Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Fakta ark

Fakta om Paracetamol

Paracetamol er et smertestillende legemiddel som er sikkert og effektivt når det brukes riktig. Totalsalget har økt gradvis siden 1990, men reseptfritt salg har vært forholdsvis stabilt siden 2010. Antall henvendelser til Giftinformasjonen om forgiftninger har imidlertid økt.

piller.
piller.

Paracetamol er et smertestillende legemiddel som kan brukes av både barn og voksne. Paracetamol virker også febernedsettende. Brukt riktig er paracetamol førstevalget ved behandling av smerter.

Forbruk

Per innbygger er paracetamol et av de mest brukte legemidlene i Norge. Reseptfritt salg tilsvarer nesten to pakninger per person i Norge per år eller i gjennomsnitt 36 tabletter i 2016.

Totalsalget av paracetamol, både reseptfrie og reseptbelagte pakninger, målt i DDD (definerte døgndoser), har økt gradvis. Reseptfritt salg har siden 2010 vært forholdsvis stabilt, se figur 1.

Salget av store pakker som er foreskrevet av lege, øker og er årsaken til økningen av totalsalget av paracetamol. Økt forskrivning til bruk ved kroniske smerter som refunderes på blå resept, har trolig bidratt til dette. 

I 2003 ble det tillatt å selge reseptfritt paracetamol i butikk. Reseptfritt paracetamol utgjør i dag en synkende andel av totalsalget, i 2016 var andelen 39 prosent, se figur 1.

totalt_salg_paracetamol_2003_2016.png

Figur 1. Totalt salg av paracetamol 2003-2016, fordelt på reseptbelagte og reseptfrie pakninger målt i DDD/1000 innbyggere/døgn. Kilde: Grossistbasert legemiddelstatistikk, Folkehelseinstituttet.

Bivirkninger

Paracetamol gir lite bivirkninger ved bruk i anbefalte doser. Hovedproblemet er økt risiko for leverskade ved bruk av høye doser, se forgiftninger nedenfor.

Ved hyppig bruk av paracetamol eller andre smertestillende for å behandle hodepine, kan behandlingen i seg selv gi hodepine.

Forgiftninger

Akutt forgiftning: For friske voksne regnes en dose på 150 mg/kg som forgiftning. Dette kalles en toksisk dose. For en person på 60 kg betyr dette 9 gram tatt som enkeltdose eller tatt over et døgn. Doser fra 12 gram regnes alltid som toksiske. Forgiftningssymptomer kan også oppstå ved gjentatte høye doser med paracetamol. Dette kalles for subakutt forgiftning.

Paracetamol omdannes i leveren. Overdosering innebærer at det dannes giftige mengder av stoffet NAPQI, som er et giftig biprodukt av paracetamol, og skader levercellene. Ved normal bruk og normale mengder vil levercellene inaktivere NAPQI uten å ta skade. Behandlingen med motgiften N-acetylcystein bør starte innen 8 timer etter inntak av overdose.

Personer som tar paracetamol i overdose, kjenner ofte få tidlige symptomer på forgiftning. Leverskaden starter oftest innen 1,5 døgn og kan kjennes som smerter i mage og kvalme. Leverskade kan påvises gjennom blodprøver. Leverskader kan føre til alvorlig leversvikt, som er en livstruende tilstand. Maksimal leverpåvirkning sees som regel etter 3-4 døgn

Les også: Paracetamol - behandlingsanbefaling ved forgiftning. Kort oversikt. – Informasjon for helsepersonell fra helsebibliotektet.no

Henvendelser til Giftinformasjonen

Paracetamol er det legemiddelet Giftinformasjonen hyppigst får henvendelser om. Det gjelder både antall henvendelser totalt og antall henvendelser klassifisert av Giftinformasjonen som «fare for/etablert alvorlig forgiftning».

  • Antall henvendelser om paracetamol har økt jevnt gjennom mange år:
  • Antall henvendelser økte fra 189 i 1996 til 1452 henvendelser i 2013.
    Av disse har antall henvendelser klassifisert av Giftinformasjonen som «fare for/etablert alvorlig forgiftning» økt fra 67 i 1996 til 625 i 2013 (ref. henvendelsesdatabasen GISBAS).

