Hopp til innhold

Artikkel

Beskrivelse av statistikken på side 4 i folkehelseprofilene for bydeler 2019

Publisert

Beskrivelse av alle indikatorene på side 4 i folkehelseprofilene for bydeler 2019.

Beskrivelse av alle indikatorene på side 4 i folkehelseprofilene for bydeler 2019.


Hva er en bydel?

I norsk offisiell statistikk er benevningen bydel knyttet til de fire største kommunene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Statistisk sentralbyrå har standard for bydelsinndeling bare for disse fire kommunene.

Statistikken i folkehelseprofilene baserer seg på Kommunehelsa statistikkbank.

Statistikk om: Befolkning (linje 1-3)

Tallene viser til linjenummer (indikator-nummer) i folkehelsebarometeret på side 4.

1: Andel barn 0-17 år

 Andel barn i aldersgruppen 0-17 år per 1.januar 2018

Datakilde: Statistisk sentralbyrå

2: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre

Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i prosent av befolkningen 1. januar 2018.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå  

3: Personer som bor alene

Andel personer som bor i én-personhusholdninger i aldersgruppen 45 år og over, i prosent av befolkningen per 1. januar 2018.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå  

Statistikk om: Oppvekst og levekår (linje 4-15)

Tallene viser til linjenummer (indikator-nummer) i folkehelsebarometeret på side 4.

4: Videregående skole eller høyere utdanning, 30-39 år

Andelen personer 30-39 år med fullført videregående eller høyere utdanning, i prosent av befolkningen med oppgitt utdanningsinformasjon i 2017.

Kommentar: Tall for personer med videregående eller høyere utdanning kan være noe lavt, fordi en del fullførte utdanninger ennå ikke er rapportert (etterslep i rapporteringen).

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.   

5: Lavinntekt (husholdninger) 0-17 år (ny definisjon)

Andel personer i aldersgruppen 0-17 år som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av nasjonal medianinntekt i 2017, og med brutto finanskapital under 1 G. EU-skalaen er benyttet for å sammenlikne ulike husholdningstyper.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.

Kommentar: EU-skala er en mye brukt ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. I følge EU-skalaen må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk. Bydelens medianinntekt er sammenliknet med nasjonal medianinntekt. I noen områder gir ikke dette et riktig bilde på levestandard.

Mer informasjon: I statistikkbanken finnes også tall for andel med inntekt lavere enn 50 prosent av medianinntekt.  

6: Inntektsulikhet P90/P10

Inntektsulikhet beskrevet ved P90/P10 i 2017. P90/P10 er forholdet mellom inntekten til den personen som befinner seg på 90-prosentilen med den som befinner seg på 10-prosentilen (engelsk: percentile). Dette er altså inntekten til den som har den 90 % høyeste inntekten i befolkningen sammenlignet med den som har den 10 % laveste inntekten. Sagt på en annen måte: Om man sorterer 100 personer stigende etter inntekt, er P90/P10 forholdet mellom inntektene til person nummer 90 (den tiende høyeste) og person nummer 10 (den tiende laveste).

P90/P10 påvirkes ikke av ekstremverdier, og fanger derfor ikke opp endringer i toppen eller bunnen av fordelingen. I statistikkbanken finnes et alternativt mål på inntektsulikhet – Gini-koeffisienten. Gini-koeffisienten fanger opp endringer i hele befolkningen.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.

7: Bor trangt, 0-17 år

Andel barn i aldersgruppen 0-17 år som bor trangt, 2017. Andelene er presentert i prosent av personer i privathusholdninger. Å bo trangt er definert som følgende: 1. Antall rom i boligen er mindre enn antall personer eller én person bor på ett rom, og 2. Antall kvadratmeter (p-areal) er under 25 kvm per person. I tilfeller hvor det mangler opplysninger om antall rom eller p-areal, vil husholdninger regnes som trangbodde dersom en av de to betingelsene er oppfylt.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå

8: Barn av enslige forsørgere

Andelen barn 0-17 år som det utbetales utvidet barnetrygd for, i prosent av alle barn som det utbetales barnetrygd for, gjennomsnitt for treårsperioden 2015-2017.

