Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Artikkel

Ultrafiolett (UV) stråling

Publisert Oppdatert


Hovedkilden til UV-stråling til befolkningen er naturlig nok solen. I tillegg kommer et vesentlig bidrag til befolkningens dose fra solarier som har fått en stor anvendelse i Norge.


Hopp til innhold

Har du funnet en feil?

Innledning

Elektromagnetisk stråling er en elektrisk og magnetisk bølge som transporterer eller overfører energi. Spekteret av elektromagnetisk stråling deles inn i ioniserende og ikke-ioniserende stråling, her kalt IIS. Betegnelsen ikke-ioniserende følger av at strålingen har så lav energi at den ikke umiddelbart kan ionisere materialet som bestråles. IIS deles videre i det optiske området og radiofrekvente og lavfrekvente felt (se figur 8). Det optiske området deles i ultrafiolett stråling (UV-stråling), synlig lys og infrarød (IR) stråling. UV-området er den mest energirike delen av det optiske spekteret. UV- og IR-områdene deles videre inn i underområder basert i hovedsak på ulike biologiske effekter. Synlig lys og IR, på nivåer vi møter i våre naturlige omgivelser, vurderes som ikke helsefarlige, med mindre man stirrer rett på solen, noe som kan gi permanent øyeskade.

Den ultrafiolette delen av det optiske spekteret er den mest energirike og den mest fysikalsk-kjemisk aktive. UV omfatter området med bølgelengde (?) i området 100 nm - 400 nm. Området opp til ca. 200 nm er uinteressant strålehygienisk sett fordi denne strålingen har liten rekkevidde i luft; dette kalles vakuum UV. UV deles ofte i områder kalt UVC (? < 280nm), UVB (280nm < ? < 315nm) og UVA (315nm < ? < 400nm). UVC har man lite av på jordens overflate siden denne delen av spekteret absorberes fullstendig av ozon og oksygen i stratosfæren. UVB absorberes delvis av ozonlaget og er den delen av UV-spekteret som vil øke dersom ozonlaget fortynnes. Størrelsen man bruker for å beskrive eksponering for optisk stråling er irradians, med enheten W/m2.

Elektromagnetisk stråling som har lavere energi enn optisk stråling, omtales under kapittel B.9.6 (mikrobølger og radiofrekvent stråling, omfatter bl.a. stråling fra mobiltelefoner).

Eksponering

Anvendelsen av UV er omfattende, både til kosmetisk bruk og innen industrien. Hovedkilden til UV-stråling til befolkningen er naturlig nok solen. I tillegg kommer et vesentlig bidrag til befolkningens dose fra solarier som har fått en stor anvendelse i Norge. Solariene som aksepteres til kosmetisk bruk, skal ha en spektralsammensetning som ikke avviker for mye fra den naturlige UV som mennesker er tilpasset, men solariene kan ha noe sterkere intensitet. Både fra solen og fra kosmetiske solarier er intensiteten størst i UVA-området; likevel kan den relativt lille andelen UVB være vel så biologisk viktig fordi det skal betraktelig lavere nivåer UVB enn UVA til for å gi skader som f.eks. solforbrenning.

Helseeffekter

De biologiske effektene er ulike for de forskjellige deler av spekteret. UV-stråling ligger i grenseområdet mellom ioniserende og ikke-ioniserende stråling. Den biologiske effekten av UV skiller seg fra annen IIS ved at UV har en klar kreftfremkallende effekt. Den biologiske effekten av optisk stråling er stort sett enten fotokjemisk (ved de korteste bølgelengdene) eller termisk (i IR-området), begge deler kan føre til både akutte og langsiktige skader. Inntrengningsevnen for UV i levende vev er liten, maksimalt én mm. Den varierer med bølgelengden og er størst for de lengste bølgelengdene, dvs. UVB og UVA. Direkte biologiske effekter er derfor begrenset til hud og øye.

Akutte effekter

Den vanligste akutte effekt av UV-eksponering på hud er erytem (solforbrenning). Dette er en betennelsesreaksjon med blodkarutvidelse i huden, hevelse og svie.

UV kan også ha effekt på immunsystemet. Noen studier har vist at gjentatte UVB-eksponeringer kan indusere immunologisk forandring, som bl.a. forhindrer forsøksdyrs evne til å avvise transplanterte kreftsvulster. Forsøksdyrs forsvar mot primærsvulster indusert av UVB på huden ser også ut til å reduseres.

Bruningseffekten av UV-pigmentering er forskjellig for UVA og UVB. UVB stimulerer melaninproduksjonen i melanocyttene i basalcellelaget. UVA stimulerer lite til produksjon av melanin, men oksyderer, dvs. bruner, allerede eksisterende melanin.

Fortykkelse av epidermis (overhuden)
Umiddelbart etter eksponering reduseres celledelingshastigheten i overhuden for så å øke til over det normale. En eller få UV-eksponeringer kan for en stund gi 3-5 ganger fortykkelse av hornlaget. Hos lyse hudtyper medfører denne økte hudtykkelsen en viktigere solbeskyttelse enn bruning. Studier viser at bestråling med ren UVA ikke ga noen økt toleranse for videre soling på tross av pigmentering.

