Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Artikkel

Felt fra radiosendere, mobiltelefoner m.m. (høyfrekvente elektromagnetiske felt)

Publisert Oppdatert


Høyfrekvente elektromagnetiske felt betegnes som radiofrekvente felt (RF-felt).


Hopp til innhold

Har du funnet en feil?

Innledning

Høyfrekvente elektromagnetiske felt betegnes som radiofrekvente felt (RF-felt). Det radiofrekvente frekvensområdet spenner over en stor del av det elektromagnetiske spektrum, dvs. fra rundt 100 kHz til 300 GHz (1012 Hz).

Når det gjelder radiofrekvente felt er nivåene av naturlig stråling inn mot jorden mikroskopisk lave, dvs omkring 10-9 W/m2. Det betyr at alle radiofrekvente felt i miljøet i praksis skyldes kunstige kilder. Radiofrekvente felt beskrives med parametrene elektrisk feltstyrke gitt i V/m (volt per meter), magnetisk feltstyrke gitt i A/m (ampere per meter), eller effekttetthet gitt i W/m2 (watt per kvadratmeter).

Eksponering

Radiofrekvente felt brukes først og fremst innen kommunikasjon og kringkasting. Rundt enhver antenne som sender ut et signal eksisterer det slike felt. Slike antenner favner alt fra antenner for trådløst nettverk som sender med 0,1W sendestyrke, til kraftige radarer som sender med styrke opp i megawatt (MW, 1000 000 W). De fleste antenner er montert høyt over bakken og sender i gitte retninger som vanligvis ikke er nedover. Feltet på bakken i nærheten av slike antenner er vanligvis svakt, oftest langt under anbefalte grenseverdier. Ved noen anlegg er antennen montert ved bakken, og i området nær slike antenner kan anbefalte grenseverdier overskrides.

RF-felt brukes også på områder der man utnytter oppvarmingseffekten, f.eks. i mikrobølgeovner.

Mobiltelefoner og trådløse telefoner

Bruken av mobiltelefoner og trådløse telefoner har økt betydelig de siste årene. Både publikum, myndigheter og forskere er opptatt av muligheten for at bruken kan føre til helseskader, og det er en del bekymring blant publikum. Frekvensene som anvendes er hovedsakelig i området fra 900 MHz (106 Hz) til 2100 MHz. Normal anvendelse av mobiltelefoner medfører at senderantennen vil komme svært nær brukerens hode. Eksponering er begrenset til et lite område av hodet, og RF-feltet kan føre til en svak lokal oppvarming. Eksponeringen blir betydelig redusert når man benytter ikke-håndholdt utstyr, ”handsfree”. På basis av dagens kunnskap, og ved feltstyrker som oppfyller internasjonale retningslinjer, er det ikke grunn til å anta at bruk av mobiltelefoner og trådløse telefoner innebærer risiko for helseskade. Men fordi slike telefoner har vært i bruk i relativt kort tid, kan det ikke helt utelukkes at eksponering for svake radiofrekvente felt over tid kan ha negative helseeffekter.  

Også fra basestasjonene sendes det ut radiofrekvente signaler. Selve antenneelementene monteres normalt høyt over bakken på tak eller fasader på bolighus eller kontorbygg, eller i egne master. Nivåene av radiofrekvente felt i lokalene innenfor eller under slike anlegg er svært lave i forhold til internasjonalt anbefalte grenseverdier. Likevel er det erfaringsmessig en del usikkerhet hos enkelte beboere og arbeidstakere i kontorer e.l. nær antennene.

Mikrobølgeovner

Mikrobølgeovner er utbredt i private husholdninger og i restauranter. Frekvensen som anvendes er 2,45 GHz (109 Hz) og effekten er vanligvis 500-2000 W. Nivået av mikrobølger rundt slike ovner er svært lavt. Det finnes sertifiseringssordninger som innebærer testing av lekkasjestråling fra alle modeller på det europeiske markedet.

Radar og radiosendere

Radar sender stort sett ut signaler med frekvens i GHz-området, mens radio- og TV-sendere sender med frekvenser rundt noen MHz. Effektene kan være flere hundre kW, og dette er enormt sammenlignet med mobiltelefonens 1-2 W. Normalt plasseres store radarer på høyder slik at personer vanskelig kan komme innenfor selve senderretningen. Radarer roterer som regel, noe som innebærer at gjennomsnittseffekten blir redusert.

Trådløse nettverk

Trådløse nettverk (Wireless Local Area Networks - WLAN) blir i økende grad installert i hjem, kontorer, skoler og bysentra. PCer kommuniserer med hverandre i nettverk ved hjelp av radiosignaler. Basestasjoner sørger for radiodekning i aktuelle områder. PCene sender signaler til basestasjon. Frekvensen er rundt 2,4 GHz og sendereffekten er maksimalt 0,1 W.

