Hopp til innhold

Bivirkninger av konserveringsmidler i kosmetiske produkter

Publisert Oppdatert

Foto: Colourbox.com
Foto: Colourbox.com

Konserveringsmidler er en av de viktigste årsakene til kontakteksem. Områder som ansikt, hals, hender og armhule er områder som ofte er utsatt med hensyn til allergi overfor konserveringsmidler, men reaksjoner på andre områder kan også forekomme. Konserveringsmidler kan også gi andre helseplager som for eksempel kontakturtikaria (kontakt elveblest) og hudirritasjon.


Hva er konserveringsmidler?

Konserveringsmidler er kjemiske forbindelser som har evnen til å hindre vekst av uønskede mikroorganismer i kosmetiske produkter. De uønskede mikroorganismene kan enten ødelegge produktet eller forårsake helseplager hos forbruker. Bruk av konserveringsmidler er spesielt viktig når emballasjen til produktet er designet for å brukes flere ganger, noe som er vanlig for kosmetiske produkter som jevnlig er i kontakt med luft og hud.

I tillegg til kosmetiske produkter kan også mat, husholdningsprodukter og industrielle produkter inneholde konserveringsmidler. Vi kan derfor eksponeres for konserveringsmidler ved:

  • direkte påføring/kontakt med produkter til hud eller slimhinner
  • at vi puster inn stoffer som har blitt luftbårne (for eksempel ved bruk av spray)
  • at vi spiser mat som er tilsatt konserveringsmidler

I EU er 58 konserveringsmidler godkjent for bruk i kosmetiske produkter. Konserveringsmidler kan klassifiseres i tre kategorier:

  • Antimikrobielle
  • Antioksidanter
  • Stoffer som absorberer UV-lys

De antimikrobielle stoffene kan igjen deles inn i:

  • Formaldehyd
  • Formaldehyd-donorer (stoffer som frigjør formaldehyd ved nedbrytning). Eksempler er quaternium-15, diazolidinyl urea, imidazolidinyl urea, bronopol (2-bromo-2-nitropropan-1,3-diol) og DMDM hydantoin
  • Ikke-formaldehyd-donorer. Eksempler er MCI/MI (methylchloroisothiazolinone/methylisothiazolinone; også kalt Kathon), IPBC (iodopropynylbutylcarbamat) og parabener.

Hvilke bivirkninger kan konserveringsmidler gi?

Konserveringsmidler er en av de viktigste årsakene til utvikling av kontakteksem ved bruk av kosmetiske produkter. Områder som ansikt, hals, hender og armhule er områder som ofte er utsatt med hensyn på allergi ovenfor konserveringsmidler, men reaksjoner på andre områder kan også forekomme. Konserveringsmidler kan også gi andre helseplager som kontakturtikaria (kontakt elveblest) og hudirritasjon.

En dansk undersøkelse fra 2010 undersøkte hyppigheten av allergi mot de mest brukte konserveringsmidlene hos pasienter som gjennomgikk allergitesting fra 1985 til 2008 (Thyssen, 2008). Allergi mot formaldehyd ble funnet hos 3,1 prosent, MCI/MI hos 1,8 prosent og diazolidinyl urea hos 1,6 prosent av pasientene. Forekomsten av de andre undersøkte stoffene var på 1 prosent eller lavere. I perioden 2007-2008 var tilsvarende Norske tall for formaldehyd og MCI/MI på henholdsvis 3,1 prosent og 2,0 prosent (Helsing, 2010).

Forekomsten av allergi overfor de ulike konserveringsmidlene varierer innen Europa. Dette kan blant annet skyldes forskjeller i bruksmønstre av kosmetiske produkter i de ulike landene og nasjonal regulering for bruk av konserveringsmidler. Over tid endres også andelen av befolkningen som er allergisk mot et bestemt konserveringsmiddel, noe som sannsynligvis reflekterer endringer i bruksmønsteret og reguleringen av konserveringsmidlene.

Dersom man har utviklet allergi mot et eller flere konserveringsmidler er det viktig å unngå produkter hvor disse stoffene inngår. Man må først og fremst lese ingredienslisten til de kosmetiske produktene man ønsker å kjøpe. Når det gjelder formaldehydallergi er det også viktig å unngå å bruke produkter som er tilsatt formaldehyddonorer (se nedenfor). Dersom man er i tvil om et produkt inneholder stoffer man er allergisk mot, kan man kontakte leverandøren eller forhandleren av produktet.

