Hopp til innhold

Karbondioksid (CO₂) og inneklima

Publisert Oppdatert

Colourbox.com
Colourbox.com

Karbondioksid (CO₂) dannes av stoffskiftet i kroppen og finnes i luften vi puster ut. Flere studier viser sammenhenger mellom høye konsentrasjoner av CO₂ i inneluft og helseplager som hodepine og slimhinneirritasjon, nedsatt arbeidskapasitet og mistrivsel.


CO2-konsentrasjonen sier noe om hvor god luftkvaliteten er, og om det er behov for bedre frisklufttilførsel og ventilasjon.

Målinger av CO2

CO2-målinger kan gi et bilde av luftskiftet i et rom hvor mennesker antas å være den dominerende forurensningskilden (på grunn av utåndingsluftens innhold av CO2). Luftkvaliteten i for eksempel klasserom kan kontrolleres med måling av CO2.

Målingen gjennomføres når ventilasjonen fungerer som normalt. Det innebærer at eventuelle ventiler og vinduer som vanligvis er åpne, skal være åpne når målingen foretas, og at eventuell mekanisk ventilasjon skal være i drift. I rommet bør det være det antall personer som maksimalt oppholder seg i rommet. Dersom antall personer i rommet varierer i løpet av dagen, bør målinger utføres i slutten av perioder med stor personbelastning.

Målepunktet bør ikke ligge i nærheten av tilluftsventil eller vindu, da luftfornyelsen på disse stedene er best. Målepunkter må heller ikke ligge for nær gulvet fordi utåndingsluften stiger opp i rommet.

Generelt bør det tilstrebes å måle i oppholdssonen til de personene som oppholder seg i rommet.

Se også: Anbefalte faglige normer for inneklima. Rapport fra Folkehelseinstituttet - kapittel 15 Karbondioksid (CO2)

Normen for CO2

Normer for inneklima, herunder CO2, er angitt i Folkehelseinstituttets inneklimarapport «Anbefalte faglige normer for inneklima» 2015. Rapporten er en oppdatering av normer og kunnskapsgrunnlag i forhold til den første rapporten som ble utgitt i 1998.

Etter en gjennomgang av de siste årenes forskningsresultater, har ekspertgruppen bak Folkehelseinstituttets rapport valgt å la normkravet for CO2-innholdet i luften stå uendret på 1800 mg/m3 (1000 ppm). Dersom CO2- innholdet overstiger denne verdien, er det et tegn på at ventilasjonen er for dårlig i forhold til antall personer som oppholder seg i rommet.

Må se CO₂ som del av helhet

– Dersom vi hadde satt mildere krav til CO2, ville det ha svekket vårt mål om å sikre innemiljøet mot sjenerende lukt, følelsen av tung luft, samt forebygging av fuktskader, sier seniorforsker Rune Becher ved Folkehelseinstituttet. Han har ledet arbeidet med 2015-utgaven av inneklimarapporten.

– Man må se helhetlig på inneklima-problematikken. Hvis normen overskrides, bør man også vurdere annen forurensning i rommet. Slike forurensninger bør fjernes, eller først og fremst reduseres. Økt ventilasjon kan fortynne forurensningene som tilføres luften, sier han.

Hvis CO2-innholdet er høyt i inneluften, kan enkle tiltak for å bedre ventilasjonen og frisklufttilførselen bedre forholdene, for eksempel kortere sammenhengende bruk av lokalene og luftepauser når mange er til stede. Frisklufttilførsel og ventilasjon vil også fortynne andre forurensninger i inneluften slik at den totale belastningen fra forurensninger blir lavere.