Hopp til innhold

Hørselsundersøkelsen

Publisert Oppdatert

Ørene til to unge mennesker
Foto: Colourbox.com

Hørselsundersøkelsen var en del av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1995–97, HUNT II. Deltakerne i hørselsundersøkelsen ble blant annet testet på et stort antall av lyder av ulik styrke og frekvens på hvert av ørene. I tillegg fylte de ut spørreskjema.


Alle over 19 år ble invitert til helseundersøkelsen, og cirka 70 prosent deltok. Helseundersøkelsen ble utført i samarbeid mellom daværende Statens institutt for folkehelse og Statens helseundersøkelser, Nord-Trøndelag fylke og NTNU. Hørselsundersøkelsen ble utført av Folkehelseinstituttet og er i hovedsak finansiert av det amerikanske statlige rådet for helseforskning, NIH.

Verdens største undersøkelse i sitt slag

Det ble gitt tilbud om en hørselsundersøkelse til deltakerne i HUNT II i 17 av fylkets 23 kommuner, og praktisk talt alle, til sammen 51 200 personer, fikk undersøkt hørselen. Dette gjorde undersøkelsen til verdens største i sitt slag. Et spesielt fortrinn ved materialet er at de fleste av deltakerne kan grupperes i familier – som foreldre, barn, barnebarn, søsken, barnebarn, søskenbarn osv. – sammen med et stort antall andre deltakere. Dette gjør materialet spesielt velegnet for genetiske analyser.

Selve undersøkelsen

Den audiometriske prøven bestod av et stort antall presentasjoner av lyder av ulik styrke og frekvens på hvert av ørene. Den som ble undersøkt, trykket på en knapp når han/hun oppfattet lyden. Ved gjentatte forsøk fant forskerne ut hvor svake lyder som ble oppfattet for de ulike frekvensene og for hvert av ørene. Det ble presentert lyder på åtte ulike frekvenser fra 250 Hz, som er en dyp tone, til 8000 Hz, som er en svært høy tone.

Otoakustiske emisjoner er en ny metode som er blitt benyttet for hørselstesting. I en undersøkelse av et delutvalg på ca. 6000 personer ble denne metoden benyttet i tillegg til vanlig audiometri.

Se også: Testing av hørsel med otoakustiske emisjoner

Spørreskjemaer

Deltakerne besvarte et kort spørreskjema på venterommet før de ble undersøkt. Dette omfatter spørsmål om å ha vært utsatt for ulike typer støy, om øresus og om ørebetennelser.

Alle som etter bestemte kriterier ble ansett å ha et visst hørselstap, og et tilsvarende tilfeldig uttrukne personer ute hørselstap, fikk tilsendt et ekstra spørreskjema noen uker eller måneder etter undersøkelsen. Her ble det stilt mer detaljerte spørsmål om antatte risikofaktorer for hørselstap og om ulike typer funksjonsnedsettelse i forbindelse med eventuelt hørselstap. Fordi moderate hørselstap er svært vanlige, særlig blant eldre, ble dette skjemaet besvart av over halvparten av deltakerne.

Hensikten med undersøkelsen

Undersøkelsen fungerte etter vår oppfatning som en nyttig helsetjeneste. Enkelte ble for første gang gjort oppmerksomme på at de hadde et hørselstap, selv om langt de fleste med et hørselstap var klar over dette. For en god del var det tilfredsstillende å få vite at hørselen var helt i orden.

Som forskningsprosjekt kan undersøkelsen bidra med kunnskap til en rekke problemstillinger.

  • Det store og representative datamaterialet vil bidra til å korrigere normene for hva som kan anses som normal hørsel og skal brukes til å beregne utbredelse av ulike typer hørselstap i ulike aldersgrupper.
  • Effektene av forskjellige risikofaktorer for hørselstap, særlig av støy, skal beregnes.
  • Det skal undersøkes i hvilken grad ulike former for hørselstap gir konsekvenser for trivsel og mental helse, og på hvilken måte det hemmer daglige funksjoner og deltakelse i arbeidslivet.
  • Den relative betydningen av arv og miljø for ulike typer hørselstap skal beregnes ved hjelp av data om samvariasjon mellom ulike typer slektninger.
  • Effekter av enkelte gener vil bli forsøkt avdekket ved hjelp av blodprøver som ble tatt ved HUNT II (DNA-analyser).

Resultater

Så langt foreligger følgende:

Vi håper å komme med stadig nye resultater i løpet av de nærmeste årene.

Forskergruppen

Hørselsundersøkelsen er et samarbeidsprosjekt mellom National Institutes of Health, USA, og Folkehelseinstituttet. Fra begynnelsen av bestod forskergruppen av Howard Hoffman, NIH, Hans Borchgrevink, Rikshospitalet og Forskningsrådet, Jostein Holmen, NTNU og Kristian Tambs, Folkehelseinstituttet (leder). Flere forskere fra NIH vil bli engasjert, og fra norsk side har Bo Engdahl, Folkehelseinstituttet, kommet til. Han ledet undersøkelsen av otoakustiske emisjoner.