Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Fakta ark

Fakta om utdanningsnivå og helse

Utdanningsnivå og helse har sammenheng. Når vi for eksempel måler helse i form av dødelighet, finner vi at de med lavest utdanningsnivå har høyest dødelighet.

Colourbox.com
Colourbox.com

Lav utdanning er definert som grunnskolenivå eller lavere. Videregående skole er middels utdanning, mens høgskole og universitet er klassifisert som høy utdanning.

Utdanningsnivået i den norske befolkningen har økt betydelig de siste 25 årene. I 1980 hadde om lag halvparten (47 prosent) av alle som var 25 år og eldre, bare grunnskole. I 2014 var andelen redusert til 23 prosent. I samme periode har andelen med utdanning fra høyskole og universitet økt fra 12 til 35 prosent, se figur 1. 

Kvinner tar igjen menn på utdanningsfronten. Flere yngre kvinner enn yngre menn tar høyere utdanning. Fra og med 2001 er det flere kvinner enn menn med høyere utdanning i Norge, og kvinnene fortsetter å øke forspranget. I aldersgruppen 25-44 år var det i 2014 over 40 % flere kvinner enn menn med fullført høyere utdanning.

Også i aldersgruppen 25-74 år er det flere kvinner enn menn med høyere utdanning. I aldersgruppen 75 år og over, er det derimot flere menn enn kvinner med universitets- eller høgskoleutdanning, se tabell 1. 

Interaktivt diagram

Gå til koblet material

Figur 1. Befolkningen 25 år og over, etter høyeste fullførte utdanningsnivå. Bruk av interaktive diagrammer. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Diagram: Norgeshelsa.
Interaktiv tabell

Gå til koblet material

Tabell 1. Utdanningsnivå i den norske befolkningen. Bruk av interaktive diagrammer. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Diagram: Norgeshelsa. 

Geografiske forskjeller

Det er geografiske forskjeller i utdanningsnivå i Norge. Hvis vi ser på andelen av de over 25 år som bare har grunnskoleutdanning, finner vi at dette gjelder 30 prosent av befolkningen i Finnmark. I Hedmark, Nordland og Østfold, har 27-28 prosent av innbyggerne bare grunnskole. Oslo ligger best an, her er andelen 18 prosent. Se figur 2.

Interaktivt kartdiagram

Gå til koblet material

Figur 2. Andel personer 25 år og over med lav utdanning (grunnskolenivå), 2014. Bruk av interaktive diagrammer. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Diagram: Norgeshelsa. 

Ny definisjon av utdanningsnivå

I 2006 ble de norske definisjonene av utdanningsnivå endret for å tilpasse norsk statistikk til internasjonale retningslinjer. Kriteriene for hva som er videregående nivå ble strengere. Dermed rykket 13 prosent av Norges befolkning ned fra videregående til grunnskolenivå. All statistikk som det refereres til i denne artikkelen er basert på den nye definisjonen.

Internasjonale sammenligninger

Norge har tidligere vært på topp blant 30 OECD-land når det gjelder andelen 25-64-åringer med videregående og høyere utdanning. Da den nye definisjonen av utdanningsnivå ble innført, havnet Norge litt lengre ned på lista. I 2009 var det 13 OECD-land hvor andelen med videregående og høyere utdanning er større enn i Norge. Ser vi på andelen med høyere utdanning alene, er det seks OECD-land som har høyere andel enn Norge. Canada, Israel og Japan har de høyeste andelene, med henholdsvis 50, 45 og 44 prosent. I Norge har 37 prosent av 25-64-åringer en universitets- eller høgskoleutdanning.

Utdanning og helse

Jo lavere utdanning, jo høyere skårer kvinner og menn på risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer: røyking, BMI, blodtrykk og kolesterol. Forskjellene er uavhengig av alder. Dette kommer fram i en undersøkelse av 48 000 kvinner og menn foretatt ved Folkehelseinstituttet (Strand, 2006).

Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har falt dramatisk fra midten av 1970-tallet, men nedgangen er størst hos dem med høy utdanning. At flere røyker, har høyere kroppsmasseindeks (KMI), blodtrykk og kolesterol kan trolig forklare at dødeligheten er høyere i grupper med lav sosioøkonomisk status enn blant dem med høyere status.

I mange tilfeller følges utdanning og dødsårsak ad på samme måte som ved hjerte- og karsykdommer. Et unntak er brystkreft. Kvinner med høyest utdanning har høyest risiko for å dø av brystkreft (Strand, 2005). Det samme gjelder for flere andre land i Europa (Strand, 2007). Kvinner med universitetsutdanning hadde generelt 15 % høyere risiko for å dø av brystkreft enn kvinner med grunnskole. Dette har trolig sammenheng med blant annet tidspunkt for første fødsel og levevaner for øvrig.

Sosiale helseforskjeller

De fleste grupper i samfunnet har fått bedre helse i løpet av de siste 30 årene. Men helsegevinsten har vært størst for dem som allerede hadde den beste helsen - de med lang utdanning, god inntekt og som levde i parforhold. Helsegevinstene har ikke økt like mye for dem med lav utdanning og inntekt. Derfor har forskjellene i helse økt, særlig de siste ti årene. 

I 2007 publiserte Helse- og omsorgsdepartementet en nasjonal strategi for utjevning i sosiale helseforskjeller (St.meld.nr.20, 2007). Som bakgrunn for stortingsmeldingen utarbeidet Folkehelseinstiuttet en faktarapport om sosial ulikhet i helse (Næss, 2007). Rapporten inneholder blant annet disse hovedpunktene:

  • Norske barn og unge har gjennomgående god helse. Man ser likevel helseforskjeller knyttet til foreldrenes inntekt, utdanning og sivile status.
  • I voksen alder:
    • er det forholdsvis store forskjeller i egenvurdert helse, psykiske plager og lidelser.
    • er det forholdsvis store forskjeller i kroniske sykdommer, noe som øker risikoen for tidlig død
    • er enslige menn og kvinner med lav inntekt og lav utdanning særlig utsatt for tidlig død.
  • Eldres egenvurderte helse er bedre enn før, men det er klare forskjeller etter lengden på utdanning. De med minst utdanning rapporterer oftere om kroniske sykdommer.
  • Levekår har stor betydning for motivasjon og evne til å opprettholde helsebringende levevaner som regelmessig fysisk aktivitet, sunt kosthold, avhold eller måtehold i bruk av tobakk og andre rusmidler.

Referanser