Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Faktaark

Egenvurdert helse - faktaark med statistikk

Ni av ti ungdomsskoleelever og åtte av ti voksne vurderer helsa si som god eller meget god. Det går fram av helse- og levekårsundersøkelser. Også to av tre hjemmeboende eldre oppgir at de har god helse.

”Egenvurdert helse” er et mål som brukes mye i helseundersøkelser. Når man stiller ett enkelt spørsmål - for eksempel «Hvordan er helsa di nå?» - får man en helhetsvurdering av helsetilstanden, både den psykisk og fysiske helsa. Samtidig vil den som svarer, vurdere og sammenlikne sin egen helsetilstand med helsetilstanden til jevnaldrende.

Hvordan en person vurderer sin egen helse, gir god informasjon om forbruk av helsetjenester, framtidig sykelighet og dødelighet.

  • De som vurderer egen helse som god, lever lengre enn de som vurderer den som dårlig.
  • Voksne som vurderer sin egen helse som dårlig, har høyere bruk av helsetjenester enn de som vurderer at helsa er god. 
  • Arbeidsledige, både kvinner og menn, rapporterer egen helse som dårligere enn folk som er i arbeid.

8 av 10 voksne har god egenvurdert helse  

Helse- og levekårsundersøkelsene gjennomføres av Statistisk sentralbyrå hvert tredje år. I 2002, 2005, 2008 og 2012 ble spørsmålet om egen helse stilt ved personlig intervju og lyder: ”Hvordan vurderer du din egen helse sånn i sin alminnelighet. Vil du si at den er meget god, god, verken god eller dårlig, dårlig eller meget dårlig?”

Om lag 80 prosent av voksne som deltar i Helse- og levekårsundersøkelsene, vurderer helsa si som god eller meget god. Figur 1 viser at andelen er litt høyere hos menn enn kvinner, men forskjellene er små. Andelen som rapporterer dårlig/meget dårlig helse er om lag 5 prosent. Se også figur 2.

Interaktiv figur

Figur 1. Andel med god eller meget god helse (øverst), og andelen med dårlig/meget dårlig helse (nederst). Kvinner og menn fra 16-79 år. Prosent. Bruk av interaktive diagrammer. Kilde: Levekårsundersøkelsene om helse, omsorg og sosial kontakt 2002-2012, Statistisk sentralbyrå.

To av tre eldre har god egenvurdert helse

Blant eldre (65-79 år) er det om lag 70 prosent som vurderer helsa si som god/meget god. De som er på institusjoner (sykehus, sykehjem, fengsel, etc) er ikke intervjuet i Helse- og levekårsundersøkelsene. Resultatene for eldre gjelder derfor hjemmeboende.

Interaktiv figur

Figur 2. Andel med god eller meget god helse i 2012. Menn og kvinner i ulike aldersgrupper. Prosent. Bruk av interaktive diagrammer. Kilde: Levekårsundersøkelsene om helse, omsorg og sosial kontakt 2002-2012, Statistisk sentralbyrå.

8 av 10 barn og unge har god egenvurdert helse

Egenvurdert helse er også et godt mål på ungdommers velvære; hvordan de ”har det”. I Norge kan vi her støtte oss til to typer undersøkelser. Folkehelseinstituttet har gjennomført helseundersøkelser i ungdomsskolen (10.klassinger) i flere fylker, blant annet i Oslo (UngHUBRO). HEMIL-senteret i Bergen gjennomfører hvert fjerde år den norske delen av en helsevaneundersøkelse blant 11-, 13- og 15-åringer (HEVAS) i regi av WHO.

Om lag ni av ti ungdomsskoleelever i 10. klasse opplever at helsa deres er god eller meget god. Det viser UngHUBRO-undersøkelsene i Oslo i 2000-2001. En høyere andel av de yngste elevene (11-åringer) opplevde sin egen helse som ”svært god” sammenliknet med eldre elever, viser resultatene fra HEVAS-undersøkelsen.

Svært få 10.klassinger vurderer sin egen helse som dårlig, det gjelder bare én prosent. I tillegg vurderer 8 prosent av guttene og 15 prosent av jentene helsa som "ikke helt god".

Små kjønnsforskjeller

Det er en liten forskjell mellom unge gutter og jenter, noen færre jenter opplever helsa som god/meget god enn det gutter gjør. Særlig er kjønnsforskjellen tydelig i andelen som vurderer helsa som svært god; 40 prosent av guttene mot 27 prosent av jentene (UngHUBRO). Det er også kjønnsforskjell i andelen som sier at de ”ikke har særlig god” helse; flere jenter enn gutter rapporterte dette, spesielt i de to eldste aldersgruppene (HEVAS).

Disse kjønnsforskjellene øker med stigende alder, og kan til en viss grad forklares med ulik forståelse av begrepet helse. Det kan også oppleves som mindre tøft for gutter enn for jenter å rapportere at de ikke har særlig god helse.

