Hopp til innhold
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Om statistikken i folkehelseprofilene for fylkene 2016

Publisert Oppdatert


Kommentarer til indikatorene i folkehelseprofilene for fylkene 2016. For noen indikatorer finner du diagrammer som viser landsoversikter for utvalgte indikatorer i fylkesprofilene 2016.


Tallene viser til linjenummer (indikator-nummer) i folkehelsebarometeret på side 4.

Befolkning (linje 1-3)

1. Befolkning under 18 år

Andel under 18 år i prosent av befolkningen 1. januar 2015

Datakilde: Beregnet fra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk.  

2. Befolkning over 80 år

Andel over 80 år i prosent av befolkningen 1. januar 2015.

Datakilde: Beregnet fra Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk. 

3. Personer som bor alene, 45+

Andel personer i aldersgruppen 45 år og over som bor i en-personhusholdninger, i prosent av befolkningen per 1. januar 2014.

Datakilde: Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk.  

Levekår (linje 4-9)

4. Videregående skole eller høyere utdanning, 30-39 år

Andelen personer 30-39 år med fullført videregående eller høyere utdanning, i prosent av befolkningen med oppgitt utdanningsinformasjon i 2014.

Kommentar: Tall for personer med videregående eller høyere utdanning kan være noe lavt, fordi en del fullførte utdanninger ennå ikke er rapportert (etterslep i rapporteringen).

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.

5. Lavinntekt (husholdninger) 0-17 år

Andel personer i aldersgruppen 0 - 17 år som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av nasjonal medianinntekt i 2013. EU-skalaen er benyttet for å sammenlikne ulike husholdningstyper.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.

Kommentar: EU-skala er en mye brukt ekvivalensskala som benyttes for å kunne sammenligne husholdninger av forskjellig størrelse og sammensetning. I følge EU-skalaen må en husholdning på to voksne ha 1,5 ganger inntekten til en enslig for å ha samme økonomiske levekår. Barn øker forbruksvektene med 0,3 slik at en husholdning på to voksne og to barn må ha en inntekt som er (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) ganger så stor som en enslig for å ha det like bra økonomisk. Fylkenes medianinntekt er sammenliknet med nasjonal medianinntekt. I noen fylker gir ikke dette et riktig bilde på levestandard.

Mer informasjon: I Norgeshelsa statistikkbank finnes også tall for andel med inntekt lavere enn 50 prosent av medianinntekt og for hele befolkningen.  

6. Inntektsulikhet P90/P10

Inntektsulikhet beskrevet ved P90/P10 i 2014. P90/P10 er forholdet mellom inntekten til den personen som befinner seg på 90-prosentilen med den som befinner seg på 10-prosentilen (engelsk: percentile). Dette er altså inntekten til den som har den 90 % høyeste inntekten i befolkningen sammenlignet med den som har den 10 % laveste inntekten. Sagt på en annen måte: Om man sorterer 100 personer stigende etter inntekt, er P90/P10 forholdet mellom inntektene til person nummer 90 (den tiende høyeste) og person nummer 10 (den tiende laveste).

P90/P10 påvirkes ikke av ekstremverdier, og fanger derfor ikke opp endringer i toppen eller bunnen av fordelingen. I statistikkbanken finnes et alternativt mål på inntektsulikhet – Gini-koeffisienten. Gini-koeffisienten fanger opp endringer i hele befolkningen.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.  

Gå til koblet material

Figur til indikator nr 6 Inntektsulikhet. Diagrammet viser landet som helhet øverst og alle fylkene under. For utvikling over tid i det enkelte fylke, se Norgeshelsa statistikkbank.

7. Barn av enslige forsørgere

Andelen barn 0-17 år som det utbetales utvidet barnetrygd for i 2014, i prosent av alle barn som det utbetales barnetrygd for.

Datakilde: Arbeids- og velferdsetaten (NAV).

Kommentar: Som enslig forsørger regnes personer som mottar utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk har) etter lov om barnetrygd. Dette inkluderer også noen samboere. 

8. Arbeidsledighet, 15 – 29 år

Andel registrerte unge arbeidsledige (i aldersgruppen 15 - 29 år) per januar måned i prosent av befolkningen i 2014. Denne definisjonen avviker fra Statistisk sentralbyrås definisjon.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå.

Kommentar: Tidligere har arbeidsledige blitt vist som årsgjennomsnitt, mens det nå vises som andel arbeidsledig per januar måned.

