Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Faktaark

Inntekt og helse - faktaark med helsestatistikk

Nesten 10 prosent av befolkningen lever i husholdninger med vedvarende lav inntekt. Blant kvinner på 65 år og over, havner nesten 15 prosent under lavinntektsgrensen. Lav inntekt er en risikofaktor for fysiske og psykiske helseproblemer.

Colourbox.com
Colourbox.com

Inntekt kan blant annet måles som bruttoinntekt og husholdningsinntekt. I forskning på sammenhenger mellom helse og levekår benyttes ofte husholdningsinntekt og vedvarende lavinntekt.

Bruttoinntekt

I 2013 var gjennomsnittlig bruttoinntekt i Norge 487 800 kroner for menn og 326 400 kroner for kvinner. Med bruttoinntekt mener vi her summen av lønn, pensjoner, næringsinntekt og kapitalinntekter. Statistikken bygger på Skattedirektoratets register og omfatter alle personer på 17 år og eldre som bor i Norge.

Det har vært en relativt jevn økning i bruttoinntekt de siste årene. I 2006 ble det gjort endringer i skattereglene, som førte til en nedgang. Se figur 1.

Interaktivt diagram

Figur 1. Gjennomsnittlig bruttoinntekt for personer 17 år og over. Hele landet. Bruk av interaktive diagrammer.
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Diagram: Norgeshelsa.

I gjennomsnitt tjener menn og kvinner i Akershus, Oslo og Rogaland mest. Inntektsforskjellen mellom menn og kvinner er minst i Finnmark, hvor gjennomsnittet for menn er relativt lavt mens gjennomsnittet for kvinner er relativt høyt. Inntektsforskjellen er størst i Rogaland. Se figur 2. 

Interaktivt diagram

Figur 2. Gjennomsnittlig bruttoinntekt for menn og kvinner i Norske fylker. 2013. Bruk av interaktive diagrammer.
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Diagram: Norgeshelsa.

Husholdningsinntekt som mål for levekår

I studier av helse og levekår benyttes oftest husholdningsinntekt som inntektsmål i stedet for bruttoinntekt. Dette er fordi personer med samme bruttoinntekt kan ha veldig ulike levekår, avhengig av hvor mye de øvrige personene i husholdningen tjener og hvor stor utgifter husholdningen har. I tillegg har antall barn og voksne i husholdningen betydning.

For å kunne sammenligne husholdninger av ulike størrelser, benyttes såkalt justert husholdningsinntekt. Det innebærer at husholdningsinntekten en korrigert for antall voksne og barn i husholdningen. Den første voksne tilordnes vektall=1, deretter de neste voksne vekttall=0,5, og barn under 17 år vekttall=0,3. Da må en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å komme ut med samme justerte husholdningsinntekt. Regnestykket blir slik: 1,0+0,5+0,3+0,3 = 2,1.

Vedvarende lavinntekt er risikofaktor for helse

Justert husholdningsinntekt benyttes blant annet for å beregne vedvarende lavinntekt, som er en risikofaktor for dårlig helse. Vedvarende betyr her over en treårsperiode, og lavinntekt betyr mindre enn 60 prosent av median eller middels husholdningsinntekt etter EU-skala. ”Medianen” er midt på inntektsskalaen; halvparten av befolkningen har høyere og halvparten lavere inntekt enn medianen. Median husholdningsinntekt er beregnet etter at skatten er trukket fra.

Nesten 10 prosent av Norges befolkning lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. I løpet av de siste ti årene har andelen vært mellom 8 og 10 prosent. Rundt 2 prosentpoeng flere kvinner enn menn lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt, se figur 3.

Interaktivt diagram

Figur 3. Andel med vedvarende lav husholdningsinntekt. Tre års glidende gjennomsnitt. Aleneboende studenter er inkludert. For enkelte år mangler vi tall spesifikt for kvinner og menn. Bruk av interaktive diagrammer.
Kilde: Statistisk sentralbyrå. Diagram: Norgeshelsa.

Eldre kvinner og studenter har ofte lav inntekt

Ved bruk av EUs skala vil de aller fleste norske minstepensjonistene havne under lavinntektsgrensen. Blant kvinner på 65 år og over, lever litt over 13 prosent med vedvarende lavinntekt. Til sammenligning er under 5 prosent av menn i denne aldersgruppen i samme situasjon, se figur 4.

