Hopp til innhold

Beskrivelse av statistikken på side 4 i folkehelseprofilen for kommuner 2019

Publisert


Kommentarer til indikatorene på side 4 i folkehelseprofilene 2019 og oversikt over endringer i statistikkbanken.


Folkehelseprofilene baserer seg på data fra Kommunehelsa statistikkbank.

Endringer i Kommunehelsa statistikkbank 2019

Nye indikatorer i 2019:

  • Mottakere av stønad til livsopphold
  • Nye indikatorer fra Ungdata-undersøkelsen:
    • Blir mobbet
    • Tror på et lykkelig liv
    • Fornøyd med treffsteder for å treffe andre unge
    • Skjermtid over 4 timer
    • Depressive symptomer

Annet nytt:

Temainndelingen i folkehelseprofilene og i statistikkbankene er endret. Dette har ført til at noen av indikatorene har «byttet» plass. Fra nå av er indikatorene inndelt etter følgende temaområder:

  • Befolkning
  • Oppvekst og levekår ("Skole" inkluderes her, tidligere egen gruppe)
  • Miljø, skader og ulykker (i statistikkbanken er «skader og ulykker» et eget tema)
  • Helserelatert atferd (tidligere "Levevaner")
  • Helsetilstand ("Overvekt og fedme" inngår nå her)
  • Sosial ulikhet i helse (fortsetter som gruppe i Norgeshelsa)

Bakgrunnen for endringen er at mange kommuner ønsker at temaområdene skal være i samsvar med de som brukes i folkehelselovens forskrift om oversikt over folkehelsen.

  • Utformingen av folkehelseprofilene er endret – håper dere liker det nye designet.

Andre endringer i indikatorene per februar 2019

  • For noen indikatorer kan det forekomme oppdateringer i registrene og grunnlagsdataene. I statistikkbanken oppdateres hele tidsserien med nye tall fra dataleverandørene. Det anbefales derfor at man alltid henter ut hele tidsserien på nytt hver gang man bruker tall fra Kommunehelsa statistikkbank. Det kan også forekomme endringer i definisjoner som også gjør at statistikken oppdateres bakover i tid.
  • Ny definisjon på lavinntekt: Husholdninger med en brutto finanskapital på 1 G (gjennomsnittlig grunnbeløp i året) eller mer regnes ikke som lavinntektshusholdninger selv om inntekten er lav.
  • Ny definisjon på god drikkevannsforsyning: Tidligere har det vært krav om at antall prøver analysert er lik eller høyere enn kravet til antall prøver. Dette kriteriet er nå endret slik at klassifisering i "tilfredsstillende" eller "usikre" er blitt mindre streng. Nå kreves bare minst 4 prøver for E. coli, mens det tidligere var et krav basert på utfylling i «Krav til antall prøver» sammenlignet med antall prøver utført. Med denne definisjonsendringen kan man forvente en økning i kommuner med god vannforsyning og en nedgang i klassen for mangler data og da spesielt for indikatoren hygienisk kvalitet.

Om statistikken i folkehelseprofilane 2019 for kommunene

Tallene viser til linjenummer (indikator-nummer) i folkehelsebarometeret på side 4. 

Om statistikken: Befolkning (linje 1-3)

Tallene viser til linjenummer (indikator-nummer) i folkehelsebarometeret på side 4. 

1: Andel barn 0-17 år

Andel barn i aldersgruppen 0-17 år per 1.januar 2018

Datakilde: Statistisk sentralbyrå

2: Personer som bor alene, 45 år +

Andel personer som bor i én-personhusholdninger i aldersgruppen 45 år og over, i prosent av befolkningen per 1. januar 2018.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå  

3: Andel over 80 år, framskrevet

Estimert andel over 80 år i prosent av befolkningen i 2025 etter Statistisk sentralbyrås befolkningsframskriving i 1.1.2018. Framskrivingen er basert på middels vekst i fruktbarhet, levealder og netto innflytting.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå

Om statistikken: Oppvekst og levekår (linje 4-15)

Tallene viser til linjenummer (indikator-nummer) i folkehelsebarometeret på side 4. 