9. Uføreytelser, 18-24 år

Andel i aldersgruppen 18-24 år som mottar samlede uføreytelser i 2014 i prosent av befolkningen. Samlede uføreytelser omfatter mottakere av varig uførepensjon og arbeidsavklaringspenger. Det er mulig å motta både varig uførepensjon og arbeidsavklaringspenger samtidig, men det fåtallet personer dette gjelder telles bare én gang i samlede uføreytelser.

Gruppen uføretrygdede er en utsatt gruppe helsemessig (fysisk og psykisk) og materielt. Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand, men må ses i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivået og jobbtilbudet i fylket. Grupper som står utenfor arbeidsliv og skole har oftere dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn de som er i arbeid.

Datakilde: NAV (Arbeids- og velferdsetaten)

Gå til koblet material

Figur til indikator 9 Uføreytelser i aldersgruppa 18-24 år: Andel av befolkningen som får uføreytelser. Andelen varierer fra under 3 til nærmere 6 prosent i fylkene. Landet som helhet øverst.

Miljø (linje 10-13)

10. God drikkevannsforsyning

Andelen personer tilknyttet vannverk med både tilfredsstillende resultater med tanke på E. coli/ koliforme bakterier og med under 30 minutter ikke-planlagte avbrudd i løpet av 2014. Andelen er oppgitt i prosent av befolkningen tilknyttet rapportpliktige vannverk (vannverk som forsyner minst 50 fastboende personer og/eller 20 husstander). Tallene omfatter både private og kommunale vannverk.

Kilde: Vannverksregisteret

Kommentarer: Minst 12 prøver må være analysert mht. E. coli for å kunne si at resultatene er tilfredsstillende for hygienisk kvalitet.

I Norgeshelsa statistikkbank presenteres resultater fra analyser av E. coli/ koliforme bakterier og leveringsstabilitet også hver for seg.

Indikatoren har som formål å formidle situasjonen for befolkningen med hensyn til deres tilgang på trygt drikkevann. Informasjon om drikkevannskvalitet finnes kun for den delen av befolkningen som er tilknyttet rapportpliktig vannverk. I vurderingen av befolkningens drikkevannskvalitet, må det derfor tas hensyn til hvor stor andel av befolkningen som er tilknyttet slike vannverk og som man da har informasjon om, se indikator nr. 11, forsyningsgrad nedenfor. 

11. Forsyningsgrad drikkevann

Andelen som er tilknyttet rapportpliktige vannverk/ distribusjonsnettet (vannverk som forsyner minst 50 fastboende personer og/eller 20 husstander) i prosent av totalbefolkningen i 2014.

Kilde: Vannverksregisteret

12. Personskader blant barn, behandlet i sykehus

Antall pasienter i aldersgruppen 0-14 år innlagt (dag- og døgnopphold) for personskader i somatiske sykehus per 1000 innbyggere i 2014, standardisert for alder.

Kommentarer: Indikatoren omfatter personskader (ICD-10: S00- T3), eksklusiv forgiftning. ICD står for International Classification of Diseases og er WHOs system for å klassifisere sykdommer. ICD-10 er 10. versjon. Når ICD følges, kan ulike land sammenlikne forekomst av ulike sykdommer.

Datakilde: Norsk pasientregister, Helsedirektoratet.

Mer om skader og ulykker: Fakta om skader og ulykker med helsestatistikk   

Gå til koblet material

Diagram til indikator 12 Personskader i aldersgruppa 0 - 14 år: Diagrammet viser antall per 1000 som har vært behandlet i spesialisthelsetjenesten (sykehus). Statistikken er justert for aldersforskjeller mellom fylkene. Tall for landet som helhet øverst.

13. Medlem i fritidsorganisasjon, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er medlem i fritidsorganisasjon i prosent av alle som har svart på Ungdata-undersøkelsen i perioden 2012-2014. Standardisert for klassetrinn, kjønn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.  

Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2012-2014 er med i fylkestallet. Kommuner som ikke har samlet inn informasjon om klassetrinn og kjønn er heller ikke inkludert i fylkestallet.

Dataene omfatter deltakere i Ungdata-undersøkelsen. I vurderingen av tallene, må det tas hensyn til om kommunene som har gjennomført undersøkelsen, er representative for fylket som helhet.

Kilde: Velferdsforskingsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Mer om Ungdata-tallene i folkehelseprofilene.

Skole (linje 14-18)

14. Trives på skolen, 10. klasse

Andel elever i 10. trinn i grunnskolen som trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på Elevundersøkelsen, 2014/2015.