Når en vurderer statistikken over husholdningsinntekt, må en ta i betraktning at aleneboende studenter som får studielån, er en stor gruppe som kan komme under lavinntektsgrensen. I treårsperioden 2011-2013 var andel personer med vedvarende lavinntekt 9,6 prosent når studenter inkluderes. Hvis ikke studenter regnes med, faller andelen til 8,6 prosent.

Les om ulike måter å definere fattigdom på:

Interaktivt diagram

Figur 4. Andel med vedvarende lav husholdningsinntekt i perioden 2011-2013. Aleneboende studenter er ekskludert. Bruk av interaktive diagrammer. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Diagram: Norgeshelsa.

Sosiale helseforskjeller

Fattigdom og helse 

Sosioøkonomisk status og helse har sammenheng. De som befinner seg høyere opp i det sosiale hierarkiet, har bedre helse enn de som er lengre nede i systemet. Dette er dokumentert i alle vestlige land.

Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2005 viser at de fattige generelt har dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner, sammenliknet med ikke-fattige (Myklestad, m fl 2008). Fattige er her definert som personer som lever i husholdninger med en samlet inntekt som er lavere enn 50 % av medianen av justert husholdningsinntekt. Justert husholdningsinntekt er summen av husholdningens inntekt etter skatt delt på kvadratroten av antall individer i husholdningen, og er i samsvar med det OECD benytter som mål på fattigdom, såkalt OECD-skalaen (Mogstad, 2005).

Levekårsundersøkelsen 2005 omfatter til sammen 4970 personer i alderen 25-64 år. Av disse ble 256 personer, eller 5,2 prosent av utvalget, definert som fattige. Blant fattige var det en dobbelt så stor andel med betydelige psykiske plager, sammenliknet med de øvrige. Andelen som hadde brukt hasj eller annen narkotika de siste 12 månedene, var seks ganger større. Alkoholavhengighet og røyking var også mer vanlig blant fattige, men derimot var det ingen forskjeller når det gjaldt andelene med fedme og lite fysisk aktivitet. Se tabell 1.

Økende helseforskjeller

De fleste grupper i samfunnet har fått bedre helse i løpet av de siste 30 årene. Men helsegevinsten har vært størst for dem som allerede hadde den beste helsen - de med lang utdanning, god inntekt og som levde i parforhold. Derfor har forskjellene i helse økt, særlig de siste ti årene. 

En rapport fra Folkehelseinstituttet viser for eksempel at forskjellene i dødelighet økte mellom fattige og ikke-fattige i Norge i perioden 1994-2003 (Næss, 2007). De økte forskjellene er en følge av at dødeligheten synker mer hos ikke-fattige enn hos fattige. Rapporten viser også:

  • Norske barn og unge har gjennomgående god helse. Man ser likevel helseforskjeller knyttet til foreldrenes inntekt, utdanning og sivile status.
  • I voksen alder:
    • er det forholdsvis store forskjeller i egenvurdert helse, psykiske plager og lidelser.
    • er det forholdsvis store forskjeller i kroniske sykdommer, noe som øker risikoen for tidlig død
    • er enslige menn og kvinner med lav inntekt og lav utdanning særlig utsatt for tidlig død.
  • Mellom grupper som har ulik sosial bakgrunn, ser vi tydelige helseforskjeller opp til meget høy alder.
  • Levekår har stor betydning for motivasjon og evne til å opprettholde helsebringende levevaner som regelmessig fysisk aktivitet, sunt kosthold, avhold eller måtehold i bruk av tobakk og andre rusmidler.

I 2010 viste Folkehelseinstituttets rapport Helsetilstanden i Norge at tendensen fortsetter. Det er sykdommer i hjerte og lunger som skaper de største helseforskjellene, antakelig på grunn av ulike røykevaner i ulike sosioøkonomiske grupper (Folkehelseinstituttet, Folkehelserapport 2010).

Strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller

I 2007 publiserte Helse- og omsorgsdepartementet en nasjonal strategi for utjevning i sosiale helseforskjeller (St.meld.nr.20, 2006-2007). Som bakgrunn for stortingsmeldingen utarbeidet Folkehelseinstituttet en faktarapport om sosial ulikhet i helse (Næss, 2007).

Kilder

Relaterte saker