Hopp til innhold

Artikkel

Ord og uttrykk om forskningsmetoder

Publisert

Artikkelen beskriver ulike forskningsmetoder som ofte brukes både i folkehelseforskning og medisinsk forskning.

ordsky

Artikkelen beskriver ulike forskningsmetoder som ofte brukes både i folkehelseforskning og medisinsk forskning.


Observasjonsstudier

I observasjonsstudier gjøres det ikke eksperimenter eller forsøk, men forskeren bruker data fra for eksempel spørreundersøkelser, store befolkningsundersøkelser eller helseregistre.

Data kan samles inn på et bestemt tidspunkt (tverrsnittsstudier) eller deltakerne kan følges over tid (kohortstudie).

Oppfølgingsstudie – kohortstudie

Kohortstudier er observasjonsstudier av grupper som oftest følges framover i tid (prospektive). Man kan studere hvordan hyppigheten av en sykdom, tilstand eller risikofaktor endrer seg over tid, og man kan studere sammenhenger og mulige årsaker.

I prospektive kohortstudier kan forskere for eksempel registrere deltakernes levevaner og helseopplysninger mens alle er friske, på tidspunkt 0. Etter en viss tid kan man for eksempel undersøke om det i løpet av oppfølgingstiden har oppstått mer sykdom blant de som i større grad enn andre har en bestemt levevane. Gjennom statistiske analyser kan man fastslå om denne levevanen kan være en risikofaktor og en mulig årsak til sykdommen.

For eksempel kan forskeren lete etter årsaken til høyt blodtrykk og vil kanskje studere om de som får høyt blodtrykk i større grad enn andre deltakere har hatt andre levevaner siden tidspunkt 0. Det kan være at forskeren ser på betydningen av kosthold, fysisk aktivitet, røykevaner, vekt, ulike sykdommer eller legemiddelbruk.

For å kunne si om en risikofaktor også er en mulig årsaksfaktor, eller om de bare følges ad (er assosierte), er det også viktig at forskerne tar høyde for at det kan være andre faktorer som kan forstyrre den observerte sammenhengen mellom risikofaktoren og sykdommen.

Den norske mor og barn-undersøkelsen er en prospektiv kohortstudie som er organisert slik at deltakerne kan følges over tid med tanke på å avdekke årsaker til sykdom.

Eksempel på en oppfølgingsstudie som ble publisert fra Folkehelseinstituttet i 2019: Forskere fulgte 220 barn med en vevstype som er forbundet med økt risiko for cøliaki og diabetes. De tre første årene leverte foreldrene avføringsprøver fra barna. Disse prøvene ble analysert for ulike typer virus, fordi forskerne hadde som hypotese at virus kunne være en utløsende årsak til cøliaki. Resultatene viste at langvarige eller kraftige enterovirus-infeksjoner var forbundet med doblet risiko for cøliaki. 

Må sammenholdes med andre typer studier

I observasjonsstudier er det vanskelig å utelukke kjente og ukjente feil. Flere studier med ulikt design må derfor vurderes sammen når vi bruker observasjonsstudier til å lete etter svar på et forskningsspørsmål.

Resultater må også sammenholdes med kunnskap om biologiske mekanismer, og om risikoen øker dersom mengden av den «farlige» faktoren øker. En dose-respons-virkning vil ofte styrke teorien om at en risikofaktor og en sykdom har en årsakssammenheng.

Tverrsnittsstudie

Dette er en type observasjonsstudie der man undersøker hvor mange som for eksempel har en sykdom i en befolkning, hvor mange som bruker bestemte legemidler på et gitt tidspunkt eller hvor utbredt for eksempel røyking er i befolkningen. Metoden er ofte spørreundersøkelse via brev, e-post, sms eller telefon.

Folkehelseinstituttet har blant annet ansvar for tverrsnittsstudier i form av nasjonale kostholdsundersøkelser blant barn, unge og voksne, røykevaneundersøkelser, undersøkelser av fysisk aktivitet samt vekt hos skolebarn (Barnevekststudien, Ungvekststudien). 

Instituttet samarbeider med fylkene om fylkeshelseundersøkelser. 

Kasus-kontroll-studier

Også i kasus-kontrollstudier prøver forskere å finne årsaker til sykdom eller svar på andre spørsmål om helse. Mens utgangspunktet i kohortstudier (se eget avsnitt ovenfor) som regel er friske personer, starter forskeren i en kasus-kontroll ofte med pasienter som har en bestemt sykdom eller et bestemt helseproblem.

Kasusene blir sammenliknet med friske personer som likner mest mulig på kasusene, blant annet når det gjelder kjønn og alder. Spørsmålet som forskerne stiller seg, er ofte om én eller flere risikofaktorer kan være en mulig årsak til sykdommen. Da undersøker de om kasusene og kontrollpersonene i ulik grad har vært utsatt for (eksponert for) disse risiko- eller beskyttende faktorene.

Informasjon om eksponering må innhentes på en standardisert og helt lik måte i de gruppene som skal sammenliknes, ellers kan det oppstå systematiske forskjeller mellom gruppene. Dette vil medføre såkalte systematiske feil i resultatene.

En framgangsmåte som ofte brukes er å hente kontrollpersonene fra pasientjournaler eller helseregistre.

Eksempel på en kasus-kontrollstudie er en studie der forskere ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo undersøkte om pasienter med antibiotika-resistent infeksjon (MRSA) lå lenger på sykehus enn pasienter som ikke hadde MRSA-infeksjon. Resultatet viser at MRSA-pasientene i gjennomsnitt lå åtte dager lenger på sykehus enn kontrollpersonene, se engelsk sammendrag på Pubmed.  