Datakilde: Utdanningsdirektoratet (Elevundersøkelsen)

Elevundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse.

Mer informasjon: I Norgeshelsa statistikkbank finnes også tall for trivsel blant 7. klassinger og for mobbing for tilsvarende klassetrinn.

15. Laveste mestringsnivå i lesing, 5. klasse

Andel 5. klassinger som har laveste mestringsnivå (MN1) i lesing, i prosent av alle 5. klassinger som tok nasjonale prøver i 2014/2015.

Datakilde: Utdanningsdirektoratet (Nasjonale prøver)

Kommentar: 5.klassinger har tre mestringsnivåer der mestringsnivå 1 er lavest.

Mer informasjon: I Norgeshelsa statistikkbank finnes tall for ulike mestringsnivå i lesing blant 5. og 8. klassinger. I statistikkbanken er tallene også tilgjengelige fordelt etter foreldrenes utdanningsnivå.  

16. Laveste mestringsnivå i regning, 5. klasse, totalt

Andel 5. klassinger som har laveste mestringsnivå (MN1) i regning, i prosent av alle 5. klassinger som tok nasjonale prøver i 2014/2015.

Datakilde: Utdanningsdirektoratet (Nasjonale prøver)

Kommentar: 5.klassinger har tre mestringsnivåer der mestringsnivå 1 er lavest.

Mer informasjon: Mer informasjon: I Norgeshelsa statistikkbank finnes tall for ulike mestringsnivå i regning blant 5. og 8. klassinger. I statistikkbanken er tallene også tilgjengelige fordelt etter foreldrenes utdanningsnivå.

17. Frafall i videregående skole

Andelen omfatter personer som har sluttet underveis eller ikke har bestått i ett/ flere fag, og derfor ikke oppnådd studiekompetanse eller yrkeskompetanse (inkludert læretid) etter 5 år.   Personer som fortsatt er i videregående opplæring etter 5 år, regnes ikke som frafalt. Statistikken viser frafall for 2014 (omfatter de som startet på videregående opplæring i 2009).

Datakilde: Statistisk sentralbyrå (SSB).  

Gå til koblet material

Figur til indikator nr 17 Frafall i videregående skole: Fylkesoversikt, hele landet øverst. I Norgeshelsa statistikkbank kan man se utvikling over tid i det enkelte fylke. Klikk på "skole" i venstre meny.

Levevaner (linje 18-23)  

18. Fysisk inaktivitet, Ungdata

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de er fysisk aktive sjeldnere enn én gang i uka i prosent av alle som har svart på Ungdata-undersøkelsen i perioden 2012-2014. Standardisert for klassetrinn, kjønn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.  

Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2012-2014 er med i fylkestallet. Kommuner som ikke har samlet inn informasjon om klassetrinn og kjønn er heller ikke inkludert i fylkestallet.

Dataene omfatter deltakere i Ungdata-undersøkelsen. I vurderingen av tallene, må det tas hensyn til om kommunene som har gjennomført undersøkelsen, er representative for fylket som helhet.

Kilde: Velferdsforskingsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Mer om Ungdata-tallene i folkehelseprofilene.  

Gå til koblet material

Figur til indikator nr 18 Fysisk inaktivitet: Fysisk inaktive betyr aktivitet sjeldnere enn én gang i uka. Tall er hentet fra Ungdataundersøkelsene 2012-2014. Fylkesoversikt, hele landet øverst. Noen fylker gjennomførte ikke undersøkelse i 2012-2014 og mangler derfor tall.

19. Alkohol

Andelen ungdomsskoleelever som oppgir at de i løpet av de siste 12 månedene én eller flere ganger har «drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset» , i prosent av alle som har svart på Ungdata-undersøkelsen i perioden 2012.2014. Standardisert for klassetrinn, kjønn og om undersøkelsen ble gjennomført på høsten eller på våren.

Kun kommuner som har gjennomført undersøkelsen i perioden 2012-2014 er med i fylkestallet. Kommuner som ikke har samlet inn informasjon om klassetrinn og kjønn er heller ikke inkludert i fylkestallet.

Dataene omfatter deltakere i Ungdata-undersøkelsen. I vurderingen av tallene, må det tas hensyn til om kommunene som har gjennomført undersøkelsen, er representative for fylket som helhet.

Kilde: Velferdsforskingsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Mer om Ungdata-tallene i folkehelseprofilene.

