Hopp til innhold

Læringsnettverk for helsepersonell opprettes over hele landet

Publisert

Fra første samling i læringsnettverket for Hedmark og Oppland i april 2017.
Fra første samling i læringsnettverket for Hedmark og Oppland i april 2017.

Det er startet fire nye regionale læringsnettverk for helsepersonell, der målet er å bedre tjenesten til eldre og kronisk syke. Innen 2019 vil helsepersonell i rundt 200 kommuner delta i åtte slike nettverk. Bak initiativet står Folkehelseinstituttet og kommunesektorens arbeidsgiverorganisasjon KS.


De nye læringsnettverkene  for Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke er en videreføring av arbeidet med tidligere læringsnettverk, som ble opprettet i 2014 på oppdrag for Helse- og omsorgsdepartementet.

Så langt er det startet fire av i alt åtte slik planlagte nettverk. Læringsnettverk for helsepersonell er ansett som en god metode for å møte brukernes behov for helhetlige, koordinerte og trygge tjenester.

Markerer «Hva er viktig for deg-dagen»

Deltakerne i det nye læringsnettverket står i fremste rekke når helsepersonell den 6. juni skal markere «Hva er viktig for deg-dagen». Da vil helsepersonell over hele landet stille pasientene sine nettopp dette spørsmålet.

I læringsnettverkene står tankegangen som ligger til grunn for «Hva er viktig for deg-dagen» sentralt. Ved å spørre om hva som er viktig for pasienten blir helsepersonell tvunget til å se på hele mennesket og ikke bare sykdom og symptomer.

– Det skaper en dypere mening både for pasienter og helsepersonell. Målet er ikke fravær av sykdom, men å lære seg å leve med sin funksjonssvikt og kunne mestre hverdagen. Det kan gi meningsfulle liv og god livskvalitet uansett livssituasjon.

Åtte regionale læringsnettverk

I løpet av treårsperioden fra 2016–2019 skal det gjennomføres åtte regionale læringsnettverk som består av 10–40 kommuner eller bydeler. Totalt vil rundt 200 kommuner delta. Et nettverk varer i 21 måneder inkludert tre måneders forberedelse før oppstart. Mellom samlingene blir forbedringsteamene fulgt opp med veiledning.

– Vi har erfart at veiledningen er svært viktig for å sikre suksess i utviklingsarbeidet.  En annen erfaring fra de første læringsnettverkene er at kommuner som samarbeidet med sitt nærsykehus i forbedringsarbeidet, opplevde mindre barrierer mellom helsenivåene enn de som ikke gjorde det, sier seniorrådgiver Kirsti Nyerrød i Folkehelseinstituttet, og viser til en rapport fra rådgivningsfirmaet Deloitte (juni 2016).

Kommuner og sykehus hånd i hånd

Hittil er helsepersonell fra 14 sykehus med som aktive deltakere. I Agder er alle de 30 kommunene og alle de tre sykehusene med.

– At hele helsetjenesten innen en region deltar, gir en unik mulighet til å forbedre interne rutiner knyttet til flytting av pasienter og samhandlingen mellom kommuner og sykehus. For å lykkes med slike forbedringstiltak, er det viktig å ha linjelederne med – det er en annen og viktig erfaring. I pågående læringsnettverk er det derfor lagt større vekt på dette enn tidligere, sier Nyerrød.

Så langt er fire av de åtte nye regionale læringsnettverk i gang: Agder, Rogaland, Nordland og Hedmark–Oppland. Oslo og Møre og Romsdal starter høsten 2017, mens de to siste regionene ennå ikke er helt avklart.

– Flere landsdeler har meldt sin interesse enn vi har kapasitet til, erkjenner seniorrådgiveren.

Vil bedre flyttingen av pasienter mellom helsenivåene

Hensikten med å lage gode pasientforløp er å forbedre koordineringen og kvalitetssikre tiltak knyttet til flyttingen av pasienter mellom ulike nivåer i helsetjenesten. Arbeidet med å bedre slike pasientforløp skal resultere i at:

  • brukeren opplever å være likeverdig med helsepersonellet når pasientforløpet bestemmes
  • kommuner og helseforetak (sykehus) arbeider systematisk med pasientforløp og dokumenterer effekten for brukerne
  • kulturen i kommuner og helseforetak er preget av helsefremmende mestring

Stimulerer til motiverte brukere og pasienter

For å møte fremtidens helsetjeneste er det nødvendig at tjenestene i langt større grad enn nå tar utgangspunkt i hva som er viktig for pasienter og andre brukere av tjenester, ifølge seksjonsleder Anders Vege i Folkehelseinstituttet:

– Det skaper motivasjon, utløser brukernes egne ressurser og virker helsefremmende. Det innebærer en maktforskyvning fra helsepersonell som vet best, til i større grad å trekke veksler på selvstendige og kunnskapsrike pasienter.