Det er forsket lite på helseeffekter fra trådløst nettverk, men med dagens kunnskap om radiofrekvente felt er det per i dag ikke grunn til å anta at de svake feltene fra trådløse nettverk har skadelige helseeffekter.

Helseeffekter

Høyfrekvente felt i det radiofrekvente området vekselvirker med kroppen primært ved at det utvikles varme i vevet som eksponeres. Når et menneske oppholder seg i et elektromagnetisk felt med frekvens i det radiofrekvente området, vil feltet trenge delvis inn i kroppen og gi opphav til et indre elektrisk felt. Det vil forårsake at en del av energien absorberes og fører til en oppvarming; dette kalles en termisk effekt. I den høyfrekvente del av spekteret skjer oppvarming omtrent bare på overflaten.

Biologiske effekter som kan antas å ha en termisk komponent som medvirkende årsak er:

  • påvirkning på noen enzymers funksjon
  • hemming av immunforsvaret
  • nedsatt formeringsevne
  • midlertidig eller varig sterilitet (krever høye feltstyrker langt over grenseverdier)
  • påvirkning av fosterets utvikling og vekst (ved høye feltstyrker)
  • mulig påvirkning på nervesystemet (ikke påvist hos mennesker)
  • grå stær
  • mulig medvirkende årsak til kreftutvikling i kombinasjon med annen svakt kreftfremkallende faktor (dvs. ikke i seg selv kreftfremkallende)

Indirekte virkninger av radiofrekvente felter kan forekomme. Pacemakeres (hjertefrekvensregulator) normale funksjon kan forstyrres. For de mest følsomme pacemakere kan felt med lavere feltstyrke enn grenseverdiene (for befolkningen generelt) føre til uregelmessig eller utilpasset rytme, og dette kan medføre ubehag eller svimmelhet. Når årsaken til forstyrrelsen forsvinner vil pacemakeren gå tilbake til normal funksjon. Radiofrekvente felt kan også føre til støy i høreapparater.

De biologiske effektene deles vanligvis inn i ikke-termiske og termiske effekter. Dersom biologiske virkninger oppnås ved eksponering som gir så lite absorbert energi at den ikke forventes å gi temperaturøkning, tolkes dette som resultat av ikke-termiske vekselvirknings­mekanismer.

I noen laboratorieeksperimenter er det rapportert enkelte effekter av lave nivåer av mobiltelefonstråling, men effektene har vært vanskelige å reprodusere. Det er også usikkert om dette er av helsemessige betydning for mennesker. Til tross for omfattende forskning har man så langt ikke vært i stand til å avsløre eventuelle mekanismer for biologiske effekter som skyldes ikke-termiske nivåer av høyfrekvente felt.

En ekspertgruppe oppnevnt på oppdrag av Helsedepartementet la i april 2003 frem en vurdering av ny forskning om mulige helseskader knyttet til bruk av mobiltelefoner (rapporten finnes på Folkehelseinstituttets hjemmeside, www.fhi.no (11)). Gruppens konklusjon var at helseskader høyst sannsynlig ikke vil opptre. En viss tvil var likevel knyttet til at mobiltelefoner hadde vært i utstrakt bruk først i senere år, og at resultater fra store epidemiologiske undersøkelser først ville foreligge om noen år. Flere studier vedrørende bruk av mobiltelefon og helseskader har vært gjennomført etter at denne rapporten ble publisert, uten at det er kommet frem ny kunnskap om emnet. Konklusjonene fra 2003 står derfor fortsatt ved lag.

I regi av verdens helseorganisasjon WHO, har det vært gjennomført en internasjonal studie for å se på risiko for hjernesvulst ved mobiltelefonbruk. Fjorten land har deltatt, deriblant Norge. Den samlede presentasjonen av undersøkelsen er foreløpig ikke publisert, men det foreligger flere delstudier. Samlet sett viser disse at det ikke er en sammenheng mellom mobil­telefon­bruk og hjernekreft. Dette er konklusjonen, selv om et par studier kan antyde en mulig økt risiko for godartet svulst på hørselsnerven ved langvarig bruk.

Det er samlet sett ikke holdepunkter i vitenskapelig forskningslitteratur for at den elektromagnetiske strålingen fra mobiltelefoner er ansvarlig for effekter på forplantningsevne, avkom, nervesystem, blodtrykk og sirkulasjonssystem, eller på hodepine og subjektive helseplager.  

Av mer subjektive plager har enkelte forskningsmiljøer rapportert om bla. kvalme, hodepine, tretthet og hjerteforstyrrelse. Årsakssammenhengene mellom slike plager og høyfrekvente felt er ikke klare. Det er begrenset med forskningsresultater på dette feltet, men laboratoriestudier med forsøkspersoner har så langt ikke vist sammenheng mellom eksponering og symptomer.