 20. Røyking daglig, 16-44 år

Andel i aldersgruppen 16-44 år som selv rapporterer at de er dagligrøykere i statistisk sentralbyrås Reise- og ferievaneundersøkelse. Statistikken viser gjennomsnitt for femårsperioden 2011-2015. Standardisert for alders- og kjønnssammensetningen i fylket.

Røyking er ansett å være en av de viktigste årsakene til redusert helse og levealder. Omtrent halvparten av dem som røyker daglig i mange år, dør av sykdommer som skyldes tobakken. I tillegg rammes mange av sykdommer som fører til vesentlige helseplager og redusert livskvalitet. Studier viser at de som røyker daglig, i snitt dør 10 år tidligere enn ikke-røykere, og at 25 prosent av dagligrøykerne, dør 20-25 år tidligere enn gjennomsnittlig levealder for ikke-røykere.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå. Reise- og ferieundersøkelsen. 

Fordi datakilden er en utvalgsundersøkelse, er tallgrunnlaget som regel mindre enn for registerdata som omfatter hele befolkningen. Noen fylker vil derfor få gul prikk (ikke signifikante forskjeller fra landet) selv om andelen skiller seg betydelig fra landsnivået.  I tillegg er ikke deltakerne i utvalgsundersøkelser nødvendigvis representative for den generelle befolkningen. Det bør tas hensyn til dette i tolkningen av dataene.

Mer informasjon: For data om røykevaner på lands- og fylkesnivå, se Norgeshelsa statistikkbank.

Gå til koblet material

21. Røyking daglig, 45-74 år

Andel i aldersgruppen 45-74 år som selv rapporterer at de er dagligrøykere i statistisk sentralbyrås Reise- og ferievaneundersøkelse. Statistikken viser gjennomsnitt for femårsperioden 2011-2015. Standardisert for alders- og kjønnssammensetningen i fylket.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå. Reise- og ferieundersøkelsen. 

22. Snusbruk blant menn, daglig, 16-44 år.

Andel menn i aldersgruppen 16-44 år som selv rapporterer at de snuser daglig i statistisk sentralbyrås Reise- og ferievaneundersøkelse. Statistikken viser gjennomsnitt for femårsperioden 2011-2019.

Blant ungdom og unge voksne ser det ut til at snus har overtatt noe for røyking. Snus er ikke like helseskadelig som sigaretter, men er svært avhengighetsskapende og inneholder helseskadelige og kreftfremkallende stoffer.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå. Reise- og ferieundersøkelsen.

Finn mer statistikk på røyking og snusing i Norgeshelsa statistikkbank. Her finnes også tall på dagligbruk av snus blant kvinner i fylket.

23. Overvekt, sesjonsdata

Andel 17-åringer med overvekt og fedme i prosent av alle gutter og jenter som har svart på den nettbaserte sesjon 1 i 2014. Siden de  sesjonerte er under 18 år brukes egne aldersspesifikke grenseverdier for overvekt og fedme (International Obesity Task Force-grenseverdier) som tilsvarer KMI ≥ 25 kg/m2.

Datakilde: Vernepliktsverket

Mer informasjon:

Gå til koblet material

Figur til indikator 23 Overvekt (data fra sesjon): Fylkesoversikt, hele landet øverst. For utvikling over tid, se Norgeshelsa statistikkbank. "Overvekt" omfatter både overvekt og fedme.

Helse og sykdom (linje 24-34)

24./25. Forventet levealder, menn og Forventet levealder, kvinner

Forventet levealder er basert på aldersspesifikk dødelighet i 7-årsperioden 2008-2014. Forventet levealder ved fødselen er basert på dødeligheten ved forskjellige aldre slik den har vært de siste årene. Beregningen sier hvor lenge et nyfødt barn kan forvente å leve i den hypotetiske situasjonen at det lever hele sitt liv med dødeligheten slik den var i perioden som er brukt som beregningsgrunnlag.

Forventet levealder er derfor i større grad en oppsummering av dagens dødelighetsmønster enn en reell prognose på hvor lenge dagens nyfødte kan vente å leve. Spesielt tas det ikke hensyn til at dødeligheten kanskje vil fortsette å falle også inn i den framtiden som disse nyfødte rent faktisk vil leve i.

