Spørsmål og svar til familieverntjenesten – FamilieForSK rapportlanseringen 9. september 2024
Melding
|Publisert
Her finner du presentasjonene fra FamilieForSK rapportlanseringen, og vi svarer på spørsmål som ble stilt, både på Teams og fra de i salen.
Denne meldingen er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenPresentasjoner fra lanseringen:
Spørsmål som kom inn i chatten i forbindelse med lanseringen:
Skulle gjerne hørt litt mer om funnet knyttet til tilknytning mellom mor og barn og involvering i mekling
Svar: Dette er interessant, og vi skulle gjerne forstått og forklart dette bedre. Vi diskuterte det så vidt under lanseringen 9. september, og SKM vold/høykonflikt nevnte at det kanskje kan handle om at mor oftere tar kontakt for å bestille mekling, og at hennes relasjon med barnet derfor kan bli mer utslagsgivende. Satt på spissen, så kanskje mødrene "vurderer", mer eller mindre bevisst eller ubevisst, sin egen relasjon til barna, før de inviterer barna med i mekling. Hvis det hadde vært far som oftest hadde bestilt mekling, så hadde det kanskje vært tilknytning til far som ble mer viktig? Dette blir imidlertid mest spekulasjoner, men kanskje kan fremtidige studier være med å belyse spørsmålet nærmere.
Nå dere presenterer foreldrekonflikter; vil det også innbefatte vold / konfliktdriver i konflikten? Definisjon av konflikt?
Svar: Foreldrekonflikt og vold blir behandlet litt uavhengig av hverandre i litteraturen. I FamilieForSK-studien har vi først og fremst vært opptatt av å undersøke foreldrekonflikter, både hvor ofte og intenst foreldre krangler, men også hvordan foreldre krangler, det vil si, ulike typer konfliktatferd som utspiller seg når foreldrene har uenigheter med hverandre. Her har vi stilt inngangsspørsmålet «Hva gjør vanligvis du og barnefaren/barnemoren når dere har uenigheter med hverandre?», hvorpå begge foreldrene svarer om både sin egen og den andre forelderens atferd på ulike typer konfliktstrategier (f.eks verbal aggresjon, unnvikelse, involvering av barn i konflikten). Det finnes andre fenomener som vi også gjerne skulle ha inkludert i studien, men vi måtte gjøre noen avgrensninger. Denne studien er ikke en studie om vold og makt, og derfor har vi for eksempel ikke inkludert spørsmål om de ulike typene vold (psykologisk vold, latent vold, seksuell vold etc), eller ulike maktaspekter. Vi har imidlertid spørsmål om fysisk voldelige atferd under konflikter.
I forbindelse med lanseringen av rapporten fikk vi noen spørsmål fra SKM vold/høykonflikt om skillelinjene mellom de to fenomenene (vold versus konflikt), og hvorvidt et for ensidig fokus på konflikt kan kamuflere eventuell vold. Basert på spørsmålene som er inkludert i studien vet vi dessverre ikke svaret på dette, og vi kan heller ikke besvare spørsmål knyttet til de ulike voldstypene. Vi kan derimot diskutere skillelinjene mellom de ulike fenomenene. Eksempelvis kan det tenkes at når foreldrene rapporterer om verbal aggresjon ved uenigheter kan det også være at det forekommer aspekter av psykologisk vold. I det ene notatet som FamilieForSK har skrevet på oppdrag fra Bufdir har vi undersøkt hvordan fysisk voldelig atferd under konflikter henger sammen med annen type konfliktatferd:
Selv om dette kanskje er en litt uvanlig inngang til voldsfeltet, mener vi at funnene likevel kan bidra til å nyansere forståelsen av utøvelse av fysisk vold. Et interessant funn er at det særlig er ens egen destruktive konfliktatferd som henger sammen med utøvelse av fysisk vold, mens konfliktatferden til den som utsettes for vold synes å ha liten eller ingen betydning.