Läkemedelsverket i Sverige har vedtatt at paracetamoltabletter ikke lenger skal selges i butikk. Den svenske beslutningen er basert på at den svenske Giftinformationscentralen (GIC) har sett en økning fra 2500 henvendelser om paracetamol i 2006 til knapt 4600 henvendelser i 2013.

Antallet telefonhenvendelser til GIC som kan kobles til enkeltpasienter som ble behandlet på sykehus på grunn av paracetamolforgiftning, økte fra 529 i 2006 til 1161 i 2013. Folkehelseinstituttet kjenner ikke til om det er undersøkt hvor stor andel av disse henvendelsene som har sitt utspring i reseptfritt salg av paracetamol utenom apotek.

En studie publisert i 2011 viste at antall henvendelser om paracetamolforgiftning til Giftinformasjon i norge økte i perioden 2001-2006 (Haga m.fl. 2011). Antall sykehusinnleggelser eller antall paracetamoldødsfall så imidlertid ikke ut til å øke i perioden. Heller ikke observasjonsstudier fra Oslo universitetssykehus kunne påvise økning i innleggelser fra 2003 til 2008/2009 på grunn av paracetamolforgifting (Lund m.fl. 2012).

Salg av legemidler utenom apotek er forbeholdt personer over 18 år. En spesiell bekymring angående forgiftninger med paracetamol er en markant økning i henvendelser til Giftinformasjonen angående unge jenter, typisk 15 – 20 år, som tar paracetamol i selvskadingsøyemed (ref: 2015 tall fra Giftinformasjonen). 

Les mer:Stadig flere henvendelser om forgiftninger med paracetamol

Svært få dør av paracetamolforgiftning i Norge. Norge hadde i perioden 1990-2001 en til to dødsfall per år pga paracetamol, noe som er lavt i forhold til andre land det er naturlig å sammenligne seg med (Bøe m.fl. 2004). Selv om tall fra dødsårsaksregisteret og andre tall om dødelighet av forgiftninger er beheftet med usikkerhet og svakheter, tyder tallene på at dødeligheten av paracetamolforgiftninger ikke har endret seg vesentlig i de senere år.

Bruk av paracetamol i svangerskap

Paracetamol er et av det mest brukte smertestillende legemiddeler hos gravide og er fortsatt myndighetenes anbefalte førstevalg i behandlingen av smerter under graviditet. Legemiddelverkets råd er å bruke laveste effektive dose over så kort tid som mulig. Studier og lang klinisk erfaring tyder på at det er liten risiko for skadelige effekter på svangerskapsforløpet, fosteret eller det nyfødte barnet.

Les mer: Paracetamol er fortsatt førstevalget – informasjon fra Legemiddelverket

Nyere studier har imidlertid vist sammenheng mellom langtidsbruk av paracetamol i svangerskapet og senere utviklingsvansker hos barnet (Brandlistuen m.fl. 2013, Liew m.fl. 2013 and Thompson m.fl. 2014). Den første studien som viste en slik sammenheng var en studie fra 2013 som Folkehelseinstituttet har bidratt til (Brandlistuen m.fl. 2013). I denne studien fant forskerne at barn som var utsatt for paracetamol mer enn 28 dager i svangerskapet, hadde økte symptomer på atferdsvansker, språkvansker og motoriske problemer ved 3 års alder.

Les mer: Studie om langvarig bruk av paracetamol i svangerskapet – forskningsnyhet fra Folkehelseinstituttet

En studie fra Danmark viste også en sammenheng mellom mors bruk av paracetamol under svangerskapet og økt risiko for ADHD hos barnet ved 7 års alder (Liew m.fl. 2013). Sammenhengen med ADHD ble nylig også rapportert i en studie fra New Zealand i 2014 (Thompson m.fl. 2014). I tråd med dette har dyrestudier vist at paracetamol kan skade nervesystemet (Viberg m.fl. 2014, Wu & Li 2015), men mekanismene for hvordan paracetamol kan påvirke hjerneutviklingen hos fosteret er ikke kjent.

Flere forskningsprosjekter pågår for å undersøke om paracetamol i svangerskapet kan skade barnets hjerne, eller om det finnes andre forklaringer på disse forskningsresultatene.

Se også:

Kombinasjon med alkohol

Kronisk høyt alkoholinntak, spesielt hvis det er forbundet med dårlig helse og ernæringsstatus, gir økt risiko for leverskade på grunn av paracetamol.