Den eneste dokumenterte positive effekt av UV-bestråling er dannelse av D3-vitamin, ved bestråling med små doser kortbølget UV, dvs. UVB (man trenger ikke mange minuttene sol per dag om sommeren for å sikre D3-tilskuddet). I vintermånedene inneholder ikke naturlig UV-stråling på våre nordlige breddegrader nok UVB til at det dannes D3-vitamin. D3-vitamin fra kosten er viktigst om vinteren. D3-vitamin virker beskyttende mot rakitt (engelsk syke), og det forskes på om høyt D3-vitaminnivå kan bidra til økt overlevelse ved eller forebygging av enkelte kreftformer. Foreløpig er kunnskapen for begrenset til at man kan trekke noen endelig konklusjon.

Effekt på øyet
Den dypeste inntrengning av UV inn i kroppen skjer gjennom øyet. Øyet er delvis beskyttet mot direkte sollys av øyebryn, øyelokk og vipper. Akutte øyeskader forårsaket av solen skyldes oftest refleksjon fra bakken, f.eks. via nysnø som reflekterer opptil 80-90 %. Ultrafiolett stråling med kortere bølgelengde enn 300 nm absorberes i hornhinnen og kan gi akutte effekter som hornhinnebetennelse (snøblindhet, keratitt), som går over i løpet av noen dager.

Langtidseffekter

Av langtidseffekter på hud er hudkreft den alvorligste, og da særlig malignt melanom (ondartet føflekkreft) fordi den kan spre seg hvis den ikke behandles i tide. I 2006 ble 1178 nye tilfeller av malignt melanom registrert, og det er en kreftform som rammer relativt unge mennesker. Andre typer hudkreft (plateepitelkreft og basalcellekreft) er godartede eller mindre aggressive fordi de sjelden medfører spredning. Forekomsten av plateepitelkreft er omtrent lik den for melanomene (dvs. godt over 1000 per år), mens basalcellekreft (godartet) ikke meldes systematisk til Kreftregisteret; det er anslått ca 9000 tilfeller per år.

Blant de mer ufarlige effekter er raskere elding av huden, elastose, forårsaket av degenerering av hudens elastiske fibrer og fortykking av overhuden. Kontinuerlig bestråling fører til kronisk fortykkelse.

Mulige langtidseffekter på øye er grå stær (linsefordunkling, katarakt).

UV i bølgelengdeområdet 300-400 nm kan nå fram til linsen og absorberes der. Skader kan føre til at linsen blir mindre gjennomsiktig. Skader i linsen repareres dårlig, og tilstander som gulning av linsen og grå stær er aktuelle langtidseffekter av UV-stråling. Gulningen fører til at blått lys blir sterkere absorbert i linsen og dette gir sannsynligvis en viss beskyttelse mot skader på netthinnen. Epidemiologiske data viser at vitamin E, vitamin C og beta-karoten kan forsinke utviklingen av katarakt.

Risikokarakterisering

Siden 1950-årene har det vært en sterk økning i forekomsten av hudkreft i Norge, særlig føflekksvulster (maligne melanomer). Dette er den kreftformen som har økt raskest i Norge de siste årene. Nesten 1200 nye tilfeller av malignt melanom ble registrert i 2006. Dødeligheten antas å være rundt 20 %, men den varierer sterkt avhengig av hvor tidlig svulsten oppdages og behandles. Det er flere holdepunkter for at melanomer for en stor del er fremkalt av UV.  (Det er to hovedkilder til UV-eksponering av befolkningen, det naturlige sollyset, og solarier.

Som kilde for yrkeseksponering er det særlig bruk av UVC til desinfiseringsformål som er mest utbredt.

Solen og noen kunstige kilder, som solarier, andre sterke lamper og lasere kan inneholde stråling som kan skade øynene. UVB kan forårsake akutte og kroniske effekter på de ytre deler av øyet, mens UVA - spesielt hos yngre personer - kan trenge helt inn til netthinnen og skade denne. Konsentrert optisk stråling kan, uansett bølgelengde, forårsake termisk skade på ulike deler av øyet.

Normer/grenseverdier/standarder

ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection) har definert et virkningsspektrum som beskriver hvor effektive de forskjellige bølgelengdene av UV-stråling er til å gi definerte skadevirkninger. ICNIRP har også gitt retningslinjer med anbefalte grenseverdier for beskyttelse mot UV. Den internasjonale belysningskommisjonen CIE har definert et virkningsspektrum som benyttes bl.a. ved vurdering av solarier for kosmetisk formål.