4: Videregående skole eller høyere utdanning, 30-39 år

Andelen personer 30-39 år med fullført videregående eller høyere utdanning, i prosent av befolkningen med oppgitt utdanningsinformasjon i 2017.

Kommentar: Tall for personer med videregående eller høyere utdanning kan være noe lavt, fordi en del fullførte utdanninger ennå ikke er rapportert (etterslep i rapporteringen).

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.  

5: Lavinntekt (husholdninger) 0-17 år

Andel personer i aldersgruppen 0-17 år som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av nasjonal medianinntekt i 2017, og med brutto finanskapital under 1 G. EU-skalaen er benyttet for å sammenlikne ulike husholdningstyper.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.

Kommentar: EU-skala er en mye brukt ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. I følge EU-skalaen må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk. Kommunenes medianinntekt er sammenliknet med nasjonal medianinntekt. I noen områder gir ikke dette et riktig bilde på levestandard.

Mer informasjon: I statistikkbanken finnes også tall for andel med inntekt lavere enn 50 prosent av medianinntekt. 

6: Inntektsulikhet P90/P10

Inntektsulikhet beskrevet ved P90/P10 i 2017. P90/P10 er forholdet mellom inntekten til den personen som befinner seg på 90-prosentilen med den som befinner seg på 10-prosentilen (engelsk: percentile). Dette er altså inntekten til den som har den 90 % høyeste inntekten i befolkningen sammenlignet med den som har den 10 % laveste inntekten. Sagt på en annen måte: Om man sorterer 100 personer stigende etter inntekt, er P90/P10 forholdet mellom inntektene til person nummer 90 (den tiende høyeste) og person nummer 10 (den tiende laveste).

P90/P10 påvirkes ikke av ekstremverdier, og fanger derfor ikke opp endringer i toppen eller bunnen av fordelingen. I statistikkbanken finnes et alternativt mål på inntektsulikhet – Gini-koeffisienten. Gini-koeffisienten fanger opp endringer i hele befolkningen.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.

 7: Bor trangt, 0-17 år

Andel barn i aldersgruppen 0-17 år som bor trangt, 2017. Andelene er presentert i prosent av personer i privathusholdninger. Å bo trangt er definert som følgende: 1. Antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller én person bor på ett rom, og 2. Antall kvadratmeter (p-areal) er under 25 kvm per person. I tilfeller hvor det mangler opplysninger om antall rom eller p-areal, vil husholdninger regnes som trangbodde dersom en av de to betingelsene er oppfylt.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå

8: Barn av enslige forsørgere

Andelen barn 0-17 år som det utbetales utvidet barnetrygd for, i prosent av alle barn som det utbetales barnetrygd for, gjennomsnitt for treårsperioden 2015-2017.

Datakilde: Arbeids- og velferdsetaten (NAV).

Kommentar: Som enslig forsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har) etter lov om barnetrygd. Dette inkluderer også noen samboere.  

9: Stønad til livsopphold

Andelen mottakere av stønad til livsopphold i aldersgruppen 20-29 år i prosent av befolkningen i 2017. Dette omfatter mottakere av uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, arbeidsledighetstrygd, overgangsstønad for enslige forsørgere og tiltaksmottakere (individstønad).

Datakilde: NAV 

10: Trives på skolen, 10. klasse

Andel elever i 10. trinn i grunnskolen som trives godt* på skolen i prosent av alle som svarte på Elevundersøkelsen, gjennomsnitt for femårsperioden av skoleårene 2013/2014 - 2017/2018, kjønnsstandardisert.