Datakilde: Arbeids- og velferdsetaten (NAV).

Kommentar: Som enslig forsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har) etter lov om barnetrygd. Dette inkluderer også noen samboere.  

9: Stønad til livsopphold

Andelen mottakere av stønad til livsopphold i aldersgruppen 20-29 år i prosent av befolkningen i 2017. Dette omfatter mottakere av uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, arbeidsledighetstrygd, overgangsstønad for enslige forsørgere og tiltaksmottakere (individstønad).

Datakilde: NAV

10: Trives på skolen, 10. klasse

Andel elever i 10. trinn i grunnskolen som trives godt* på skolen i prosent av alle som svarte på Elevundersøkelsen, gjennomsnitt for femårsperioden av skoleårene 2013/2014 - 2017/2018, kjønnsstandardisert.

Datakilde: Utdanningsdirektoratet (Elevundersøkelsen)

Elevundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse. Tilfeldige forhold som kan påvirke resultatene er av større betydning dersom utvalget er lite. Resultatene fra grupper med få elever må derfor tolkes med større forsiktighet enn resultater basert på hele utvalget for undersøkelsen.

Mer informasjon: I Kommunehelsa statistikkbank finnes også tall for trivsel blant 7. klassinger.

*Spørsmålsformuleringen ble endret i 2013. Frem til 2013 var spørsmålet «Trives du godt på skolen?» Fra 2013 er spørsmålet endret til «Trives du på skolen?». Svaralternativene ble ikke endret, og spørsmålene vurderes som sammenliknbare.

 11: Blir mobbet, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de har opplevd mobbing hver 14. dag eller oftere, i prosent av de som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn og kjønn.

Kilde: Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet.

Mer om Ungdata-tallene.

 12: Laveste mestringsnivå i lesing, 5. klasse

Andel 5. klassinger som har laveste mestringsnivå i lesing, i prosent av alle 5. klassinger som tok nasjonale prøver, gjennomsnitt for treårsperioden av skoleårene 2015/2016 - 2017/2018, standardisert for kjønn.

Datakilde: Utdanningsdirektoratet (Nasjonale prøver)

Kommentar: 5.klassinger har tre mestringsnivåer der mestringsnivå 1 er lavest.

Mer informasjon: I statistikkbanken finnes også tall for fordelingen på de andre mestringsnivåene og for mestringsnivå i lesing blant 8. klassinger.

 13: Laveste mestringsnivå i regning, 5.klasse

Andel 5. klassinger som har laveste mestringsnivå i regning, i prosent av alle 5. klassinger som tok nasjonale prøver, gjennomsnitt for treårsperioden av skoleårene 2015/2016 - 2017/2018, standardisert for kjønn.

Datakilde: Utdanningsdirektoratet (Nasjonale prøver)

Kommentar: 5.klassinger har tre mestringsnivåer der mestringsnivå 1 er lavest.

Mer informasjon: I statistikkbanken finnes også tall for fordelingen på de andre mestringsnivåene og for mestringsnivå i regning blant 8. klassinger.  

14: Frafall i videregående skole

Andelen personer som startet på videregående opplæring, men som har sluttet underveis eller ikke har bestått etter 5 år. Det betyr at de ikke har fått studiekompetanse eller yrkeskompetanse (inkludert læretid) i løpet av denne tiden. Statistikken viser årlig gjennomsnittlig frafall i perioden 2015-2017, og er standardisert for kjønn.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå (SSB).  

Mer informasjon: I statistikkbanken finnes tall på frafall etter foreldrenes utdanningsnivå.

15: Tror på et lykkelig liv

Andelen ungdomsskoleelever som svarer «ja» på at de tror de kommer til å få et godt og lykkelig liv, i prosent av de som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn og kjønn.

Kilde: Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Mer om Ungdata-tallene.

Statistikk om: Miljø, skader og ulykker (linje 16-19)

Tallene viser til linjenummer (indikator-nummer) i folkehelsebarometeret på side 4.