Forskrifter for solarier/høyfjellssoler ble innført i 1983. I 2004 trådte forskrift for strålevern og bruk av stråling i kraft. Den omfatter all strålebruk, inkludert solarier. I hht. forskriftens §28 skal alle som selger eller bruker solarier i kommersiell sammenheng melde sin virksomhet til Statens strålevern. Til kosmetisk bruk er det kun tillatt med solarier som er klassifisert som UV type 3 i henhold til gjeldende Europanorm (EN 60 335-2-27). I tillegg skal solariet inneha nødvendig godkjenning fra Strålevernet. Forøvrig er  kravene til merking, bruksanvisning og stråling i strålevernforskriften tilpasset Europanormens krav. Godkjenning gjelder for solarium med spesifiserte rørtyper, siden solariets strålingsegenskaper avhenger sterkt av disse.  Solariet skal derfor være utstyrt med riktige rør, dvs. den/de rørtyper som spesifiseres i godkjenningen for solariet.

I tillegg til rørtypen påvirker avstand mellom rørene, avstand fra rør til kropp og viftekapasitet (temperatur påvirker rørenes ytelse) UV-strålingens intensitet og spektrum. Alt dette innebærer at rør av én type kan aksepteres i en solariemodell, mens røret kan føre til at grenseverdiene overskrides når det benyttes i en annen modell.

I henhold til forskriftens §42 er Strålevernets tilsynsmyndighet for solarier delegert til kommunene.

Strålevernforskriftens §§40 og 41 stiller også en del krav til virksomheter som benytter optisk stråling i den hensikt å helbrede sykdom eller lindre symptomer. Dette omfatter også kosmetisk behandling. Kravene gjelder fortrinnsvis kompetanse tilknyttet virksomheten og til den som utfører behandlingen.

Praktiske råd i forbindelse med enkeltsaker og generell forebygging

Det viktigste tiltak for å begrense risikoen for UV-skader er å endre folks solingsvaner. Kreftforeningen har hatt opplysningskampanjer om soling og hudkreftrisiko.

Solarier

Godkjenning av solarier er ett av flere tiltak for å redusere skadelig eksponering fra UV-stråling. Statens strålevern godkjenner dokumentasjon for alle solariemodeller før de blir tillatt for kosmetisk bruk i Norge. Dette skal sikre at UV-strålingen fra solariet ikke overskrider gjeldende grenseverdier. En liste over alle godkjente solariemodeller med spesifiserte rørkombinasjoner er tilgjengelig på Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet sine nettsider.

Et annet tiltak er at kommunene fører tilsyn med solstudioer, hjemlet i strålevernforskriften. Spesielt vil dette kunne stoppe bruk av for sterke rør i solariene og manglende doseringsplaner. Strålevernet tilbyr kurs til kommunale myndigheter, og har utarbeidet informasjon på Strålevernets nettsider, under overskriften UV, sol og solarier/solarier til kosmetisk bruk/informasjon til tilsynsmyndighet. Strålevernet bidrar med råd og veiledning ved behov.

Naturlig sol

Siden 1996 har Norge hatt et overvåkingsnettverk for å måle UV-stråling rundt om i landet. Nettverket er et samarbeid mellom Statens strålevern og Statens forurensningstilsyn ved NILU. Data innsamlet gjennom nettverket kan bl.a. benyttes i kreftforskningen ved at man nå kan relatere kreftforekomst (data fra Kreftregisteret) til reelt målte doseforskjeller over landet. UV-data kan også benyttes til å informere publikum om perioder med høye eksponeringsnivåer. Strålevernet har egne internettsider for UV-nettverket. Der presenteres måleresultater (oppdatert fra time til time) for UV-indeks for 9 målestasjoner, fra Grimstad i sør til Ny-Ålesund i nord. Dagens UV-indeks (Direktoratet fir strålevern og atomsikkerhet) gir et mål på intensiteten av UV-strålingen.

UV-varsling

I samarbeid med Meteorologisk institutt og NILU er det utarbeidet rutiner for varsling av morgendagens UV-indeks. Prognosene gis i værmeldingen fra Meteorologisk institutt ved høye nivåer, på nettsiden yr.no i påsken og sommerhalvåret, samt på NILU sine nettsider

Statens strålevern, Statens forurensningstilsyn, NILU, Meteorologisk institutt og Kreftforeningen har nedsatt en redaksjonsgruppe som jobber med å informere om varslet UV-indeks og etablere dette i folks bevissthet, samt informere om solbeskyttelse ut fra nivå på UV-indeks. Særskilt rettes informasjonen mot spesielle grupper som småbarnsforeldre, ungdom og ferierende.

UVC til desinfisering

I næringsmiddelindustrien og i helsevesenet benyttes UVC til desinfeksjonsformål. Kilden er enten innkapslet eller skal kun være på når ingen er til stede i rommet. Ved åpne UV-kilder bør dør være utstyrt med sikkerhetsbrytere slik at strålingen slås av eller skjermes automatisk når døren åpnes. Installatør av armatur for UVC-bestråling bør kunne gi informasjon til de ansatte om risiko forbundet med bestråling. Strålevernet har utarbeidet en veileder til virksomheter som benytter UVC, som utdyper forskriftens krav, se veileder 7: Veileder for bruk av kortbølget ultrafiolett stråling (UVC).