Risikokarakterisering

Eksponering for elektromagnetiske felt fra mobiltelefoner, trådløse telefoner og basestasjonsantenner vil vanligvis være godt under anbefalte grenseverdier. Likevel stilles spørsmålet om eksponering som ikke medfører helseskadelig oppvarming kan påvirke oss på andre måter. Det er ikke dokumentert at eksponering for radiofrekvente felt medfører noen økt risiko for kreft. Noen resultater fra forsøk med så svake felt at eksponeringen ikke fører til temperaturøkning i vevet kan tolkes som tegn på såkalt ikke-termiske effekter (se foran, B.9.6.3. Helseeffekter). Resultatene er imidlertid ikke konsistente, og de gir ikke grunnlag for å revidere regelverket eller for å anbefale restriksjoner.

Normer/grenseverdier/standarder

I forskrift om strålevern og bruk av stråling er det i §26 gitt bestemmelser om eksponeringsgrenser for elektromagnetiske felt; "All eksponering skal holdes så lavt som praktisk mulig. Relevante retningslinjer fra den internasjonale kommisjon for beskyttelse mot ikke-ioniserende stråling (ICNIRP) skal normalt følges, dersom det ikke finnes nasjonale eller europeiske standarder til erstatning for disse." ICNIRP har gitt retningslinjer med anbefalte grenseverdier for eksponering for radiofrekvente felt.

Eksponering for høyfrekvente felt kan gi oppvarming av kroppsvev og grenseverdiene vi har i dag er basert på det. Samlet viser studier at en temperaturøkning i kroppsvevet på under 1°C i seg selv ikke medfører skadelige effekter. Grenseverdier er satt med god sikkerhetsmargin slik at temperaturøkninger som kan gi helseskadelige effekter skal forhindres (12) og er derfor basert på absorbert effekt i kroppsvev, definert som SAR (Specific Absorption Rate) som gis i W/kg.. Fordi det er vanskelig å måle absorbert effekt direkte, har man beregnet hvilke grenseverdier for elektromagnetiske felt utenfor kroppen som skal til for å oppfylle dette kravet.

Mobiltelefoner

En egen standard for testing av mobiltelefoner foreligger. Den angir hvordan telefonene skal testes i forhold til vurdering av energiabsorpsjon i en hodemodell og stiller krav om at SAR-verdien skal være under 2.0 W/kg beregnet for 10 g vev.

Mikrobølgeovner

IEC (International Electrotechnical Commission) har utarbeidet regler for typetesting av mikrobølgeovner. Det innebærer krav om sikkerhetsbrytere som bryter strømmen til mikrobølgegeneratoren straks døren åpnes. Lekkasjestråling i 5 cm avstand eller lenger fra ovnens overflate får ikke overskride 50 W/m2.

Praktiske råd i forbindelse med enkeltsaker og generell forebygging

Høyfrekvente felt

Områder nær antenner der anbefalte grenseverdier kan overskrides (dvs. større antenneanlegg) skal være inngjerdet og merket med advarsel for befolkningen generelt. Basestasjoner plassert i skolegårder har i den senere tid skapt mye bekymring, og man kan av den grunn søke å unngå slik plassering.

Mobiltelefoner

Bruk av ikke-håndholdte (”handsfree”-)varianter for mobiltelefoner vil redusere eksponering av hodet fordi de gir en større avstand mellom hode og antenne. Utstyret kan bestå i et hodesett, eller takmontert antenne på bil. De som opplever plager som de mener kan knyttes til bruk av mobiltelefon, anbefales å benytte handsfree-varianter. Det bidrar også til redusert eksponering dersom samtaler er korte, og dersom de foregår i områder der dekningen er best; da sender telefonen med lavest mulig effekt. Særlig er disse rådene aktuelle for barn.

Mikrobølgeovner

Risiko for skadelig mikrobølgebestråling ved normal betjening av ovnen er meget liten. Alle godkjente modeller er utstyrt med minst to separate sikkerhetsbrytere som bryter strømmen til mikrobølgegeneratoren straks døren åpnes. Videre skal alle godkjente ovner oppfylle de internasjonale krav til maksimal tillatt lekkasjestråling.

Trådløse nettverk

Generelt innen strålevern gjelder at all eksponering skal holdes så lav som mulig, selv om nivåene i utgangspunktet er lave. Det anbefales derfor at man sørger for en viss avstand mellom trådløse enheter og områder der personer har langvarig opphold. En halv meters avstand anses som stor nok. Anbefalinger er:

  • montering av basestasjon høyt oppe på veggen eller i mindre brukte rom
  • unngå barnerom og soverom, spesielt i nærhet til hodeenden av sengen
  • unngå å plassere en bærbar PC direkte på fanget