Datakilde: Utdanningsdirektoratet (Elevundersøkelsen)

Elevundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse. Tilfeldige forhold som kan påvirke resultatene er av større betydning dersom utvalget er lite. Resultatene fra grupper med få elever må derfor tolkes med større forsiktighet enn resultater basert på hele utvalget for undersøkelsen.

Mer informasjon: I Kommunehelsa statistikkbank finnes også tall for trivsel blant 7. klassinger.

*Spørsmålsformuleringen ble endret i 2013. Frem til 2013 var spørsmålet «Trives du godt på skolen?» Fra 2013 er spørsmålet endret til «Trives du på skolen?». Svaralternativene ble ikke endret, og spørsmålene vurderes som sammenliknbare.

11: Blir mobbet, Ungdata  

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de har opplevd mobbing hver 14. dag eller oftere, i prosent av de som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn og kjønn.

Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2016-2018 er med.

Kommentarer: En del kommuner som har gjennomført undersøkelsen i denne perioden vil likevel ikke få tall i profilen. Dette kan skyldes at kommunetallene er skjult av hensyn til personvern eller at det mangler opplysninger om kjønn og klassetrinn eller at undersøkelsen er gjennomført på høsten. I folkehelseprofilen vises kun standardiserte tall, og informasjon om kjønn og klassetrinn er nødvendig for å kunne justere for dette. For kommuner som mangler disse opplysningene finnes ustandardiserte tall på www.ungdata.no.

Kilde: Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Mer Mer om Ungdata-tallene 2019 

12: Laveste mestringsnivå i lesing, 5. klasse

Andel 5. klassinger som har laveste mestringsnivå i lesing, i prosent av alle 5. klassinger som tok nasjonale prøver, gjennomsnitt for treårsperioden av skoleårene 2015/2016 - 2017/2018, standardisert for kjønn.

Datakilde: Utdanningsdirektoratet (Nasjonale prøver)

Kommentar: 5.klassinger har tre mestringsnivåer der mestringsnivå 1 er lavest.

Mer informasjon: I statistikkbanken finnes også tall for fordelingen på de andre mestringsnivåene og for mestringsnivå i lesing blant 8. klassinger.

13: Laveste mestringsnivå i regning, 5.klasse

Andel 5. klassinger som har laveste mestringsnivå i regning, i prosent av alle 5. klassinger som tok nasjonale prøver, gjennomsnitt for treårsperioden av skoleårene 2015/2016 - 2017/2018, standardisert for kjønn.

Datakilde: Utdanningsdirektoratet (Nasjonale prøver)

Kommentar: 5.klassinger har tre mestringsnivåer der mestringsnivå 1 er lavest.

Mer informasjon: I statistikkbanken finnes også tall for fordelingen på de andre mestringsnivåene og for mestringsnivå i regning blant 8. klassinger.  

14: Frafall i videregående skole

Andelen personer som startet på videregående opplæring, men som har sluttet underveis eller ikke har bestått etter 5 år. Det betyr at de ikke har fått studiekompetanse eller yrkeskompetanse (inkludert læretid) i løpet av denne tiden. Statistikken viser årlig gjennomsnittlig frafall i perioden 2015-2017, og er standardisert for kjønn.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå (SSB).  

Mer informasjon: I statistikkbanken finnes tall på frafall etter foreldrenes utdanningsnivå.

15: Tror på et lykkelig liv

Andelen ungdomsskoleelever som svarer «ja» på at de tror de kommer til å få et godt og lykkelig liv, i prosent av de som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn og kjønn.

Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2016-2018 er med.

Kommentarer: En del kommuner som har gjennomført undersøkelsen i denne perioden vil likevel ikke få tall i profilen. Dette kan skyldes at kommunetallene er skjult av hensyn til personvern eller at det mangler opplysninger om kjønn og klassetrinn eller at undersøkelsen er gjennomført på høsten. I folkehelseprofilen vises kun standardiserte tall, og informasjon om kjønn og klassetrinn er nødvendig for å kunne justere for dette. For kommuner som mangler disse opplysningene finnes ustandardiserte tall på www.ungdata.no.