Kasus-kontrollstudier brukes også for å finne ut om en vaksine beskytter mot en sykdom slik som antatt og for å oppklare årsak til mat- og vannbåren smitte.

Kontrollerte forsøk

I et kontrollert forsøk blir deltakere sammenliknet med en kontrollgruppe. Denne metoden brukes særlig i legemiddelstudier og andre studier der medisinske behandlingsmetoder skal prøves ut. Deltakerne får et virksomt legemiddel, mens kontrollpersonene får en virkningsløst «legemiddel» (placebo). Deretter sammenliknes resultatet for de to gruppene.

Dersom verken deltakere eller de som gjennomfører studien vet hvem som får et ekte legemiddel, kalles studien dobbelt blind. I en enkelt-blind studie er det bare deltakerne som ikke vet om de får et ekte legemiddel eller ikke.

Deltakere og kontrollpersoner bør velges ut ved loddtrekning slik at det er tilfeldig hvem som får behandlingen/intervensjonen og hvem som blir kontrollpersoner. Hensikten med det er at forstyrrende bakgrunnsfaktorer (konfundere) fordeles jevnt på gruppene, slik at gruppene er like hverandre med unntak av behandlingen/intervensjonen som skal undersøkes.

Randomisert studie = loddtrekningsstudie. RCT = randomisert kontrollert studie (engelsk: randomized controlled trial).

Eksperimentelle studier

Innen miljømedisin og smittsomme sykdommer utfører instituttet eksperimentelle laboratoriestudier på celler og dyr. Stadig flere studier gjøres på celler. Eksperimentelle studier er viktig i tidlig fase i forskningen og i andre situasjoner der det ville vært uetisk å gjennomføre eksperimenter på mennesker.

For eksempel er eksperimentelle studier viktige for å undersøke virkningen av miljøgifter.

Økologiske studier

I økologiske studier studerer man hvordan forekomsten av sykdom og/eller risikofaktorer varierer mellom befolkninger eller befolkningsgrupper. Forskeren har ikke opplysninger om enkeltpersoner.

Forskeren kan for eksempel undersøke om to faktorer henger sammen (er korrelerte) på et overordnet gruppenivå. Data hentes ofte fra helseregistre.

Eksempler:

Under siste verdenskrig i 1940-1945 var levevanene og tilgangen på mat annerledes enn i årene før og etter. En norsk økologisk studie har sett på sammenhengen mellom levevaner hos unge jenter i krigsårene og risikoen for brystkreft seinere i livet. Lifestyle changes during adolescence and the risk of breast cancer: An ecologic study on the effect of  World War II in Norway (engelsk sammendrag i Pubmed).

I en internasjonal økologisk studie sammenstilte forskere UVB-strålingen i 174 land med risikoen for blærekreft: Ultraviolet B irradiance and incidence rates of bladder cancer in 174 countries (engelsk sammendrag i Pubmed).

Resultateter fra økologiske studier kan gi grunnlag for å gå videre med en ny studie, for eksempel en kasus-kontrollstudie eller en kohortstudie.

Kvalitativ forskning

Når vi skal prøve å forstå hvorfor mennesker handler og tenker som de gjør, brukes det kvalitative metoder. Dette er ofte ulike intervjuteknikker eller innsamling og analyse av tekster.

Se artikkel om metode for å vurdere funn i kvalitativ forskning

Forskningsoversikter

Folkehelseinstituttet utarbeider kunnskapsoppsummeringer og ulike typer forskingsoversikter for helsetjensten. Instituttet gjennomfører også fullstendige og hurtige metodevurderinger (HTA-rapporter).

Se Flere typer forskningsoversikter 

Kopling av data fra flere kilder

Siden alle innbyggere i Norge har et personnummer, kan forskere kople sammen data fra flere kilder. Forskerne har ikke selv tilgang til personnumrene, men må utføre analysene på avidentifiserte data som de får utlevert fra registrene etter søknad. I praksis får da hver «deltaker» et løpenummer i studien.

Et eksempel på dette er en registerstudie på over 500 000 barn som viste at barn som fikk diagnosen ADHD, oftere enn andre barn var født på slutten av året. Forskerne koplet data fra Reseptregistret, Norsk pasientregister og KUHR-databasen for allmennhelsetjenesten. Se artikkel på forskning.no: Mest ADHD blant desemberbarna og den vitenskapelige artikkelen i Scandinavian Journal of Public Health: ADHD treatment and diagnosis in relation to children’s birth month: Nationwide cohort study from Norway:

Nivå 2-tidsskrifter

Vitenskapelige tidsskrifter deles inn i nivå 1 og nivå 2. Nivå 2-tidsskriftene er de 20 prosent som oppfattes som mest ledende i internasjonal forskning på sitt fagområde.

Totalt er over 2000 tidsskrifter listet som nivå 2-tidsskrifter i det norske Register over vitenskapelige publiseringskanaler per 2019. Av disse er vel 60 innen biomedisin og om lag like mange innen psykologifaget.

Vitenskapelige tidsskrifter har forskere i redaksjonen, og artiklene gjennomgår fagfellevurdering (referee) før de antas for publisering. Se snl.no: artikkel om fagfellevurdering

Tips til videre lesing

Artikler på engelsk i tidsskriftet Evidence Based Nursing:

Helsebiblioteket

Tidsskrift for Den norske legeforening:

Annet

Om artikkelen

Artikkelen er skrevet i samarbeid mellom kommunikasjonsavdelingen og avdeling for kroniske sykdommer og aldring, Folkehelseinstituttet.

Hopp til innhold