregnant women in opioid maintenance treatment and their partners. Journal of Substance Use, 1–13. https://doi.org/10.3109/14659891.2011.642928

Mathers, B. M., Degenhardt, L., Bucello, C., Lemon, J., Wiessing, L., & Hickman, M. (2013). Mortality among people who inject drugs: a systematic review and meta-analysis. Bulletin of the World Health Organization, 91(2), 102–123. https://doi.org/10.2471/BLT.12.108282

Mattick, R. P., Kimber, J., Breen, C., & Davoli, M. (2009). Buprenorphine maintenance versus placebo or methadone maintenance for opioid dependence. The Cohrane Library, (3), 1–25.

Mattson, S. N., Crocker, N., Nguyen, T. T. (2011). Fetal Alcohol Spectrum Disorders: Neuropsychological and Behavioral Features. Neuropsychol Rev 21, 81–101. DOI 10.1007/s11065-011-9167-9

Meijerink, H., White, R. A., Lovlie, A., de Blasio, B. F., Dalgard, O., Amundsen, E. J., Klovstad, H. (2017). Modelling the burden of hepatitis C infection among people who inject drugs in Norway, 1973-2030. BMC Infectious Diseases, 17(1), 541. https://doi.org/10.1186/s12879-017-2631-2

Melberg, H. O., Lauritzen, G., & Ravndal, E. (n.d.). What benefit, for whom and to what cost? A prospective study of drug abusers in treatment [Only in Norwegian:  Hvilken nytte, for hvem og til hvilken kostnad? En prospektiv studie av stoffmisbrukere i behandling]. Rapport nr. 4/2003 (Vol. Rapport 4). Oslo: Statens institutt for rusmiddelforskning: SIRUS.

Merrall, E. L. C., Kariminia, A., Binswanger, I. A., Hobbs, M. S., Farrell, M., Marsden, J. Bird, S. M. (2010). Meta-analysis of drug-related deaths soon after release from prison. Addiction. https://doi.org/10.1111/j.1360-0443.2010.02990.x

Moan, I. S., Storvoll, E. E., & Lund, I. O. (2017). Worries about others’ substance use-Differences between alcohol, cigarettes and illegal drugs? The International Journal on Drug Policy, 48, 108–114. https://doi.org/10.1016/j.drugpo.2017.07.014

Nerøien, A. I., & Schei, B. (2008). Partner violence and health: results from the first national study on violence against women in Norway. Scandinavian Journal of Public Health, 36(2), 161–168.

Nordfjærn, T., Bretteville-Jensen, A. L., Edland-Gryt, M., & Gripenberg, J. (2016). Risky substance use among young adults in the nightlife arena: An underused setting for risk-reducing interventions? Scand J Public Health, 44(7), 638 - 645.

Norström, T., & Ramstedt, M. (2005). Mortality and population drinking: A review of the literature. Drug and Alcohol Review. https://doi.org/10.1080/09595230500293845

NOVA. T. Øia. (2012) Ung i Oslo 2012: Nøkkeltall [notat]. Oslo: NOVA. 

NOVA. P. L. Andersen & A. Bakken. (2015) Ung i Oslo 2015 [rapport]. Oslo: NOVA. 

NOVA. A. Bakken. (2016) Nasjonale resultater 2016 [rapport]. Oslo: NOVA. 

Nutt, D. J., King, L. A., & Phillips, L. D. (2010). Drug harms in the UK: a multicriteria decision analysis. The Lancet, 376(9752), 1558–1565.

Nygaard, P., Paschall, M. J., Aasland, O. G., & Lund, K. E. (2010). Use and barriers to use of screening and brief interventions for alcohol problems among norwegian general practitioners. Alcohol and Alcoholism, 45(2), 207–212. https://doi.org/10.1093/alcalc/agq002

Pape, H., & Rossow, I. (2007). Farlig fyll: Overstadig drikking og problemer knyttet til alkoholbruk blant skoleungdom. Tidsskrift for Ungdomsforskning, 7(1), 113–125.

Pape, H., Norström, T., & Rossow, I. (2017). Adolescent drinking–a touch of social class? Addiction, 112(5), 792-800.

Popova, S., Lange, S., Probst, C., Gmel, G., & Rehm, J. (2017). Estimation of national, regional, and global prevalence of alcohol use during pregnancy and fetal alcohol syndrome: a systematic review and meta-analysis. The Lancet. Global Health, 5(3), e290–e299. https://doi.org/10.1016/S2214-109X(17)30021-9

Popova, S., Lange, S., Shield, K., Mihic, A., Chudley, A. E., Mukherjee, R. A. S., … Rehm, J. (2016). Comorbidity of fetal alcohol spectrum disorder: A systematic review and meta-analysis. The Lancet, 387(10022), 978–987. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(15)01345-8

Powis, B., Gossop, M., Bury, C., Payne, K., & Griffiths, P. (2000). Drug using mothers: social, psychological and substance use problems of women opiate users with children. Drug and Alcohol Review, 19(2), 171–180.