Kilde: Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Mer om Ungdata-tallene.

Om statistikken: Miljø, skader og ulykker (linje 16-22)

Tallene viser til linjenummer (indikator-nummer) i folkehelsebarometeret på side 4. 

16: Fornøydhet med lokalmiljø, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er litt eller svært fornøyd med lokalmiljøet, i prosent av de som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn og kjønn.

Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2016-2018 er med.

Kommentarer: En del kommuner som har gjennomført undersøkelsen i denne perioden vil likevel ikke få tall i profilen. Dette kan skyldes at kommunetallene er skjult av hensyn til personvern eller at det mangler opplysninger om kjønn og klassetrinn eller at undersøkelsen er gjennomført på høsten. I folkehelseprofilen vises kun standardiserte tall, og informasjon om kjønn og klassetrinn er nødvendig for å kunne justere for dette. For kommuner som mangler disse opplysningene finnes ustandardiserte tall på www.ungdata.no.

Kilde:
Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Mer om Ungdata-tallene 2019 

17: Medlem i fritidsorganisasjon, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er med i fritidsorganisasjon i prosent av alle som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn og kjønn.

Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2016-2018 er med.

Kommentarer: En del kommuner som har gjennomført undersøkelsen i denne perioden vil likevel ikke få tall i profilen. Dette kan skyldes at kommunetallene er skjult av hensyn til personvern eller at det mangler opplysninger om kjønn og klassetrinn eller at undersøkelsen er gjennomført på høsten. I folkehelseprofilen vises kun standardiserte tall, og informasjon om kjønn og klassetrinn er nødvendig for å kunne justere for dette. For kommuner som mangler disse opplysningene finnes ustandardiserte tall på www.ungdata.no

Kilde:
Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Mer om Mer om Ungdata-tallene 2019  

18: Fornøyd med treffsteder

Andelen ungdomsskoleelever som svarer at tilbudet når det gjelder lokaler for å treffe andre unge på fritiden er «svært bra» eller «nokså bra», i prosent av de som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn og kjønn.

Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2016-2018 er med.

Kommentarer: En del kommuner som har gjennomført undersøkelsen i denne perioden vil likevel ikke få tall i profilen. Dette kan skyldes at kommunetallene er skjult av hensyn til personvern eller at det mangler opplysninger om kjønn og klassetrinn eller at undersøkelsen er gjennomført på høsten. I folkehelseprofilen vises kun standardiserte tall, og informasjon om kjønn og klassetrinn er nødvendig for å kunne justere for dette. For kommuner som mangler disse opplysningene finnes ustandardiserte tall på www.ungdata.no.

Kilde: Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Mer om Mer om Ungdata-tallene 2019  

19: Ensomhet, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som svarer at de ganske mye eller veldig mye plaget av ensomhet i prosent av alle som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn og kjønn.  

Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2016-2018 er med.

Kommentarer: En del kommuner som har gjennomført undersøkelsen i denne perioden vil likevel ikke få tall i profilen. Dette kan skyldes at kommunetallene er skjult av hensyn til personvern eller at det mangler opplysninger om kjønn og klassetrinn eller at undersøkelsen er gjennomført på høsten. I folkehelseprofilen vises kun standardiserte tall, og informasjon om kjønn og klassetrinn er nødvendig for å kunne justere for dette. For kommuner som mangler disse opplysningene finnes ustandardiserte tall på www.ungdata.no

Kilde: Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Mer om Mer om Ungdata-tallene 2019 

20: God drikkevannsforsyning (ny definisjon)

Andelen personer tilknyttet vannverk med både tilfredsstillende resultater med tanke på E. coli og med under 30 minutter ikke-planlagte avbrudd i løpet av 2017. Andelen er oppgitt i prosent av befolkningen tilknyttet vannverk som forsyner minst 50 personer. Tallene omfatter både private og kommunale vannverk.

