Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Faktaark

Inntekt og helse - faktaark med helsestatistikk

Nesten 10 prosent av befolkningen lever i husholdninger med vedvarende lav inntekt. Blant kvinner på 65 år og over, havner nesten 15 prosent under lavinntektsgrensen. Lav inntekt er en risikofaktor for fysiske og psykiske helseproblemer.

Inntekt kan blant annet måles som bruttoinntekt og husholdningsinntekt. I forskning på sammenhenger mellom helse og levekår benyttes ofte husholdningsinntekt og vedvarende lavinntekt.

Bruttoinntekt

I 2016 var gjennomsnittlig bruttoinntekt i Norge cirka 530 000 kroner for menn og 355 000 kroner for kvinner. Med bruttoinntekt mener vi her summen av lønn, pensjoner, næringsinntekt og kapitalinntekter. Statistikken bygger på Skattedirektoratets register og omfatter alle personer på 17 år og eldre som bor i Norge.

Det har vært en relativt jevn økning i bruttoinntekt de siste årene. Figur 1 viser tall fra perioden 2011 - 2016.

fig 1 gjennomsnittlig inntekt 2011-2015.GIF

Figur 1. Gjennomsnittlig bruttoinntekt for personer 17 år og over. Hele landet. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Diagram: Norgeshelsa statistikkbank.

I gjennomsnitt tjener menn og kvinner i Akershus, Oslo og Rogaland mest. Inntektsforskjellen mellom menn og kvinner er minst i Finnmark, hvor gjennomsnittet for menn er relativt lavt mens gjennomsnittet for kvinner er relativt høyt. Inntektsforskjellen er størst i Rogaland. Se figur 2 for statistikk fra 2015. 

fig 2 inntekt.GIF

Figur 2. Gjennomsnittlig bruttoinntekt for menn og kvinner i Norske fylker. 2015. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Diagram: Norgeshelsa statistikkbank.

Husholdningsinntekt som mål for levekår

I studier av helse og levekår benyttes oftest husholdningsinntekt som inntektsmål i stedet for bruttoinntekt. Dette er fordi personer med samme bruttoinntekt kan ha veldig ulike levekår, avhengig av hvor mye de øvrige personene i husholdningen tjener og hvor stor utgifter husholdningen har. I tillegg har antall barn og voksne i husholdningen betydning.

For å kunne sammenligne husholdninger av ulike størrelser, benyttes såkalt justert husholdningsinntekt. Det innebærer at husholdningsinntekten en korrigert for antall voksne og barn i husholdningen. Den første voksne tilordnes vekttall=1, deretter de neste voksne vekttall=0,5, og barn under 17 år vekttall=0,3. Da må en husholdning på to voksne og to barn ha en husholdningsinntekt som er 2,1 ganger så høy som en enslig for å komme ut med samme justerte husholdningsinntekt. Regnestykket blir slik: 1,0+0,5+0,3+0,3 = 2,1.

Vedvarende lavinntekt er risikofaktor for helse

Justert husholdningsinntekt benyttes blant annet for å beregne vedvarende lavinntekt, som er en risikofaktor for dårlig helse. Vedvarende betyr her over en treårsperiode, og lavinntekt betyr mindre enn 60 prosent av median eller middels husholdningsinntekt etter EU-skala. ”Medianen” er midt på inntektsskalaen; halvparten av befolkningen har høyere og halvparten lavere inntekt enn medianen. Median husholdningsinntekt er beregnet etter at skatten er trukket fra.

Nesten 10 prosent av Norges befolkning lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. I løpet av de siste ti årene har andelen vært mellom 8 og 10 prosent. Rundt 2 prosentpoeng flere kvinner enn menn lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt, se figur 3.

Om lag 10 prosent av Norges befolkning lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt, andelen kvinner er nesten 11 prosent og andelen menn vel 9 prosent. Figur 3 viser gjennomsnitt for begge kjønn for perioden 2003 til 2014, studenter er ikke med.

figur 3 vedvarende lavinntekt.GIF

Figur 3. Andel med vedvarende lavinntekt. Tre års glidende gjennomsnitt. Aleneboende studenter er ikke inkludert her. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Diagram: Norgeshelsa statistikkbank.

Eldre kvinner har ofte lav inntekt

Ved bruk av EUs skala vil de aller fleste norske minstepensjonistene havne under lavinntektsgrensen. Blant kvinner på 65 år og over, lever knapt 13 prosent med vedvarende lavinntekt. Andelen gikk ned fra 2005 til 2013. Til sammenligning er under 5 prosent av menn i denne aldersgruppen i samme situasjon, se figur 4.

Når en vurderer statistikken over husholdningsinntekt, må en ta i betraktning at aleneboende studenter som får studielån, er en stor gruppe som kan komme under lavinntektsgrensen. I treårsperioden 2012-2014 var andel personer med vedvarende lavinntekt 9,2 prosent når studenter inkluderes. Hvis ikke studenter regnes med, faller andelen til 8,2 prosent.

Når vi ser på enkeltår, var det i 2014 totalt 540 000 personer med lav inntekt (definert som EU60), dette tilsvarer 10,8 prosent av befolkningen.

Les om ulike måter å definere fattigdom på: Inntektsstatistikk for husholdninger - Statistisk sentralbyrå

figur 4 vedvarende lavinntekt inkl stud.GIF

Figur 4. Andel med vedvarende lav husholdningsinntekt i perioden 2005-2014. Andelene er størst blant eldre kvinner og unge under 25 år, studenter medregnet. Kilde: Statistisk sentralbyrå. Diagram: Norgeshelsa statistikkbank.

Sosiale helseforskjeller

Fattigdom og helse 

Sosioøkonomisk status og helse har sammenheng. De som befinner seg høyere opp i det sosiale hierarkiet, har bedre helse enn de som er lengre nede i systemet. Dette er dokumentert i alle vestlige land.

Les mer: Sosial helseforskjeller i Norge - Folkehelserapporten 

Kilder

Relaterte saker