Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Artikkel

Hormonforstyrrende stoffer - hvor helseskadelige er de?

Publisert Oppdatert

finger med krem
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

For at vi kan kalle et stoff hormonforstyrrende, må det påvirke hormonsystemet, føre til en uønsket helseeffekt samt at den uønskede helseeffekten er en sannsynlig følge av hormonpåvirkningen. Dette er første konklusjon både fra European Food Safety Authority (EFSA) og fra EUs felles forskningssenter (JRC), i deres arbeid med å identifisere slike stoffer.


Både EFSA og JRC arbeider på oppdrag fra EU-kommisjonen, og flere forskere fra Folkehelseinstituttet deltar. Organisasjonene slutter seg til Verdens helseorganisasjons definisjon av hormonforstyrrende stoffer.

EFSA ble bedt om å uttale seg om kriterier for at et stoff kan betegnes som hormonforstyrrende, om hvor grensen går mellom en påvirkning som ikke har helsemessig betydning og når påvirkningen får en klar uønsket helsevirkning, og om nåværende tester kan avsløre stoffer som har hormonforstyrrende effekt.

Assisterende direktør Jan Alexander ved Folkehelseinstituttet ledet EFSAs arbeidsgruppe. EFSA presiserer at for å få et best mulig beslutningsgrunnlag for å regulere bruken av hormonforstyrrende stoffer i EU, må man vurdere stoffenes potensielle negative helseeffekter sammen med sannsynligheten for at befolkningen blir eksponert for disse stoffene. EFSA påpeker at ikke alle hormonpåvirkende stoffer er skadelige.

Om et stoff er hormonforstyrrende avhenger, ifølge ESFA, av tre forhold:

  • om det foreligger vitenskapelig holdepunkter for at det kjemiske stoffet påvirker hormonsystemet.
  • om stoffet kan føre til en uønsket helseeffekt.
  • om det er en sannsynlig sammenheng mellom hormonpåvirkningen og den uønskede helseeffekten.

EFSA skriver i sin vurdering at det allerede foreligger (eller trolig om kort tid vil foreligge) internasjonalt anerkjente tester for å identifisere hormonforstyrrende stoffer for de fire viktigste hormonsystemene. Testene kan brukes til å identifisere kjemiske substanser som kan skade disse hormonsystemene hos pattedyr og fisk.

EFSA påpeker også visse mangler ved dagens testsystemer. EFSA kommer i sin vurdering med forslag til metoder som bør utvikles og til hva som er behovet for utvikling av strategier for testing av stoffer som kan påvirke og forstyrre hormonsystemet.

EFSAs vurdering vil være faglig beslutningsgrunnlag for myndighetene i EU når de skal vurdere tiltak for å beskytte mennesker og miljø mot risiko knyttet til hormonforstyrrende stoffer i matkjeden.

JRC anbefaler i sin rapport at det faglige grunnlaget for å identifisere et stoff som hormonforstyrrende bør baseres på at stoffet er vist å kunne gi en skadelig effekt i mennesker, dyr eller andre organismer. Det er sterke holdepunkter for at denne effekten er forårsaket av en forstyrrelse av hormonsystemet og ikke skyldes annen generell toksisitet som i seg selv kan påvirke hormonsystemet. Rapporten går inn på hvordan de forskjellige faktorene som identifiserer og karakteriserer mulig hormonforstyrrende stoffer bør vektlegges, og test-dataenes relevans i forhold til effekter på human helse og miljø blir diskutert.

Denne rapporten kompletterer vurderingen fra EFSAs vitenskapskomite, og begge rapportene vil bli brukt av EU-kommisjonen som vitenskapelig grunnlag når den skal bestemme kriterier for å identifisere hormonforstyrrende stoffer. Disse kriteriene skal så benyttes i ulike regelverk som et virkemiddel for å kontrollere risiko for helse og miljø ved bruk av blant annet plantevernmidler, industrikjemikalier og farmasøytiske stoffer.

Norsk deltagelse i arbeidet i EFSA og JCR

Jan Alexander, nestleder i EFSA Scientific Committee, leder av Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) og assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet, ledet arbeidsgruppen som har arbeidet frem vurderingen. Les hele vurderingen på EFASs nettsider:

Birgitte Lindeman, forsker ved Avdeling for kjemikalier og stråling ved Folkehelseinstituttet - sammen med forsker Knut Erik Tollefsen fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA) – var norsk representant i ekspertgruppen til EUs felles forskningssenter (JRC).