Kilde: Vannverksregisteret

Kommentarer: For hygienisk kvalitet mht. E. coli må vurderings­grunnlaget være tilstrekkelig i henhold til drikkevannsforskriften for å kunne klassifisere i God/Usikker vannkvalitet. Det vil si at det må være foretatt minst 4 drikkevannsanalyser mht. E. coli. Videre må minst 95 % av de analyserte prøvene være tilfredsstillende, dvs. under grenseverdien i drikkevannsforskriften på 0 E. coli pr 100 ml. For leveringsstabilitet er tilfredsstillende her definert som lik eller under 30 minutter ikke-planlagte avbrudd i året per tilknyttet innbygger.
For samlekategorien må begge parameterne, både hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet, være tilfredsstillende.

I Kommunehelsa statistikkbank presenteres resultater fra analyser av E. coli og leveringsstabilitet også hver for seg.

Indikatoren har som formål å formidle situasjonen for befolkningen med hensyn til deres tilgang på trygt drikkevann. Informasjon om drikkevannskvalitet finnes kun for den delen av befolkningen som er tilknyttet vannverk som forsyner minst 50 personer. I vurderingen av befolkningens drikkevannskvalitet, må det derfor tas hensyn til hvor stor andel av befolkningen som er tilknyttet slike vannverk og som man da har informasjon om, se indikator nr. 21, forsyningsgrad nedenfor.   

21: Forsyningsgrad, drikkevann

Andelen som er tilknyttet vannverk/ distribusjonsnettet som forsyner minst 50 personer i prosent av totalbefolkningen i 2017.

Kilde: Vannverksregisteret 

22: Skader, behandlet i sykehus

Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) for skader etter ulykker i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år, gjennomsnitt for treårsperioden 2015-2017, standardisert for alder og kjønn.

Kommentarer: Indikatoren omfatter personskader etter ulykker (S00-T78). Definisjonen inkludere også forgiftninger. ICD står for International Classification of Diseases og er WHOs system for å klassifisere sykdommer. ICD-10 er 10. versjon. Når ICD følges, kan ulike land sammenlikne forekomst av ulike sykdommer.

Datakilde: Norsk pasientregister, Helsedirektoratet.  

Om statistikken: Helserelatert atferd (linje 23-25

Tallene viser til linjenummer (indikator-nummer) i folkehelsebarometeret på side 4. 

23: Lite fysisk aktive, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er fysisk aktive sjeldnere enn én gang i uka i prosent av alle som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn og kjønn.  

Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2016-2018 er med.

Kommentarer: En del kommuner som har gjennomført undersøkelsen i denne perioden vil likevel ikke få tall i profilen. Dette kan skyldes at kommunetallene er skjult av hensyn til personvern eller at det mangler opplysninger om kjønn og klassetrinn eller at undersøkelsen ble gjennomført på høsten. I folkehelseprofilen vises kun standardiserte tall, og informasjon om kjønn og klassetrinn er nødvendig for å kunne justere for dette. For kommuner som mangler disse opplysningene finnes ikke-standardisert statistikk om trening på www.ungdata.no.

Kilde: Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Mer om Mer om Ungdata-tallene 2019 i folkehelseprofilene.  

24: Skjermtid over 4 timer, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de bruker over 4 timer daglig utenom skolen på skjermaktiviteter (TV, data, nettbrett, mobil), i prosent av de som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn og kjønn.

Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2016-2018 er med.

Kommentarer: En del kommuner som har gjennomført undersøkelsen i denne perioden vil likevel ikke få tall i profilen. Dette kan skyldes at kommunetallene er skjult av hensyn til personvern eller at det mangler opplysninger om kjønn og klassetrinn eller at undersøkelsen er gjennomført på høsten. I folkehelseprofilen vises kun standardiserte tall, og informasjon om kjønn og klassetrinn er nødvendig for å kunne justere for dette. For kommuner som mangler disse opplysningene finnes ikke-standardisert statistikk om skjermtid på www.ungdata.no.