Referanser

Brandlistuen R.E, Ystrom E,  Nulman I, Koren G, Nordeng H. (2013) Prenatal paracetamol Exposure and Child Neurodevelopment: A sibling-controlled cohort study. International Journal of Epidemiology 2013, 42 (6): 1702-1713.

Bøe G.H, Haga C., Andrew E. and Berg K.J. (2004) Paracetamolforgiftninger i Norge 1990 – 2001 Tidsskr Nor Lægeforen 2004 (124):1624 – 8. 

Felleskatalogen: http://www.felleskatalogen.no

Giftinformasjonen (2014). Paracetamol – behandlingsanbefaling ved forgiftning. Utfyllende informasjon. Fra Helsebiblioteket mai 2015.

Grossistbasert legemiddelstatistikk, Folkehelseinstituttet: http://www.legemiddelforbruk.no/

Haga C., Muan B., Cheung M., Lyngra M., Strømsæter C.E., Lutro O. and Andrew E. (2011) Paracetamolforgiftninger etter innføring av ny salgsordning. Tidsskr Nor Legeforen 2011 (131):2115 – 8.

Henvendelsesdatabasen GISBAS (Giftinformasjonens henvendelsesstatistikk)

Läkemedelsverket (2014). Försäljning av paracetamol i tablettform tillåts endast på apotek. Det svenske Läkemedelsverket hjemmeside, 21 august 2014.

Liew Z, Ritz B, Rebordosa C,  Lee P, Olsen J.  (2014) Acetaminophen Use During Pregnancy, Behavioral Problems, and Hyperkinetic Disorders. JAMA Pediatr. Published online February 24, 2014 

Lund C., Teige B., Drottning P., Stiksrud B., Rui T.O., Lyngra M., Ekeberg Ø., Jacobsen D. and Hovda E.K. (2012). One-year observational study of all hospitalized and fatal acute poisonings in Oslo: Epidemiology, intention and follow-up. BMC Public Health. 2012; 12: 858 doi:  10.1186/1471-2458-12-858PMCID: PMC3542203A

Norsk Legemiddelhåndbok: http://legemiddelhandboka.no

Rimul G.F.,Kormeset P.O., Jacobsen D., Hortemo S., Ulshagen K.M. (2015) Fortsatt salg av paracetamol i butikk. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:316 – 7

Statens legemiddelverk (2014) Nye studier av paracetamol-bruk i svangerskapet

Statens legemiddelverk (2015) Paracetamol er fortsatt første valget

Thompson JMD, Waldie KE, Wall CR, Murphy R, Mitchell EA, the ABC study group (2014) Associations between Acetaminophen Use during Pregnancy and ADHD Symptoms Measured at Ages 7 and 11 Years. PLoS ONE 9(9): e108210. doi:10.1371/journal.pone.0108210

Viberg, Eriksson, Gordh, Fredriksson (2014) Paracetamol (acetaminophen) administration during neonatal brain development affects cognitive function and alters its analgesic and anxiolytic response in adult male mice. Toxicol. Sci., 138 (2014), pp. 139–147

Wu, & Li (2015) Inhibitory effects of pain relief drugs on neurological enzymes: Implications on their potential neurotoxicity to aquatic animals.

Om faktaarket

Oppdatert 8.3.2016 med ny statistikk om legemiddelforbruket i Norge.

Forfattere av faktaarket:

Per Olav Kormeset, Avdelingsdirektør, Giftinformasjon

Barbro Johanne Spillum, Seniorrådgiver, Giftinformasjon

Christian Berg, Seniorrådgiver, Avdeling for Legemiddelepidemiologi, Folkehelseinstituttet

Ragnhild Eek Brandlistuen, Forsker, Avdeling for Oppvekst, utvikling og kulturelt mangfold, Folkehelseinstituttet

Faktaarket er redigert av Rebecca Bruu Carver og Hanna Hånes, Kommunikasjonsavdelingen Folkehelseinstituttet

Vi takker følgende for faglige innspill til teksten:

Solveig Sakshaug, Seniorrådgiver ved avdeling for Legemiddelepidemiologi, Folkehelseinstituttet

Dag Rasmussen Jordbru, Avdelingsdirektør, Statens Legemiddelverk

Karen Marie Ulshagen, Seksjonssjef, Seksjon for legemiddelovervåking, Statens Legemiddelverk

Sigurd Hortemo, Avdeling for legemiddelinformasjon, Statens Legemiddelverk

 

 

Relaterte saker