Formaldehyd og formaldehyd-donorer

Bruken av formaldehyd i kosmetiske produkter har blitt betydelig redusert på grunn av stoffets allergifremkallende egenskaper, og er i dag kun tillatt brukt i lave konsentrasjoner. Selv om bruken av formaldehyd i kosmetiske produkter er redusert i løpet av de siste årene, er forekomsten av formaldehydallergi fortsatt høy. Dette kan skyldes:

  • bruken av formaldehyddonorer som ved nedbrytning frigir formaldehyd
  • at formaldehyd forekommer som forurensning i noen av råmaterialene
  • at formaldehyd kan avgis fra plastikkbeholdere
  • utstrakt bruk av formaldehyd i andre produkter enn kosmetiske produkter

Quarternium-15, imidazolidinyl urea, diazolidinyl urea, bronopol og dimethyloldimethyl (DMDM) hydantoin er formaldehyddonorer som ofte brukes i kosmetiske produkter. Quaternium-15 er den formaldehyddonoren som kan avgi mest formaldehyd, og som i forhold til bruksfrekvens også oftest gir allergi. Dette stoffet brukes blant annet i hårpleieprodukter, sminke, fuktighetskremer og flytende såpe, solkremer og barberingskremer.

Ikke-formaldehyd-donorer

MCI/MI er både en irritant og et allergen. Dette stoffet gir ofte kontakteksem på hender og i ansiktet. De kosmetiske produktene som oftest forårsaker allergisk kontakteksem mot MCI/MI er bruk av leave-on produkter (produkter som ikke skylles vekk). Utbredt kontakteksem kan ses ved bruk av fuktighetskremer. MCI/MI i våtservietter har også viset seg å gi eksem i intimområdet. Høsten 2014, derimot, vedtok EU at MCI/MI som konserveringsmiddel kun kan brukes i rinse-off produkter (produkter som skylles vekk).

Siden midten av 1990-tallet har IPBC vært godkjent for bruk i kosmetiske produkter. På grunn av at dette stoffet er vurdert å gi liten risiko for utvikling av allergiske reaksjoner og for å ha lav toksisitet (giftighet), har bruken av IPBC i kosmetiske produkter økt. Tall fra Tyskland, Sveits og Østerrike viser derimot at antallet registrerte allergiske reaksjoner mot IPBC økte med mer enn 10 % fra 2002 til 2008 (Schnuch, 2011). I 2007 ble det ble det innført strengere restriksjoner i bruk av IPBC. Det er blant annet ikke tillatt å bruke IPBC i produkter til barn under tre år, med unntak av badeprodukter og sjampo. IPBC skal heller ikke brukes i leave-on produkter som anvendes på store kroppsoverflater, som for eksempel body lotion.

Parabener

Det er fire typer parabener som er tillatt brukt i kosmetiske produkter: metylparaben, etylparaben, propylparaben og butylparaben. To eller flere typer parabener blir ofte kombinert i et produkt siden de ulike parabenene forsterker hverandres konserverende effekt (synergistisk effekt). Denne stoffgruppen har fått mye oppmerksomhet på grunn av deres mulige hormonforstyrrende effekter. EUs vitenskapskomite for forbrukersikkerhet (Scientific Committee of Consumer Safety) konkluderte i 2011 med at metylparaben, etylparaben, propylparaben og butylparaben kan tillates brukt i kosmetiske produkter for alle aldersgrupper. Unntaket er produkter som brukes i bleieområdet til barn under tre år.

Med tanke på den utstrakte bruken av parabener i kosmetiske produkter og den relativt lave forekomsten av allergi, utgjør ikke parabener noe stort problem for den generelle befolkningen med tanke på allergi. Allergisk kontakturtikaria har derimot blitt rapportert, men slike reaksjoner forekommer veldig sjelden. 

Kan man unngå konserveringsmidler?

Det er i dag omtrent umulig å unngå kontakt med produkter som inneholder konserveringsmidler. En kontinuerlig overvåkning av forekomsten av ulike bivirkninger i befolkningen og en grundig regulering av bruken av konserveringsmidler som har vist seg å gi negative helseeffekter, vil derimot være viktig for å sikre at kosmetiske produkter er trygge i bruk.