Kilde: Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Mer om Mer om Ungdata-tallene 2019  

25: Røyking, kvinner

Andel gravide som røyker ved første svangerskapskontroll i prosent av alle gravide med røykeopplysninger, gjennomsnitt for 5-årsperioden 2013-2017, standardisert for alder.

Datakilde: Medisinsk fødselsregister (informasjon fra helsekort for gravide), Folkehelseinstituttet.

Røyking i svangerskapets begynnelse kan si noe om røyking hos kvinner i fertil alder. I denne sammenhengen brukes imidlertid tallene for røyking blant gravide til å gi informasjon om røyking generelt i befolkningen, ettersom det ikke finnes gode data på resten av befolkningens røykevaner.

Mer informasjon: For data om røykevaner for hele befolkningen på lands- og fylkesnivå, se Norgeshelsa statistikkbank.

Om statistikken: Helsetilstand (linje 26-34)

Tallene viser til linjenummer (indikator-nummer) i folkehelsebarometeret på side 4. 

26 og 27. Forventet levealder, menn og Forventet levealder, kvinner

Forventet levealder er basert på aldersspesifikk dødelighet i 15-årsperioden 2003-2017. Forventet levealder ved fødselen er basert på dødeligheten ved forskjellige aldre slik den har vært de siste årene. Får å få informasjon om hva som bidrar mest til kommunens forventede levealder kan det være nyttig å se på dødsårsaksstatistikken i Kommunehelsa statistikkbank.

Beregningen av forventet levealder sier hvor lenge et nyfødt barn kan forvente å leve i den hypotetiske situasjonen at det lever hele sitt liv med dødeligheten slik den var i perioden som er brukt som beregningsgrunnlag. Forventet levealder er derfor i større grad en oppsummering av dagens dødelighetsmønster enn en reell prognose på hvor lenge dagens nyfødte kan vente å leve. Spesielt tas det ikke hensyn til at dødeligheten kanskje vil fortsette å falle også inn i den framtiden som disse nyfødte rent faktisk vil leve i.  

Datakilde: Statistisk sentralbyrå

Kommentar: De siste 15 årene har dødeligheten i Norge vært synkende. Derfor vil tallet for forventet levealder i kommunen få noe lavere verdi i folkehelseprofilen enn om vi hadde basert oss på tall fra det siste året. Av samme grunn vil man også på landsnivå finne noe lavere tall i folkehelseprofilen enn det som tradisjonelt rapporteres i andre sammenhenger.

28: Utdanningsforskjeller i forventet levealder

Antall års forskjell i forventet levealder mellom den delen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning og den delen av befolkningen med videregående eller høyere utdanning. Indikatoren er basert på aldersspesifikk dødelighet i 15-årsperioden 2002-2016 for de over 30 år.  

Indikatoren er et mål på sosiale helseforskjeller i kommunen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

29: Fornøyd med helsa, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er svært eller litt fornøyd med helsa i prosent av alle som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn og kjønn.

Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2016-2018 er med.

Kommentarer: En del kommuner som har gjennomført undersøkelsen i denne perioden vil likevel ikke få tall i profilen. Dette kan skyldes at kommunetallene er skjult av hensyn til personvern eller at det mangler opplysninger om kjønn og klassetrinn eller at undersøkelsen ble gjennomført på høsten. I folkehelseprofilen vises kun standardiserte tall, og informasjon om kjønn og klassetrinn er nødvendig for å kunne justere for dette. For kommuner som mangler disse opplysningene finnes ustandardiserte tall på www.ungdata.no

Kilde: Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Mer om Mer om Ungdata-tallene 2019 

30: Psykiske symptomer og lidelser, 15-29 år (primærhelsetjenesten) 

Antall personer i aldersgruppen 15-29 år som har vært i kontakt med fastlege eller legevakt på grunn av psykiske symptomer og lidelser per 1000 innbyggere per år, gjennomsnitt for treårsperioden 2015-2017, standardisert for alder og kjønn.  

