Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Hva vet vi om russ og rus?

Russefeiringen har lange tradisjoner i Norge, og mange bekymrer seg for hvilke følger rusmiddelbruken under feiringen kan ha. Det er hittil gjort lite forskning på dette.

Russ på taket av russebil
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Hopp til innhold

Temaet russ og rus er populært stoff i mediene. Siden millenniumskiftet har det i gjennomsnitt vært mer enn 1000 mediesaker om alkohol og russ per år, og antallet har vært økende gjennom perioden. De fleste mediesakene er typisk – og rimeligvis – konsentrert i perioden rundt russefeiringen, altså i månedene april og mai. Til tross for stor medial interesse og bekymring fra mange hold om hva fylla i russetiden kan medføre, er det – kanskje overaskende – lite forskning på temaet. I denne artikkelen redegjør vi for den sparsomme forskningen som finnes på feltet.

En særnorsk tradisjon

Russefeiring er en tradisjon som stammer fra 1800-tallet da nye studenter ved Universitetet i Oslo feiret med drikking i gatene. Ved unionsoppløsningen i 1905 ble nasjonaldagsfeiringen og feiringen av avsluttet gymnasutdanning koplet sammen. Eliteungdom i Oslo protesterte mot bygdefolk og avholdsbevegelsen ved å drikke offentlig i sentrumsgatene under 17. maifeiringen (1). Senere er russefeiringen blitt langt mer utbredt, og de fleste som avslutter videregående skole, deltar. Hvert årskull russ kopierer ungdommene året før og utvikler tradisjonen med egne tegn og koder (1).

At ungdom feirer avslutningen av mange års skolegang med flere dagers festing og fyll, synes å forekomme i mange land, og denne feiringen utgjør en spesiell anledning med mye alkohol- og annen rusmiddelbruk (2, 3). Tradisjonen med russefeiring og følgelig også begrepet, synes imidlertid å være tilnærmet særnorsk (4). Vi finner det norske begrepet russefeiring i flere engelskspråklige publikasjoner om fyll og overgangsriter (2, 5) samt i boka «They do what? A cultural encyclopedia of extraordinary and exotic customs» (6), hvilket tilsier at det ikke finnes et tilsvarende begrep og formodentlig heller ikke et tilsvarende fenomen i engelskspråklige, og kanskje heller ikke så mange andre land. Riktignok er det i Danmark også fest og fyll knyttet til avslutningen av lengre tids skolegang. I følge Demant og Østergaard (7), er det en mindre omfattende, og mindre ritualisert, forberedt og organisert feiring, og den er i mindre grad sentrert rundt fyll, sammenliknet med den norske russefeiringen.

Rusen som sentralt element i feiringen

Den norske antropologen Allan Sande har studert rusens betydning i russefeiringen, og skriver blant annet at «Russefeiringen har tatt form av et idrettsstevne i rusmiddelbruk der målsettingen er å bli mest mulig døddrukken […].» (1).  Sosiologen Eivind Grip Fjær har også belyst betydningen av fylla i russetiden, og fant at det å drikke seg beruset, er ikke bare noe som tillates og unnskyldes, det blir også forventet. De som ikke lever opp til disse forventningene, møter negative reaksjoner (8). Tilsvarende funn er også gjort i en studie av Corsaro og Johannesen (9). Noen russ er med på russebuss, og disse bussene fungerer som et mobilt partylokale og en base for fyll i dagevis (10). Få studier har belyst omfanget av alkohol-/rusmiddelbruk under selve russefeiringen. En spørreundersøkelse blant 3.klasseelever på videregående (gjennomført av TNS-Gallup for Forbundet mot Rusgift i 2008) viste at de fleste mente at alkohol var en viktig del av feiringen, og tre av fire (76%) sa seg enig i påstanden om at «Russefeiringen er fyll og fest døgnet rundt.» Et stort flertall (80%) sa de trodde de ville drikke mer i russetiden enn ellers, og 70% svarte at foreldrene deres ville akseptere at de var fulle i russetiden (11).

Får russefeiringen negative konsekvenser?

Negative konsekvenser av russefeiringen er bare belyst direkte i noen få studier, og ingen av disse studiene gir godt grunnlag for å vurdere russefeiring som årsak til dårligere skoleprestasjoner og dårligere helse. To studier peker imidlertid i retning av at det kan være slike sammenhenger. Markussen og Gloppen (12) undersøkte et stort utvalg av elever som tok et påbyggingsår i videregående skole for å få studiekompetanse. Denne studien viste at det var en litt mindre andel som fullførte og besto påbyggingsåret blant dem som var med på russebil eller russebuss (60%) sammenliknet med dem som ikke var med på russebil/-buss (68%). Det var også en litt mindre andel som besto påbyggingsåret blant dem med russeverv, sammenliknet med andre elever.