Måles tiden hos foreldre i antall timer eller netter? (Knyttet til bostedsordninger)
Svar: Spørsmålet som stilles foreldrene er: Hva slags avtale har dere for det aktuelle barnet?
Svarkategoriene er: 1=Delt bosted, barnet bor like mye hos hver av oss; 2=Delt bosted, barnet bor mest hos en av oss; 3=Mor er bostedsforelder og; 4= Far er bostedsforelder. Dersom foreldrene svarte noe annet enn 1 (Delt bosted, barnet bor like mye hos hver av oss), fikk de videre spørsmål om hvordan dagene fordeles. De skulle da angi antall dager hos henholdsvis hver av foreldrene i løpet av en 14-dagers periode. Disse dagene la igjen grunnlag for hvordan vi ha laget ulike bostedsgrupper (6 dager hos den ene forelderen, og 8 hos den andre har vi for eksempel som oftest kategorisert som asymmetrisk delt bosted). Tiden hos foreldre er dermed målt hverken som timer eller netter, men som dager.
Finnes det data på minoritetsfamilier i denne forskningen?
Svar: Vi skulle gjerne hatt flere minoritetsfamilier med i studien. I utgangspunktet kunne alle familier som besøkte familievernkontorene være med (uavhengig av minoritetsbakgrunn). Ved oppstart av studien forsøkte vi å inkludere minoritetsfamilier ved blant annet å oversette foreldrenes spørreskjema til en del andre språk, inkludert arabisk, engelsk, polsk, somali og urdu. Dessverre var det veldig få minoritetsfamilier som ble med, og vi vet ikke om det var fordi de i mindre grad ble spurt om å delta, eller om de i mindre grad samtykket til deltakelse. Trolig trengs det en enda mer og målrettet innsats for å lykkes med rekruttering av minoritetsfamilier. På grunn av for få familier med minoritetsbakgrunn har vi ikke hatt mulighet for å undersøke dette utvalget spesielt (det er vanskelig å utføre statistiske tester når man har et for lite utvalg).
Under følger en oversikt over antall familier i utvalget med annen bakgrunn enn norsk:
Alle rekrutterte familier: Av alle familiene som ble rekruttert, var det 388 familier (13,78%) hvor én eller begge foreldre var født utenfor Skandinavia og 2428 familier (86,22%) hvor begge foreldre var født i Skandinavia. Av alle barna som ble rekruttert, var det 69 barn (1,57%) som ble født utenfor Skandinavia og 4330 barn (98,43%) som ble født i Skandinavia.
Basert på svar fra deltakernes ved det første datainnsamlingstidspunktet (T1). Av mødrene som svarte på T1, var det 1620 (90,01%) som var født i Norge og 179 (9,95%) som var født utenfor Norge. Av fedrene som svarte på T1, var det 1238 (90,43%) som var født i Norge og 131 (9,57%) som var født utenfor Norge. Av barna som svarte på T1, var det 898 (96,56%) som var født i Norge og 32 (3,44%) som var født utenfor Norge.
Og er alle spørreskjemaer til familiene på norsk eller oversatt til flere språk?
Svar: Vi oversatte foreldrenes spørreskjemaer til fem ulike språk: Arabisk, engelsk, polsk, somali og urdu. Vi fikk kun inn noen få av de oversatte spørreskjemaene. Ettersom vi nå har spørreskjemaene i oversatt versjon til de respektive språkene nevnt over, er familievernkontorene velkomne til å få de oversatte versjonene CPS (The conflicts and problem solving scales, vedlegg 2 i rapporten) dersom det kan være nyttig.
Familiekonstellasjoner; vil det si at man også bla forsker på likekjønnede foreldre?
Svar: Det er i alt 12 likekjønnede familier representert i datamaterialet De likekjønnede foreldrene fikk tilpassede spørsmål. I stedet for å spørre om mor og far, ble de for spurt om hvem som er den eldste og yngste forelderen i foreldredyaden. Familiene med de likekjønnede familiene er inkludert i de fleste analysene, men utvalget er dessverre for lite til å gjøre egne analyser eller undersøke denne gruppen spesifikt.