Raitasalo, K., Holmila, M., Autti‐Rämö, I., Notkola, I., & Tapanainen, H. (2014). Hospitalisations and out‐of‐home placements of children of substance‐abusing mothers: A register‐based cohort study. Drug and Alcohol Review.

Ramstedt, M., Sundin, E., Moan, I. S., Storvoll, E. E., Lund, I. O., Bloomfield, K., … Tigerstedt, C. (2015). Harm Experienced from the Heavy Drinking of Family and Friends in the General Population: A Comparative Study of Six Northern European Countries. Subst Abuse, 9(Suppl 2), 107–118. https://doi.org/10.4137/SART.S23746

Ravndal, E., & Amundsen, E. J. (2010). Mortality among drug users after discharge from inpatient treatment: an 8-year prospective study. Drug and Alcohol Dependence, 108(1–2), 65–69. https://doi.org/10.1016/j.drugalcdep.2009.11.008

Rehm, J., Gmel, G. E., Gmel, G., Hasan, O. S. M., Imtiaz, S., Popova, S., … Samokhvalov, A. V. (2017). The relationship between different dimensions of alcohol use and the burden of disease—an update. Addiction, 112, 968–1001.

Rehm, J., Mathers, C., Popova, S., Thavorncharoensap, M., Teerawattananon, Y., & Patra, J. (2009). Global burden of disease and injury and economic cost attributable to alcohol use and alcohol-use disorders. The Lancet, 373(9682), 2223–2233.

Robin Room, Peter Reuter, Wayne Hall, Benedikt Fischer, Simon Lenton, A. F. (2008). Cannabis Policy: Moving Beyond Stalemate.

Roerecke, M., & Rehm, J. (2013). Alcohol use disorders and mortality: A systematic review and meta-analysis. Addiction. https://doi.org/10.1111/add.12231

Rossow, I.; Bye, E. (2017a). Concomitant alcohol and sedative-hypnotic drug use among the elderly in Norway. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 34(1), 18–27.

Rossow, I., Buvik, K. (2017b). Preventing intoxication and relaated harm in nightlife settings. In L. M. Giesbrecht, N., Bosma (Ed.), Preventing alcohol-related problems: Evidence and community-based initiatives. APHA Press.

Rossow, I., Pape, H., Baklien, B. (2010). Tiltak for å begrense alkoholrelaterte skader og problemer. Oslo. Tilgjengelig fra  https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/276036/sirusrap.5.10.pdf?sequence=3&isAllowed=y

Rossow, I., & Amundsen, A. (1997). Alcohol abuse and mortality: A 40-year prospective study of Norwegian conscripts. Social Science and Medicine, 44(2), 261–267. https://doi.org/10.1016/S0277-9536(96)00161-X

Rossow, I., & Bye, E. K. (2013). The Problem of Alcohol-Related Violence: An Epidemiological and Public Health Perspective. In M. McMurran (Ed.), Alcohol-Related Violence: Prevention and Treatment (pp. 1–18). UK: Wiley-Blackwell.

Rossow, I., & Lauritzen, G. (1999). Balancing on the edge of death: Suicide attempts and life-threatening overdoses among drug addicts. Addiction, 94(2), 209–219. https://doi.org/10.1046/j.1360-0443.1999.9422095.x

Rossow, I., & Norström, T. (2012). The impact of small changes in bar closing hours on violence. The Norwegian experience from 18 cities. Addiction, 107(3), 530–537. https://doi.org/10.1111/j.1360-0443.2011.03643.x

Schnitzer, S., Bellis, M. A., Anderson, Z.,Hughes, K., Calafat, A., Juan, M., &Kokkevi, A. (2010). Nightlife violence: A gender‐specific view on risk factors for violence in nightlife settings: A cross‐sectional study in nine European countries. Journal of Interpersonal Violence, 25, 1094–1112. doi: 10.1177/0886260509340549

Schou, L. A., Storvoll, E. E., & Moan, I. S. (2014). Alcohol-related sickness absence among young employees: Gender differences and the prevention paradox. European Journal of Public Health, 24(3), 480–485. https://doi.org/10.1093/eurpub/cku035

Seaman, S. R., Brettle, R. P., & Gore, S. M. (1998). Mortality from overdose among injecting drug users recently released from prison: database linkage study. BMJ, 316(7129), 426–428. https://doi.org/10.1136/bmj.316.7129.426

SERAF (2018). Statusrapport 2017. LAR 20år. Status, vurderinger og perspektiver. (Waal H, Bussesund K, Clausen T, Lillevold PH, Skeie I). Senter for rus- og avhengighetsforskning, SERAF. Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), 2018.