En studie av data fra Norsk Pasientregister for årene 2007-2011 (13) viste at mai måned er den måneden i året da det er høyest antall sykehusinnleggelser for skader blant 19-åringer. Studien viste videre at 19-åringer har flere skader enn litt yngre og litt eldre unge (henholdsvis 16- og 21-åringer), og at det er særlig omfanget av hodeskader som øker blant 19-åringer under russetiden.

Fra annen forskning på ungdom vet vi at høyt alkoholinntak og beruselsesnivå påvirker blant annet dømmekraft, impulskontroll, koordineringsevne og reaksjonshastighet (14), noe som igjen påvirker risiko for å utsette seg selv og andre for skader og problemer , som for eksempel fallulykker, vold og hærverk. Innlæringsevne og tenkeevne påvirkes også av å drikke tett over en periode (14) og kan følgelig ha betydning for skoleprestasjoner.

Sosiologiske studier av russefeiringen (8, 10) viser at russen tillater seg å bryte grenser og normer de ikke ville gjort ellers. Eksempler som trekkes frem er ulike seksuelle aktiviteter, mindre alvorlige lovbrudd, drikking på dagtid og ordensforstyrrelser. Dette er hendelser som normalt ville blitt sanksjonert, men som tolereres i en avgrenset periode med russefeiring.

Referanser

1. Sande A. Den norske russefeiringen. Om meningen med rusmiddelbruk sett giennom russefeiring som et ritual (The Norwegian intoxication party About the meaning of use of alcohol revealed through" russefeiring" as a ritual) Nordisk alkohol och narkotikatidskrift. 2000;17:5-6.

2. Lam T, Liang W, Chikritzhs T, Allsop S. Alcohol and other drug use at school leavers' celebrations. Journal of Public Health. 2014;36(3):408-16.

3. Hutton A, Cusack L, Zannettino L, Shaefer SJ, Verdonk N, Arbon P. What are school leavers’ priorities for festival preparation? Australian Journal of Primary Health. 2015;21(2):249-53.

4.  Room R. Drinking and coming of age in a cross-cultural perspective. In: Bonnie RJ, O'Connell ME, editors. Reducing underage drinking: a collective responsibility. Washington, DC: National Academic Press; 2003.

5.  Crawford LA, Novak KB. Alcohol abuse as a rite of passage: The effect of beliefs about alcohol and the college experience on undergraduates' drinking behaviors. Journal of Drug Education. 2006;36(3):193-212.

6. Galván JA. They Do What? A Cultural Encyclopedia of Extraordinary and Exotic Customs from around the World: A Cultural Encyclopedia of Extraordinary and Exotic Customs from around the World. Snata Barbara, CA: ABC-CLIO; 2014.

7. Demant J, Østergaard J. Partying as everyday life: Investigations of teenagers’ leisure life. Journal of Youth Studies. 2007;10(5):517-37.

8. Fjær EG, Pedersen W. Drinking and moral order: Drunken comportment revisited. Addiction Research & Theory. 2015;23(6):449-58.

9. Corsaro WA, Johannesen BO. Collective identity, intergenerational relations, and civic society: Transition rituals among Norwegian russ. Journal of Contemporary Ethnography. 2014;43(3):331-60.

10. Fjær EG, Pedersen W, Sandberg S. Party on wheels: mobile party spaces in the Norwegian high school graduation celebration. The British Journal of Sociology. 2016;67(2):328-47.

11. Forbundet mot Rusgift. Russen og rusgiftene 2008 [Available from: http://www.fmr.no/russen-og-rusgiftene.4511588-111627.html.

12. Markussen E, Gloppen SK. Påbygg–et gode eller en nødløsning? En studie av påbygging til generell studiekompetanse i Østfold, Akershus, Buskerud, Rogaland og Nord-Trøndelag skoleåret 2010-2011. Oslo: NIFU, 2012 827218804X.

13. Austdal LE, Strand MC, Vindenes V, Bogstrand ST. Forekomst av skader i russetiden Tidsskrift for Den Norske Legeforening. 2015;135(7):648-52.

14. Zeigler DW, Wang CC, Yoast RA, Dickinson BD, McCaffree MA, Robinowitz CB, et al. The neurocognitive effects of alcohol on adolescents and college students. Preventive Medicine. 2005;40(1):23-32.

Relaterte saker