16: Fornøydhet med lokalmiljø, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er litt eller svært fornøyd med lokalmiljøet, i prosent av de som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn og kjønn.

Kilde: Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Mer om Ungdata-tallene.

 17: Medlem i fritidsorganisasjon, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er med i fritidsorganisasjon i prosent av alle som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn og kjønn.

Kilde:
Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Mer om Ungdata-tallene.

 18: Fornøyd med treffsteder

Andelen ungdomsskoleelever som svarer at tilbudet når det gjelder lokaler for å treffe andre unge på fritiden er «svært bra» eller «nokså bra», i prosent av de som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn og kjønn.

Kilde: Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Mer om Ungdata-tallene.

 19: Ensomhet, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som svarer at de ganske mye eller veldig mye plaget av ensomhet i prosent av alle som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn og kjønn.  

Kilde: Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Mer om Ungdata-tallene.

Statistikk om: Helserelatert atferd (linje 20-22) 

Tallene viser til linjenummer (indikator-nummer) i folkehelsebarometeret på side 4.

20: Lite fysisk aktive, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er fysisk aktive sjeldnere enn én gang i uka i prosent av alle som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn og kjønn.

Kilde: Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Mer om Ungdata-tallene.

 21: Skjermtid over 4 timer, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de bruker over 4 timer daglig utenom skolen på skjermaktiviteter (TV, data, nettbrett, mobil), i prosent av de som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn og kjønn.

Kilde: Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Mer om Ungdata-tallene.

 22: Røyking, kvinner

Andel gravide som røyker ved første svangerskapskontroll i prosent av alle gravide med røykeopplysninger, gjennomsnitt for 5-årsperioden 2013-2017, standardisert for alder.

Datakilde: Medisinsk fødselsregister (informasjon fra helsekort for gravide), Folkehelseinstituttet.

Røyking i svangerskapets begynnelse kan si noe om røyking hos kvinner i fertil alder. I denne sammenhengen brukes imidlertid tallene for røyking blant gravide til å gi informasjon om røyking generelt i befolkningen, ettersom det ikke finnes gode data på resten av befolkningens røykevaner.

Mer informasjon: For data om røykevaner for hele befolkningen på lands- og fylkesnivå, se Norgeshelsa statistikkbank.

Statistikk om: Helsetilstand (linje 23-30)

Tallene viser til linjenummer (indikator-nummer) i folkehelsebarometeret på side 4.

23 og 24: Forventet levealder, menn og Forventet levealder, kvinner

Forventet levealder er basert på aldersspesifikk dødelighet i 15-årsperioden 2003-2017. Forventet levealder ved fødselen er basert på dødeligheten ved forskjellige aldre slik den har vært de siste årene. Får å få informasjon om hva som bidrar mest til bydelens forventede levealder kan det være nyttig å se på dødsårsaksstatistikken i Kommunehelsa statistikkbank.

Beregningen av forventet levealder sier hvor lenge et nyfødt barn kan forvente å leve i den hypotetiske situasjonen at det lever hele sitt liv med dødeligheten slik den var i perioden som er brukt som beregningsgrunnlag. Forventet levealder er derfor i større grad en oppsummering av dagens dødelighetsmønster enn en reell prognose på hvor lenge dagens nyfødte kan vente å leve. Spesielt tas det ikke hensyn til at dødeligheten kanskje vil fortsette å falle også inn i den framtiden som disse nyfødte rent faktisk vil leve i.  

Datakilde: Statistisk sentralbyrå

Kommentar: De siste 15 årene har dødeligheten i Norge vært synkende. Derfor vil tallet for forventet levealder i bydelen få noe lavere verdi i folkehelseprofilen enn om vi hadde basert oss på tall fra det siste året. Av samme grunn vil man også på landsnivå finne noe lavere tall i folkehelseprofilen enn det som tradisjonelt rapporteres i andre sammenhenger.

