Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Melding

Bidrar foreldres alkoholbruk til psykiske problemer hos barn?

Ny forskning viser at sammenhengen mellom foreldres drikking og barns psykiske problemer er mer komplisert enn tidligere antatt.

I en ny studie har Folkehelseinstituttets forsker Ingunn Olea Lund og kolleger vist at ulike sammensetninger av risikofaktorer hos foreldre påvirker hvordan det går med barns psykiske helse flere år senere, både i ungdomsårene og i tidlig voksen alder. Risikofaktorene forskerne undersøkte var mor og fars drikkemengde, drikkefrekvens (hvor ofte man drikker), og foreldrenes psykiske helse og sosioøkonomiske status.

De fant fem risikoprofiler basert på disse variablene – i noen familier var det generelt lav risiko; i andre familier var det særlig en risikofaktor som var fremtredende; og noen familier hadde flere risikofaktorer. De sammenlignet profilen med lavest risiko (begge foreldre drakk lite, hadde noe høyere utdanning og god psykisk helse) med de andre profilene.

Særlig to profiler ga økt sannsynlighet for angst og depresjon hos barna. En av disse var familier med flere risikofaktorer; begge foreldrene drakk en del, ca 6-7 alkoholenheter fordelt på flere dager i uka, og det var samtidig indikasjon på psykiske plager hos en forelder. Barn fra disse familiene hadde kontakt med helsetjenesten eller fikk medisiner for angst og/eller depresjon 1,52 ganger sammenlignet med hver gang barn fra lavrisikogruppen hadde kontakt med helsetjenesten eller fikk medisiner for dette. Disse forskjellene fant forskerne også etter at de hadde kontrollert for andre faktorer, slik som tidlige tegn på psykiske plager hos ungdommene.

Dette betyr at selv om såkalt «normaldrikking» hos foreldre ikke fremstår som problematisk i seg selv, bør det ses i sammenheng med andre forhold i familien – da det i noen familiesettinger kan være en trigger for angst og depresjon hos barna.

Den andre risikoprofilen som hadde sammenheng med økt sannsynlighet for angst og depresjon hos barna var lav utdanning hos begge foreldrene – selv om både mødre og fedre i denne gruppen drakk lite, ca. 1-2 alkoholenheter per uke, og ikke hadde symptomer på psykiske plager.  Barn fra disse familiene hadde kontakt med helsetjenesten eller fikk medisiner for psykiske problemer 1,13 ganger for hver gang barn fra lavrisikogruppen hadde kontakt med helsetjenesten eller fikk medisiner for dette. 

Referanse

Lund IO, Skurtveit S, Handal M, et al. Association of Constellations of Parental Risk With Children’s Subsequent Anxiety and Depression: Findings From a HUNT Survey and Health Registry Study. JAMA Pediatr. Published online January 07, 2019. doi:10.1001/jamapediatrics.2018.4360