Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Statistikk

Sykehjem: Helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av antibiotika høsten 2016

På undersøkelsesdagen høsten 2016 hadde 5,4 prosent av beboerne i norske sykehjem minst én helsetjenesteassosiert infeksjon. Totalt 7,8 prosent av beboerne fikk antibiotika. Det viser tall fra Folkehelseinstituttet prevalensundersøkelse høsten 2016.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Helsetjenesteassosierte infeksjoner er infeksjoner som kan assosieres med opphold eller behandling i en helseinstitusjon. Slike infeksjoner påfører pasientene ekstra lidelse, i verste fall død. Det er derfor ønskelig å redusere forekomsten av dem.

Kommentarer til resultatene høsten 2016

- Det er holdepunkter for at hyppig deltagelse i prevalensundersøkelser gir en lavere forekomst av helsetjenesteassosierte infeksjoner, sier seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet, Horst Bentele. 

- For å redusere infeksjonsforekomsten er det viktig at de ansvarlige ved hvert enkelt sykehjem vurderer egne resultater, og behovet for å endre eller iverksette infeksjonsforebyggende tiltak, understreker han.

Antibiotika ble hovedsakelig forskrevet til forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner samt til behandling av nedre luftveisinfeksjoner. Valg av medikamenter var hovedsakelig i henhold til Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten.

Hovedfunn i undersøkelsen er beskrevet nedenfor. Helsepersonell kan finne flere resultater, inkludert resultater fra eget sykehjem, i dataverktøyet PIAHnett (artikkel med lenke).

Om prevalensundersøkelsene i sykehjem

Folkehelseinstituttet undersøker forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i norske sykehjem vår og høst. Undersøkelsen høsten 2016 ble gjennomført i uke 44 (31. oktober til 4. november), én dag sykehjemslegen var til stede.

Følgende typer helsetjenesteassosierte infeksjoner ble registrert i en del av undersøkelsen:

  • Urinveisinfeksjon

  • Nedre luftveisinfeksjon

  • Postoperativ infeksjon i operasjonsområdet

  • Hudinfeksjon

I en annen del av undersøkelsen ble all systemisk bruk av antibiotika (ikke bare bruk til behandling av de fire typene helsetjenesteassosierte infeksjoner) registrert. Antibiotika ble (i tillegg til noen enkeltmedikamenter) definert som alle:

  • Antibakterielle midler til systemisk bruk

  • Antimykotika (soppmidler) til systemisk bruk

Det ble registrert hvilke antibiotika (virkestoff) som ble gitt, samt årsak (indikasjon) til forskrivningen.

Antall innlagte beboere på undersøkelsesdagen ble benyttet til å beregne prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk.

Deltakelse

Totalt 66 % av sykehjemmene registrert i Folkehelseinstituttets database, deltok i undersøkelsen høsten 2016. Andelen av sykehjem som deltok i de ulike fylker varierte mellom 45 % og 87 %. I henhold til NOIS-registerforskriften er det obligatorisk for sykehjem å delta i de nasjonale prevalensundersøkelsene.

De fleste sykehjem registrerte både helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk, men noen få sykehjem registrerte enten infeksjoner eller antibiotikabruk. Det gir ulikt antall beboere i de to delene av undersøkelsen.  

Resultater: Helsetjenesteassosierte infeksjoner

  • Det ble registrert 26 074 beboere i undersøkelsen av helsetjenesteassosierte infeksjoner.

  • Forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner var 5,8 % høsten 2016, dvs. blant de laveste siden 2007.

  • Av de 1 506 helsetjenesteassosierte infeksjonene registrert, var 51 % urinveisinfeksjoner, 27 % nedre luftveisinfeksjoner, 16 % hudinfeksjoner og 6 % infeksjoner i operasjonsområder.

  • Totalt 9 % av de 26 074 beboerne i undersøkelsen hadde urinveiskateter. Andelen urinveisinfeksjoner hos de 2 376 beboere med urinveiskateter var 8,4 %, mens den hos de 23 698 beboere uten urinveiskateter var 2,4 %. 

 

Diagram
Illustrasjon: Folkehelseinstituttet

Figur 1Forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehjem 2007-2016 totalt og per infeksjonstype, beregnet som prosentandel av totalt antall registrerte beboere. 

Kasusdefinisjonene av helsetjenesteassosierte infeksjoner som benyttes i prevalensundersøkelsene ble 1. januar 2014 byttet fra de utarbeidet av Centers for Disease Control and Prevention (USA) til de utarbeidet av European Centre for Disease Prevention and Control. 

Resultater: Bruk av antibiotika

  • Av de 26 678 beboerne i undersøkelsen av antibiotikabruk fikk 7,8 % (dvs. 2 081 beboere) antibiotika på undersøkelsesdagen. Det er kun oppgitt hvilket medikament som var gitt og årsak (indikasjon) for 1 942 forskrivninger.

  • Av de 1 942 forskrivningene var 26 % til forebygging, 58 % til behandling og 16 % var klassifisert som annet/ukjent.

  • Metenamin (antiseptikum definert som et antibakterielt middel til systemisk bruk) var det hyppigst forskrevne medikamentet til forebygging, og utgjorde 79 % av de 507 forskrivningene til forebygging.

  • Av 1 125 forskrivninger til behandling var 52 % til behandling av urinveisinfeksjoner (øvre og nedre), 26 % til behandling av nedre luftveisinfeksjoner, 11 % til behandling av hud og bløtdelsinfeksjoner, mens de øvrige 11 % var til behandling av andre typer infeksjoner.

  • Pivmecillinam og amoksicillin var de hyppigst forskrevne medikamentene til behandling, og utgjorde henholdsvis 19 % og 12 % av de 1 125 forskrivningene.

  • Pivmecillinam var hovedsakelig forskrevet til behandling av urinveisinfeksjoner, og utgjorde henholdsvis 22 % av de 55 forskrivningene til behandling av øvre UVI og 37 % av de 529 forskrivningene til behandling av nedre UVI.

  • Amoksicillin var hovedsakelig forskrevet til behandling av nedre luftveisinfeksjoner, og utgjorde 31 % av totalt 293 forskrivninger med denne indikasjonen. Fenoksymetylpenicillin utgjorde 23 % av forskrivningene til behandling av nedre luftveisinfeksjoner.

Kontakt

Kontaktadresse for helsetjenesten: prevalens (alfakrøll) fhi.no