25: Utdanningsforskjeller i forventet levealder

Antall års forskjell i forventet levealder mellom den delen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning og den delen av befolkningen med videregående eller høyere utdanning. Indikatoren er basert på aldersspesifikk dødelighet i 15-årsperioden 2002-2016 for de over 30 år. Indikatoren er et mål på sosiale helseforskjeller i bydelen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Sosiale helseforskjeller i Norge - kapittel i Folkehelserapporten   

 26: Fornøyd med helsa, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er svært eller litt fornøyd med helsa i prosent av alle som har svart på Ungdata-undersøkelsen. Standardisert for klassetrinn og kjønn.

Kilde: Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Mer om Ungdata-tallene.

27: Depressive symptomer

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er ganske mye eller veldig mye plaget av depressive symptomer. Standardisert for klassetrinn og kjønn.

Indikatoren er målt gjennom et spørsmål om man siste uka har vært plaget av noe av det følgende: «Følt at alt er et slit», «Hatt søvnproblemer», «Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert», «Følt håpløshet med tanke på framtida», «Følt deg stiv eller anspent» og «Bekymret deg for mye om ting». 

Kilde: Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet. Mer om Ungdata-tallene.

28: Overvekt kvinner, MFR

Andel kvinner med overvekt og fedme i prosent av alle fødende kvinner med høyde- og vektopplysninger fra første svangerskapskontroll i Medisinsk fødselsregister, gjennomsnitt for 3-årsperioden 2015-2017. Overvekt regnes som KMI ≥ 25 kg/m2.

Kommentar: Overvekt blant gravide ved første svangerskapskontroll kan være en indikator på overvekt i befolkningen. Tallene på overvekt blant gravide brukes i denne sammenhengen til å gi informasjon om overvekt generelt i befolkningen, ettersom det er begrenset med data på dette området.

Noen bydeler vil mangle statistikk på overvekt blant kvinner. Dette kan ha flere årsaker. Det kan enten skyldes at statistikken er basert på for få personer og at det derfor ikke presenteres av personvernhensyn. Det kan også skyldes at fødeinstitusjonene som kvinnene i kommunen fødte på har for lav innrapportering av høyde- og vektopplysninger til Medisinsk fødselsregister. Tall fra fødeinstitusjoner med for lav rapportering (under 60 % siste to år og under 50 % for hvert enkelt statistikkår), er ikke inkludert i statistikken. Sen overgang til elektronisk Melding om fødsel kan være årsaken til lav dekning.

Lav dekningsgrad i bydelen kan også være årsaken til at tall mangler. Bydeler hvor under 50 % av fødselsmeldingene inneholder opplysninger om høyde og vekt ekskluderes fra statistikken. Datakilde: Medisinsk fødselsregister

Overvekt og fedme - kapittel i Folkehelserapporten   

29: Hjerte- og karsykdom, behandlet i sykehus og/eller døde

Antall døde og/eller antall unike pasienter innlagte på sykehus per 1000 innbyggere per år, gjennomsnitt for treårsperioden 2015-2017, standardisert for alder og kjønn.

Datakilde: Hjerte- og karregisteret, Folkehelseinstituttet

Kommentar: Statistikken omfatter ICD-10 kodene I00-I99. ICD står for International Classification of Diseases og er WHOs system for å klassifisere sykdommer. ICD-10 er 10. versjon. Når ICD følges, kan ulike land sammenlikne forekomst av ulike sykdommer. Kommunehelsa statistikkbank - finn også tall for innlagte og døde hver for seg, og fordelt på iskemisk og hjerneslag.

 30: Hudkreft

Antall nye tilfeller av hudkreft (C43-C44) per 100 000 innbyggere per år, gjennomsnitt for tiårsperioden 2008-2017, standardisert for alder og kjønn.

Datakilde: Kreftregisteret

Kommentar: Indikatoren omfatter alle krefttyper (ICD-10: C43-C44). ICD står for International Classification of Diseases og er WHOs system for å klassifisere sykdommer. ICD-10 er 10. versjon. Når ICD følges, kan ulike land sammenlikne forekomst av ulike sykdommer.

 

Hopp til innhold