Datakilde: Dødsårsaksregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Kommentar: De siste 7 årene har dødeligheten i Norge vært synkende. Derfor vil tallet for forventet levealder få noe lavere verdi i folkehelseprofilen enn om vi hadde basert oss på tall fra det siste året. Av samme grunn vil man også på landsnivå finne noe lavere tall i folkehelseprofilen enn det som tradisjonelt rapporteres i andre sammenhenger.

26.  Forventet levealder, forskjell mellom utdanningsgrupper

Antall års forskjell i forventet levealder mellom den delen av befolkningen som har grunnskole som høyeste utdanning og den delen av befolkningen med videregående eller høyere utdanning. Indikatoren er basert på aldersspesifikk dødelighet i 7-årsperioden 2007-2013 for de over 30 år.  

Indikatoren er et mål på sosiale helseforskjeller i fylket.

Kilde: Statistisk sentralbyrå 

Gå til koblet material

Figur til indikator 24: Grupper med lang utdanning lever i gjennomsnitt lenger enn grupper som har kortere utdanning. Diagrammet viser forskjellen i levealder mellom gruppen som minimum har videregående skole og gruppen som ikke har utdanning etter grunnskolen. Vi ser at forskjellen innad i fylkene varierer fra 3,5 til over 6 år.  I statistikkbanken Norgeshelsa.no finner du tall for den gjennomsnittlige levealderen for de to gruppene. 

27. Psykiske symptomer og lidelser, 15-29 år (primærhelsetjenesten) 

Antall personer i aldersgruppen 15-29 år som har vært i kontakt med fastlege eller legevakt på grunn av psykiske symptomer og lidelser per 1000 innbyggere i 2014, standardisert for alder.  

Datakilde: KUHR-databasen. KUHR står for Kontroll og utbetaling av helserefusjoner. Helsedirektoratet eier KUHR-databasen. Fastlege og legevakt rapporterer til KUHR.

Kommentar: Statistikken omfatter psykiske symptomer og lidelser (P01 - P99), kodet etter ICPC-kodeverket. ICPC er forkortelsen for International Classification of Primary Care og er det internasjonale klassifikasjonssystemet for sykdommer og symptomer som brukes i den norske primærhelsetjenesten. Data med utgangspunkt i helserefusjonskrav har i liten grad vært brukt til å si noe om helsetilstanden i befolkningen tidligere, og vi vet foreløpig ikke nok om datakvaliteten. Det antas at tallene påvirkes av legenes diagnostiseringspraksis.

28. Muskel- og skjelettsykdommer, primærhelsetjenesten

Antall personer i aldersgruppen 0-74 år som har vært i kontakt med fastlege eller legevakt på grunn av plager og lidelser knyttet til muskel- og skjelettsystemet per 1000 innbyggere i 2014, standardisert for alder.

Datakilde: KUHR-databasen i HELFO, fastlege og legevakt.

Kommentar: Statistikken omfatter plager og lidelser knyttet til muskel- og skjelettsystemet, kodet etter ICPC-kodeverket. ICPC er forkortelsen for International Classification of Primary Care og er det internasjonale klassifikasjonssystemet for sykdommer og symptomer som brukes i den norske primærhelsetjenesten. Data med utgangspunkt i helserefusjonskrav har i liten grad vært brukt til å si noe om helsetilstanden i befolkningen tidligere, og vi vet foreløpig ikke nok om datakvaliteten. Det antas at tallene påvirkes av legenes diagnostiseringspraksis. 

29. Hjerte- og karsykdom, behandlet i sykehus

Antall pasienter innlagt (dag- og døgnopphold) med hjerte- og karsykdom i somatiske sykehus per 1000 innbyggere per år, 2014, standardisert for alder.

Datakilde: Norsk pasientregister, Helsedirektoratet.

Kommentar: Statistikken omfatter ICD-10 kodene I00-I99. ICD står for International Classification of Diseases og er WHOs system for å klassifisere sykdommer. ICD-10 er 10. versjon. Når ICD følges, kan ulike land sammenlikne forekomst av ulike sykdommer. Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn om viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand i kommunene. Sykehusinnleggelser kan gi innsikt i problematikken rundt utbredelse av både sykdom og bakenforliggende risikofaktorer, og kan bidra med verdifull informasjon for å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Mer informasjon:

30. Type 2-diabetes, legemiddelbrukere

Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes utlevert på resept til personer 30-74 år per 1000 innbyggere i 2014, standardisert for alder. Brukere defineres som personer som har hentet ut minst én resept i kalenderåret. Statistikken omfatter brukere av blodglukosesenkende midler, med unntak av insuliner (legemiddelkode ATC-kode A10B).