Det er likevel viktig å ta jentenes vurdering av egen helse på alvor. En undersøkelse blant svenske tenåringer viste at om lag en tredel av dem som opplevde egen helse som mindre god, hadde overveid å ta sitt eget liv. Til sammenligning hadde bare om lag en tidel av tenåringer som opplevde egen helse som god vurdert det samme.

Egenvurdert helse hos 15-16-åringer, gruppert etter utdanningsplaner. Oslo 2000-2001. For kapittel Helsetilstanden i Norge 2009..
Egenvurdert helse hos 15-16-åringer, gruppert etter utdanningsplaner. Oslo 2000-2001. For kapittel Helsetilstanden i Norge 2009..
Figur 3. Andel 15-16 åringer som vurderte sin egen helse som god eller svært god, gruppert etter planer om utdanning. Oslo 2000-2001. Kilde: UngHUBRO.

Økonomi og fysisk aktivitet har betydning

De som er mest fysisk aktive, opplever ofte at helsa er ”svært god”. De minst fysisk aktive rapporterer oftere sin egen helse som «ikke særlig god», viser resultatene fra HEVAS-undersøkelsen (Ref. Nesheim og Haugland 2003). 

Ungdom med planer om allmenn videregående eller høyere utdanning vurderer oftere egen helse som god/meget god enn det ungdom med planer om yrkesfaglig utdanning gjør. Forskjellene er større for jentene enn for guttene (figur 3).

Ungdom fra familier med ”dårlig råd i forhold til andre familier i Norge” oppgir oftere dårlig egenvurdert helse enn ungdom fra familier med god råd (Grøtvedt 2002).

Vurdering av egen helse er om lag den samme hos unge voksne som hos ungdom.

Internasjonalt

Internasjonale sammenlikninger kan være vanskelige å tolke når det gjelder egenvurdert helse, for kulturelle forskjeller er med på å bestemme hvordan folk svarer.

I Europa tyder studier på at egenvurdert helse er bedre i vest enn i øst. To studier støtte dette:

  • Personer fra tidligere kommuniststater hadde dårligere egenvurdert helse enn personer fra vestlige land. Personer fra Danmark, Irland Sverige og Sveits hadde høyest gjennomsnittskåre for egenvurdert helse (Carlson 1998).
  • En sammenlikning mellom 21 land viser at personer i England, Irland og de nordiske landene hadde høyest gjennomsnittlig skåre for egenvurdert helse. Personer fra østeuropeiske hadde lavest gjennomsnittsskåre. I denne sammenlikningen deltok Storbritannia, Irland, fire nordiske land, 11 land fra mellom- og søreuropa og fire land i østeruopa (Olsen 2007).

Kilder

  • Carlson P. Self-perceived health in east and west Europe: Another European health divide. Social Science & Med 1998; 46: 1355-66.
  • Fosse NE. Haas SA. Validity and stability of self-reported health among adolescents in a longitudinal, nationally representative survey. Pediatrics2009; 123: 496-501.
  • Fylkesnes K. Determinants of health care utilization – visits and referrals. Scand J Soc Med1993;21:40-50.
  • Grøtvedt L. Helseprofil for Oslo, Voksne (pdf). Folkehelseinstituttet 2002. Se samleside: Helseprofil for Oslo - ungdom, voksne og eldre   
  • Heistaro S, Jousilahti P, Lahelma E, Puska P. Self-rated health and mortality: A long term prospective study in eastern Finland. J Epidemiol Community Health 2001; 55: 227–32.

  • Kaplan G, Barell V, Lusky A. Subjective state of health and survival in elderly adults. J Gerontol 1998;43:114-20.

  • Kaplan G, Camacho T Perceived health and mortality: a nine year follow-up of the Human Population Laboratory cohort. Am J of Epidemiology 1983;117:292-8.

  • Kaplan G, Goldberg D, Everson S, Cohen R, Salonen R, Tuomilehto J, Salonen J. Perceived health status and morbidity and mortality: evidence from the Kuopio ischaemic heart disease risk factor study. Int J Epidemiol 1996;25:259-65.
  • Kelly K, Ehrvehr M, Erneholm T, Gundevall C, Wennerberg I, Wettergren L. Self-reported health status and use of medical care by 3500 adolescents in Western Sweden. Acta Paediatr Scand 1991; 80: 837-43.
  • Nesheim T, Haugland S. Fysisk aktivitet og opplevd helse blant norske 11 – 15-åringer. Tidsskr Nor Lægerforen 2003; 123: 772-4
  • Olsen KM, Dahl S-Å, Health differences between European countries. Social Science & Med 2007; 64: 1665-78.
  • Roos E, Lahelma E, Saastamoinen P, Elstad JI. The association of employment status and family status with health among women and men in four Nordic countries. Scandinavian Journal of Public Health 2005; 33: 250-60.
  • Schou M., Krokstad S., Westin S. Hva betyr selvopplevd helse for dødeligheten? Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126:2644-7
  • Zimmer et al 2000.