Datakilde: KUHR-databasen. KUHR står for Kontroll og utbetaling av helserefusjoner. Helsedirektoratet eier KUHR-databasen. Fastlege og legevakt rapporterer til KUHR.

Kommentar: Statistikken omfatter psykiske symptomer og lidelser (P01 - P99), kodet etter ICPC-kodeverket. ICPC er forkortelsen for International Classification of Primary Care og er det internasjonale klassifikasjonssystemet for sykdommer og symptomer som brukes i den norske primærhelsetjenesten.

Data med utgangspunkt i helserefusjonskrav har i liten grad vært brukt til å si noe om helsetilstanden i befolkningen tidligere, og vi vet foreløpig ikke nok om datakvaliteten. Det antas at tallene påvirkes av legenes diagnostiseringspraksis.

31: Muskel- og skjelett, primærhelsetjenesten

Antall personer i aldersgruppen 0-74 år som har vært i kontakt med fastlege, legevakt, fysioterapeut eller kiropraktor på grunn av plager og lidelser knyttet til muskel- og skjelettsystemet per 1000 innbyggere per år, gjennomsnitt for treårsperioden 2015-2017, standardisert for alder og kjønn.

Datakilde: KUHR-databasen i HELFO, fastlege og legevakt.

Kommentar: Tidligere har indikatoren kun omfattet de som har vært i kontakt med fastlege og legevakt, mens nå er også kontakt med fysioterapeut og kiropraktor også inkludert. Statistikken omfatter plager og lidelser knyttet til muskel- og skjelettsystemet, kodet etter ICPC-kodeverket. ICPC er forkortelsen for International Classification of Primary Care og er det internasjonale klassifikasjonssystemet for sykdommer og symptomer som brukes i den norske primærhelsetjenesten. Data med utgangspunkt i helserefusjonskrav har i liten grad vært brukt til å si noe om helsetilstanden i befolkningen tidligere, og vi vet foreløpig ikke nok om datakvaliteten. Det antas at tallene påvirkes av legenes diagnostiseringspraksis. 

32: Overvekt inkludert fedme, 17 år

Andelen gutter og jenter (17 år) med overvekt inkludert fedme i prosent av alle som har svart på nettbasert sesjon 1, gjennomsnitt for 4-årsperioden 2014-2017. Overvekt regnes som KMI tilsvarende ≥ 25 kg/m2. Det er benyttet kjønns- og aldersspesifikke KMI-grenser for overvekt og fedme.

Datakilde: Vernepliktsverket

33: Hjerte- og karsykdom, behandlet i sykehus og/eller døde

Antall døde og/eller antall unike pasienter innlagte på sykehus per 1000 innbyggere per år, gjennomsnitt for treårsperioden 2015-2017, standardisert for alder og kjønn.

Datakilde: Hjerte- og karregisteret, Folkehelseinstituttet.

Kommentar: Statistikken omfatter ICD-10 kodene I00-I99. ICD står for International Classification of Diseases og er WHOs system for å klassifisere sykdommer. ICD-10 er 10. versjon. Når ICD følges, kan ulike land sammenlikne forekomst av ulike sykdommer. Kommunehelsa statistikkbank - finn også tall for innlagte og døde hver for seg, og fordelt på iskemisk og
hjerneslag.

34: Antibiotikabruk, resepter

Antall utleveringer av antibiotika på resept i aldersgruppen 0-79 år per 1000 i 2017, standardisert for alder og kjønn. Statistikken omfatter legemiddelkode ATC-kode J01.

Datakilde: Reseptregisteret, Folkehelseinstituttet