Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Statistikk

Sykehus: Helsetjenesteassosierte infeksjoner og bruk av antibiotika høsten 2016

På undersøkelsesdagen høsten 2016 hadde 4,7 prosent av pasientene i sykehus minst én helsetjenesteassosiert infeksjon. Totalt 28,8 prosent av pasientene fikk antibiotika. Det viser Folkehelseinstituttets prevalensundersøkelse høsten 2016.

Sykepleier og pasient
Sykepleier og pasient_COLOURBOX11675963. Illustrasjon: Colourbox

Mer enn en fjerdedel av antibiotika forskrevet til behandling i norske sykehus, ble brukt til behandling av helsetjenesteassosierte infeksjoner, dvs. infeksjoner som kan assosieres med opphold eller behandling i helseinstitusjon. Bredspektrede antibiotika var hyppig brukt til behandling av helsetjenesteassosierte infeksjoner.

Kommentarer til resultatene fra høsten 2016

- Forebygging av HAI er viktig for å redusere bruken av antibiotika, inkludert bruken av bredspektrede antibiotika, sier overlege ved Folkehelseinstituttet, Øyunn Holen.

Hun legger til at det også er ønskelig å redusere forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner fordi de påfører pasienter ekstra lidelse, i verste fall død.

- Sykehusene bør vurdere egne resultater i prevalensundersøkelsen, og behovet for å endre eller iverksette infeksjonsforebyggende tiltak, sier hun.

Det er viktig å begrense bruken av antibiotika, spesielt av bredspektrede antibiotika, som kan bidra til resistensutvikling hos bakterier. Antibiotikaresistente bakterier gjør det vanskeligere å behandle infeksjoner. I henhold til Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten, skal bruken av bredspektrete antibiotika i sykehus reduseres med 30 % innen 2020, sammenlignet med 2012.

- Undersøkelsen viste ingen nedgang i andelen bredspektrede antibiotika sammenlignet med de tre foregående undersøkelsene, sier Øyunn Holen.

Hovedfunn i undersøkelsen er beskrevet nedenfor. Helsepersonell kan finne flere resultater i dataverktøyet PIAHnett (artikkel). 

Om prevalensundersøkelsene i sykehus

Folkehelseinstituttet undersøker forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i norske sykehus vår og høst. Undersøkelsen høsten 2016 ble utført den 2. november.

Følgende helsetjenesteassosierte infeksjoner ble registrert i en del av undersøkelsen:

  • Urinveisinfeksjoner

  • Nedre luftveisinfeksjoner

  • Postoperative infeksjoner i operasjonsområder

  • Blodbaneinfeksjoner

I en annen del av undersøkelsen ble all systemisk bruk av antibiotika (ikke bare bruk til behandling av de fire typene helsetjenesteassosierte infeksjoner) registrert. Antibiotika ble (i tillegg til noen enkeltmedikamenter) definert som alle:

  • Antibakterielle midler til systemisk bruk

  • Antimykotika (soppmidler) til systemisk bruk

Det ble registrert hvilke antibiotika (virkestoff) som ble gitt, samt årsak (indikasjon) til forskrivningen.

Antall innlagte pasienter på undersøkelsesdagen ble benyttet til å beregne prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk.

Du kan lese mer om gjennomføringen av undersøkelsene i Registreringsmal for sykehus (pdf).

Resultater: Helsetjenesteassosierte infeksjoner

  • Totalt 63 sykehus med 10 105 pasienter deltok i høstens prevalensundersøkelse av helsetjenesteassosierte infeksjoner.
  • Forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner var 4,9 %.

  • Av de 494 helsetjenesteassosierte infeksjonene var 37 % infeksjoner i operasjonsområder, 31 % nedre luftveisinfeksjoner, 20 % urinveisinfeksjoner og 12 % blodbaneinfeksjoner.

  • Av de 185 infeksjonene i operasjonsområder var 24 overfladiske sårinfeksjoner og 161 mer alvorlige. 

 

Figur 1. Forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus 2007-2016 totalt og per infeksjonstype, beregnet som prosentandel av totalt antall registrerte beboere. 

Kasusdefinisjonene av helsetjenesteassosierte infeksjoner som benyttes i prevalensundersøkelsene ble 1. januar 2014 byttet fra de utarbeidet av Centers for Disease Control and Prevention (USA) til de utarbeidet av European Centre for Disease Prevention and Control. 

Resultater: Bruk av antibiotika

  • Av de 10 079 pasientene i sykehus fikk 28,8 % (dvs. 2 902 pasienter) antibiotika på undersøkelsesdagen.

  • Det var totalt 3 588 forskrivninger av antibiotika, dvs. at noen pasienter fikk mer enn ett medikament.

  • Av de 3 588 forskrivningene var 20 % til forebygging, 73 % til behandling og 7 % var klassifisert som annet/ukjent.

  • Cefalotin var det hyppigst forskrevne medikamentet til forebygging, og utgjorde 33 % av de 707 forskrivningene til forebygging.

  • Benzylpenicillin, cefotaksim og piperacillin med enzyminhibitor var de hyppigst forskrevne medikamentene til behandling. De tre medikamentene var omtrent like hyppig forskrevet og utgjorde til sammen 38 % av de 2 611 forskrivningene til behandling.

  • Av de 2 611 forskrivningene til behandling var 27 % til behandling av helsetjenesteassosierte infeksjoner og 73 % til behandling av andre infeksjoner.

  • Cefotaksim og piperacillin med enzyminhibitor (bredspektrede antibiotika) var hyppigst forskrevet til behandling av helsetjenesteassosierte infeksjoner, mens benzylpenicillin (smalspektret antibiotikum) var hyppigst forskrevet til behandling av andre infeksjoner.   

  • Benzylpenicillin og cefotaksim var hyppig forskrevet til behandling av nedre luftveisinfeksjoner. Cefotaksim var også hyppig forskrevet til behandling av urinveisinfeksjoner (både øvre og nedre). Piperacillin med enzyminhibitor var hyppigst forskrevet til behandling av intraabdominale infeksjoner, men var også forskrevet til behandling av nedre luftveisinfeksjoner og infeksjoner i operasjonsområder.

  • De bredspektrede antibiotika nevnt i Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten, utgjorde 33 % av totalt antall antibiotikaforskrivninger i undersøkelsen.

Kontakt

Spørsmål fra helsetjenesten kan rettes til prevalens (alfakrøll) fhi.no