Stoové, M. A., Dietze, P. M., & Jolley, D. (2009). Overdose deaths following previous non-fatal heroin overdose: Record linkage of ambulance attendance and death registry data. Drug and Alcohol Review, 28(4), 347–352. https://doi.org/10.1111/j.1465-3362.2009.00057.

Spein, A. R., Pedersen, C. P., Silviken, A. C., Melhus, M., Kvernmo, S. E., & Bjerregaard, P. (2013). Self-rated health among Greenlandic Inuit and Norwegian Sami adolescents: associated risk and protective correlates. International Journal of Circumpolar Health.

Stuart, G. L., Temple, J. R., Follansbee, K. W., Bucossi, M. M., Hellmuth, J. C., & Moore, T. M. (2008). The role of drug use in a conceptual model of intimate partner violence in men and women arrested for domestic violence. Psychology of Addictive Behaviors, 22(1), 12. Retrieved from http://psycnet.apa.org/journals/adb/22/1/12.pdf

Suchman, N. E., Rounsaville, B., DeCoste, C., & Luthar, S. (2007). Parental control, parental warmth, and psychosocial adjustment in a sample of substance-abusing mothers and their school-aged and adolescent children. Journal of Substance Abuse Treatment, 32(1), 1–10.

Sutherland, R., Sindicich, N., Barrett, E., Whittaker, E., Peacock, A., Hickey, S., & Burns, L. (2015). Motivations, substance use and other correlates amongst property and violent offenders who regularly inject drugs. Addictive Behaviors, 45, 207–213. https://doi.org/10.1016/j.addbeh.2015.01.034

Universitetet i Oslo, Institutt for klinisk medisin. SERAF skal utrede Heroinassistert behandling (HAB). Tilgjengelig fra https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/aktuelt/aktuelle-saker/2018/seraf-skal-utrede-heroinassistert-behandling-hab.html

UNODC; United Nations Office on Drugs and Crime (2015). International Standards on Drug Use Prevention. United nations, Vienna. Tilgjengelig fra https://www.unodc.org/documents/prevention/UNODC_2013_2015_international_standards_on_drug_use_prevention_E.pdf

Warner-Smith, M., Darke, S., & Day, C. (2002). Morbidity associated with non-fatal heroin overdose. Addiction, 97(8), 963–967. https://doi.org/10.1046/j.1360-0443.2002.00132.

WCRF; World Cancer Research Fund (2018). Tilgjengelig fra: WCRF.

Wilkinson, C., Livingston, M., & Room, R. (2016). Impacts of changes to trading hours of liquor licences on alcohol-related harm: a systematic review 2005-2015. Public Health Research & Practice, 26(4). https://doi.org/10.17061/phrp2641644

WHO (2013). Global status report on road safety 2013. Supporting a decade of action. World Health Organization. ISBN 978 92 4 156456 4

Ødegård, E., Amundsen, E. J., & Kielland, K. B. (2007). Fatal overdoses and deaths by other causes in a cohort of Norwegian drug abusers-A competing risk approach. Drug and Alcohol Dependence, 89(2–3), 176–182. https://doi.org/10.1016/j.drugalcdep.2006.12.016

Østhus S, Mäkelä P, Norström T, R. I. (2016). Sosial ulikhet i alkoholbruk og alkoholrelatert sykelighet og dødelighet. Oslo.

 

Om denne siden

Denne artikkelen er ein oppdatert versjon av kapitlet «Alkohol og andre rusmiddel» i Folkehelserapporten 2014. Nyare statistikk og forskingsrapportar er lagt til grunn for oppdateringa.

12.3.2019: Tekst som handlar om helse er oppdatert og utvida.

Kapitlet er skrive av: Elin Kristin Bye (alkoholbruk), Thomas Anton Sandøy (narkotikabruk) og Ingunn Olea Lund (konsekvensar av rusmiddelbruk). Takk til Linn Gjersing, Ingeborg Rossow, Ellen Amundsen, Marit Edland Gryt og Hilde Kløvstad for god hjelp. 

Takk til medarbeidar i Forskningsstiftelsen Fafo for gjennomlesing av den delen av kapitlet som handlar om forbruk og utvikling over tid og til Trond Nordfjærn ved NTNU, og Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin, St. Olav, for gjennomlesing av den delen som handler om konsekvensar for helse og tredjepart.