Om legemiddelbruk er en god indikator på sykdomsforekomst må vurderes i lys av lokal kunnskap om behandlingsmetoder og diagnostisering.

Datakilde: Reseptregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Kommentar: Denne indikatoren er ment å gi informasjon om type 2-diabetes i befolkningen. Kosthold, mosjon og vektreduksjon kan for noen normalisere blodsukkeret og holde sykdommen under kontroll. Andre trenger medikamenter for å få ned blodsukkeret. Derfor kan bruk av midler til behandling av type 2-diabetes kun brukes som en indikator på forekomst av type 2-diabetes i befolkningen. Fordi type-2 diabetes er sjelden blant barn og unge voksne har vi valgt ut aldersgruppen 30-74 år. Dersom en bruker henter ut flere resepter på samme legemiddel telles vedkommende som bruker bare en gang.

Forekomsten av type 2-diabetes er usikker og behandling av sykdommen varierer.

Mer informasjon:

  • Norgeshelsa statistikkbank- finn også data på brukere av insuliner og analoger (legemiddelkode ATC-kode A10A), som hovedsakelig brukes av pasienter med type1-diabetes. Med årene kan insulinproduksjonen reduseres hos personer med type 2-diabetes, og det kan bli nødvendig med insulinsprøyter på samme måte som ved type 1-diabetes. I gruppen som bruker insulin, vil det derfor både være personer med type 1- og type 2-diabetes.

31. Tykk- og endetarmskreft, nye tilfeller

Antall nye tilfeller av tykk- og endetarmskreft per 100 000 innbyggere i 2013, standardisert for alder.

Datakilde: Kreftregisteret

Kommentar: Indikatoren omfatter tykk- og endetarmskreft (ICD-10: C18-20). ICD står for International Classification of Diseases og er WHOs system for å klassifisere sykdommer. ICD-10 er 10. versjon. Når ICD følges, kan ulike land sammenlikne forekomst av ulike sykdommer.

Mer informasjon:

32. Bruk av antibiotika, 0-4 år

Andelen av befolkningen som har fått utlevert antibiotika på resept i aldersgruppen 0-14 år per 1000 i 2014. Statistikken omfatter de som har hentet ut minst én resept på antibiotika til systemisk bruk i kalenderåret (legemiddelkode ATC-kode J01).

Datakilde: Reseptregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Les mer Om antibiotikaresistens

Gå til koblet material

Figur til indikator 33 Antibiotikabruk aldersgruppa 0-4 år:  I fylket med lavest antibiotikabruk har under 150 av 1000 i aldersgruppa 0-4 år fått antibiotika i 2014. I fylket som bruker mest, er andelen over 300 av 1000. 

33. Friske tenner, 5-åringer

Andel 5-åringer som aldri har hatt hull eller mistet tann på grunn av karies (Decayed/Missing/Filled Teeth score, dmft = 0) i 2014. Andelen oppgis i prosent av undersøkte i aldersgruppen.

Det har vært en betydelig bedring i tannhelsen de siste 30 årene. God tannhelse er viktig for den generelle helsen, for velvære og livskvalitet. I tillegg kan tannhelsen i befolkningen si noe om kosthold, munnhygiene og levevaner generelt. Uheldige kostholdsvaner, som høyt sukkerinntak, kan utgjøre en trussel mot bedringen i tannhelsen til barn og unge. Samtidig er det et potensial for forebygging, og informasjon om tannhelse kan derfor være nyttig kunnskap i det lokale folkehelsearbeidet.

I vurderingen av indikatoren bør det tas hensyn til andelen undersøkte i aldersgruppen, se Norgeshelsa statistikkbank.

Datakilde: Statistisk sentralbyrå (KOSTRA).

 34. HPV-vaksinedekning, 16-åringer

Andel 16-åringe jenter som er fullvaksinert mot HPV (vaksine mot livmorhalskreft) i prosent av alle 16-åringe jenter i 2014.

Datakilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt (SYSVAK)

Gå til koblet material

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur til indikator 34 HPV-vaksine: Andelen jenter som er fullvaksinerte mot humant papillomavirus (HPV) ved 16 års alder, i prosent av alle jenter i aldersgruppen 16 år. Alle fylker samt hele landet øverst. HPV-vaksine gis bare til jenter. Diagrammet viser at over 70 prosent av jentene i alle fylker har fått alle tre vaksinedoser og er fullvaksinerte.